Vil Arsenals nye prosjekt fungere?

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre når en trener gir seg etter mer enn 20 år i klubben. Manchester United ga bare jobben til David Moyes – en enorm tabbe.

Nå er det Arsenals tur til å prøve å erstatte en legende.

Som Sir Alex Ferguson hadde Arsène Wenger full autoritet i klubben. Franskmannen, som ga seg i mai etter 22 år i Nord-London, bestemte alt fra overganger til designet på stadion. Én god nyhet for Arsenal er at deres nye trener, Unai Emery, er bedre enn Moyes.

En annen er at resultatene har vært så dårlige at det nesten bare kan gå oppover.

En tredje er at Arsenal allerede har planlagt for livet uten Wenger.

Politisk spill

For mens United i praksis ga Moyes diktatorrollen som Ferguson hadde hatt, har Arsenal omstrukturert klubben slik at ansvaret fordeles på flere aktører. Regissøren av revolusjonen er Ivan Gazidis, Arsenals daglige leder, som ble ansatt sent i 2008.

Gazidis har imidlertid måttet spille et politisk spill med Wenger for å få det til.

For fordeling av makt svekket naturligvis Wengers autoritet. Så når Gazidis ønsket endringer, protesterte Wenger. Da Gazidis foreslo å ansette en fotballdirektør, skriver The Guardian, ga Wenger i stedet mer ansvar til rekrutteringssjefen Dick Law, en av hans mange gamle venner i klubben. Wenger hevdet til å med at han ikke visste hva «fotballdirektør» betydde.

– Så lenge jeg er manager her, vil jeg være ansvarlig for alt det sportslige, sa Wenger.

I 2012 kjøpte Gazidis analyseselskapet StatDNA. Noen år senere gjorde Wenger narr av bruken av statistikk og datamaskiner i fotball.

Wenger kunne sette foten ned slik fordi han hadde enorm tillit hos klubbens eier, Stan Kroenke. Men mot slutten av 2015/16-sesongen sa Gazidis offentlig at Arsenal trengte forandringer. To år senere hadde han fått det som han ville.

Raúl og Mislintat

Spesielt de siste 10 månedene har Gazidis snudd klubben på hodet. Innen Wenger sa adjø i mai, hadde han allerede fått de viktigste støttespillerne på plass.

Den første kom i november 2017, da Arsenal bekreftet ansettelsen av Sven Mislintat som sjef for rekruttering. Mislintat kom rett fra Borussia Dortmund, hvor han hadde hentet mange av røverkjøpene som hjalp laget til Bundesliga-titler i 2011 og 2012 under Jürgen Klopp.

Mislintats første kupp for tyskerne var Shinji Kagawa, en playmaker i toppklasse hentet fra japansk andredivisjon for tre millioner kroner. Senere henter Dortmund spillere som Pierre-Emerick Aubameyang, Henrikh Mkhitaryan og Ousmane Dembélé.

Gazidis var ikke ferdig. Så fort Mislintat var på plass, kom Raúl Sanllehí.

Nye takter

Sanllehí har fått tittelen «Head of Football Relations», men er i praksis Arsenals fotballdirektør. Det er han som forhandler om overgangssummer og lønninger.

Som Mislintat har han en sterk CV. Sanllehí jobbet i Nike før han dro til Barcelona i 2003, da Joan Laporta ble president. Med sitt kontaktnettverk i Sør-Amerika ble Sanllehí gjort til fotballdirektør i 2008, med ansvar for forhandlinger. Mens presidenter og trenere kom og gikk, fortsatte Sanllehí å hente inn stjerne etter stjerne.

Sanllehí beholdt til slutt jobben i ni år, en uvanlig lang periode i en klubb som Barça.

Med Sanllehí og Mislintat i full sving begynte Arsenal å operere annerledes. I overgangsvinduet i januar hentet de to spillere med fortid i Dortmund: Mkhitaryan (i byttehandel med Alexis Sánchez) og Aubameyang (for 600 millioner kroner).

Nå i sommer, med Wenger ute, har Arsenal endret kurs totalt.

Det motsatte av Wenger

De fleste signeringene hadde aldri funnet sted under det gamle regimet. Wenger elsket unge spillere med fart og teknikk. Arsenal har kjøpt mer rutinerte spillere med defensive kvaliteter.

Et eksempel er stopperen Sokratis Papastathopoulos, nok en spiller fra Dortmund, som kostet 150 millioner kroner. Grekeren er 30 år. Wenger kunne kanskje kjøpt keeperen Bernd Leno fra Leverkusen for 230 millioner kroner, men han hadde neppe latt seg lokke av Stephan Lichtsteiner.

Den sveitsisk høyrebacken er 34 år.

Til gjengjeld har Arsenal slått kloa i Lucas Torreira, 22-åringen som kostet 285 millioner fra Sampdoria. Men midtbanespilleren er en aggressiv ballvinner; altså akkurat den typen eksperter og journalister alltid mente Wenger burde kjøpe, men som aldri ble kjøpt.

Det kan nesten virke som om Arsenal nå gjør det stikk motsatte av det Wenger ville ha gjort. Men så har det også mye å gjøre med Emery.

Emery Kino

For spanjolen er ikke som Wenger. Mens Emery liker kjapt angrepsspill langs kantene, krever han også disiplin og styrke i laget. Der hvor Wenger stolte mye på sine spillere, gir Emery detaljerte instrukser, ofte i form av videoanalyser.

Tidligere spillere har skrønet om hvor lange Emerys videoer er. Den tidligere Valencia-vingen Joaquín sa en gang at han pleide å gå tom for popcorn.

Arsenals spillere har merket at treningene har endret seg drastisk.

– Wenger ga spillerne mer frihet. Emery er mer taktisk. Vi kommer til å være mer organiserte på banen, sier høyrebacken Héctor Bellerín.

Det kan bare være positivt for et lag som har sluppet inn 95 ligamål de siste to årene. Selv om Emery slet i Paris Saint-Germain, briljerte han i Valencia, hvor han sikret tre strake tredjeplasser i La Liga; og i Sevilla, som han førte til Europaliga-tittelen tre år på rad.

Både Valencia og Sevilla ligger i kategorien like bak favorittene, litt som Arsenal. Slik sett virker Emery som en passende ansettelse.

Fravær i forsvaret

Så gjenstår det å se hvor mye tid prosjektet trenger. Lagets angrep holder høy klasse, med Aubameyang som potensiell spydspiss foran de slepne playmakerne Mkhitaryan og Mesut Özil.

Forsvaret er det verre med. Stopperen Laurent Koscielny er langtidsskadet, venstrebacken Sead Kolasinac er ute i rundt 10 uker og Bellerín er ute av form. I sesongoppkjøringen minnet lagets defensive struktur til tider om de verste stundene under Wenger.

Dermed blir forsvaret Emerys største utfordring på kort sikt. Topp fire vil være en suksess denne sesongen.

Om alt går galt, kan fansen i det minste trøste seg med at klubben endelig prøver noe nytt.