Denne uken får fotballfans servert to saftige semifinaler i mesterligaen.
- I dag: Real Madrid vs. Chelsea.
- I morgen: Manchester City vs. Paris Saint-Germain.
Disse fire lagene har mye til felles: De er store klubber med mange fans, høye inntekter og en galakse av superstjerner.
Men på eiersiden skiller én av dem seg ut: Real Madrid.
Og det forklarer hvorfor Florentino Pérez, klubbens president og en av fotballens mektigste menn, vil stable den forhatte superligaen på beina.
Verdens vakreste turnering
For om du ikke visste det, mener tre klubber fortsatt at superligaen er en god idé.
Selv om ni av de 12 klubbene som ble med på prosjektet, har trukket seg ut, holder tre menn fast på idéen: Joan Laporta (president i Barcelona), Andrea Agnelli (president i Juventus) og Pérez.
– En superliga er helt nødvendig, sier Laporta.
– Det ville vært verdens vakreste turnering, sier Agnelli.
– Vi prøver bare å redde fotballen, sier Pérez.
Det er mange gode grunner til at superligaen, som ble annonsert for ni dager siden, kollapset etter 48 timer under et hav av kritikk fra fans, presse, spillere, trenere og politikere.
Den hadde gjort de store rikere og de små fattigere. I turneringen hadde 15 av de 20 lagene fått «faste plasser» og dermed tilgang til enorme inntekter, som ville ødelagt de nasjonale ligaene.
I praksis hadde resten av fotballeuropa blitt utestengt fra det beste selskap. Alle hadde blitt fattigere, utenom de som allerede tjener mest.
De 12 klubbene fortjente å feile – og vel så det.
Så hvordan i alle dager kan Pérez fortsatt si at superligaen vil «redde» fotballen?
Matematikk med Pérez
Kort sagt: Han kan ikke det. De 12 eierne har hevdet at superligaen ville styrke sporten som helhet, uten å si hvordan.
I tre intervjuer Pérez ga forrige uke, ble det klart at han slett ikke prøver å redde fotballen.
Han prøver å redde Real Madrid.
Mange av argumentene hans er sjokkerende svake. Pérez påstår at de seks største klubbene i England taper penger, mens de andre 14 tjener penger. Det samme, sier han, skjer med de tre største klubbene i Spania.
Dette ignorerer det faktum at de største klubbene har brukt for mye penger, blant dem Real Madrid. Det er fortsatt de som tjener mest.
Så enkelt er det faktisk.
Ofte har det virket som Pérez lever på en annen planet.
Men grunnen til at han likevel prøver seg, er lett å forstå. Det er ikke bra for Real Madrid å bruke mindre penger, for hele klubbens identitet er bygget på å skrive ut de største sjekkene.
Pérez er vant til en verden hvor Real Madrid er den rikeste gutten i klassen.
Og nå er den verdenen i ferd med å endre seg.
Kampen mot oljestatene
Før årtusenskiftet var lag som Real Madrid, Barcelona og Manchester United best. Siden klubbene fikk sine inntekter fra billetter, draktsalg og TV-avtaler, var det ofte de med flest fans som var rikest.
Slik skapte Pérez galácticos-laget i Real Madrid tidlig på 2000-tallet, med Ronaldo, Luís Figo, Zinédine Zidane og David Beckham.
Mye av grunnen til at Real Madrid har vunnet mesterligaen 13 ganger, seks mer enn noen andre, er at de har brukt mest penger på de beste spillerne.
Men nå har nye eiere kommet på banen. Og det er her vi kommer tilbake til semifinalene.
Blant de fire lagene er kun Real Madrid eid av sine medlemmer. De stemmer på en ny president hvert fjerde år. Det finnes ingen rik onkel som kan pumpe inn penger.
Hva med resten? Chelsea eies av Roman Abramovitsj, som ble rik på olje etter at Sovjetunionen kollapset. Manchester City eies i praksis av kongefamilien i Abu Dhabi, i De forente arabiske emirater. PSG eies i praksis av Qatar.
Med andre ord konkurrerer Pérez mot en søkkrik russer og to oljestater.
Hvordan skal han vinne mot slike makter?
Kan takke seg selv
En faktor som hjelper ham, er UEFAs «financial fair play». Dette regelverket gjør at klubbene kun kan bruke litt mer penger på spillere og lønninger enn det de tjener selv.
Altså kan ikke City eller PSG bare hente penger direkte fra oljefondene.
Faktisk betyr FFP at Real Madrid kan bruke mer penger enn disse to lagene. I 2019/20-sesongen var det Real Madrid og Barcelona som tjente mest av alle fotballklubber i verden.
Så hva er det da Pérez klager på?
Pérez kan si at City og PSG kan bruke så mye de vil på infrastruktur som treningsanlegg og stadion – ting som faller utenom FFP-reglene. Real Madrid er selv i ferd med å renovere sin egen hjemmebane for 5,5 milliarder kroner.
Uten dette lånet hadde de hatt mer penger til å bruke på spillerkjøp og lønninger.
Pérez kan klage på at det europeiske fotballforbundet (Uefa) i fjor ikke maktet å straffe City for det de mente var brudd på FFP-reglene. City anket til idrettens voldgiftsdom (CAS) og vant.
Hva er poenget med disse reglene om de ikke opprettholdes?
Pérez kan sutre over at pandemien rammer de største mest: Real Madrid har et stadion som tar mer enn 80 000 tilskuere og de har tapt flere hundre millioner kroner på å spille bak lukkede dører.
Dette er også sant. Pandemien har gjort enorm skade for Pérez.
Men i bunn og grunn har han seg selv å takke.
Stor gjeld
Det er tross alt han som driver Real Madrid. Det er han som har brukt én milliard kroner på floppen Eden Hazard og gitt skadeskutte Gareth Bale en lønn på nærmere 7 millioner kroner i uken.
Det er han som har bestemt seg for å bruke mer enn 5 milliarder kroner på å oppgradere stadion.
Sannheten er at både City og Chelsea drives bedre enn det de to spanske gigantene gjør.
Spesielt Barça har blitt kjørt i grøfta. De har en gjeld på 11 milliarder kroner, en svimlende sum selv for en fotballklubb.
Pérez sliter ikke like mye, men han har ikke råd til stjernene som fansen krever i sommer, da spesielt Kylian Mbappé og Erling Braut Haaland.
Det er ikke rart at Pérez og Laporta vil ha en superliga. De trenger den sårt.
En slik liga ville gjort «alle» rike og jevnet ut de økonomiske ujevnhetene på eiersiden. Pérez har bemerket at City og Chelsea var de to første klubbene som trakk seg fra prosjektet. PSG? De ble aldri med.
Men nå er superligaen død, og Pérez trenger en annen løsning. I 20 år har han fått de spillerne han har pekt på. Han har vunnet titlene. Nå ønsker han et finere stadion og nye stjerner i sommer.
Han har allerede prøvd å ofre resten av fotballen for å få råd til alt dette.
Kanskje er det på tide for ham å gi slipp på noe selv.