– Jo, det er klart det er en stor risiko. Men jeg er «high risk, high reward». Jeg gidder ikke å føle at jeg kunne gjort noe annerledes. Da ryker heller hele karrieren.
Det nærmer seg sesongstart når 29-åringen fra Geilo snakker med NRK på høydesamling i Lavazè. Sommeren har vært svært bra, uten sykdom og med sterke rulleskiresultater. Men sånn har det også vært tidligere, og likevel har Christiansen havnet bak når det skal gjøres opp om de beste plasseringene – spesielt etter jul.
Forrige sesong ble det seks fjerdeplasser, og han fikk kun gå én individuell distanse i VM. Det endte med en 16.-plass. På sammenlagtlista i verdenscupen, hadde han fire nordmenn foran seg.
Christiansen skjønte at han måtte ta større grep for å nærme seg en av de fire OL-plassene Norge har på hver distanse i Beijing.
– Ble seig i ræva
Han begynte å løpe. Et råd han egentlig hadde fått fra treneren året før.
– I fjor spesialiserte jeg meg veldig, skøyta mye, kombinerte mye og gjorde mye skiskyting, i håp om å bli ekstra god på det. Det funka ikke. Jeg ble litt seig i ræva rett og slett, det var litt tungt og jeg følte meg aldri lett og rå, forteller Christiansen.
– Så jeg kjøpte meg Vaporfly-sko og har løpt og løpt og løpt, og tidene på 3000 meter, 10.000 meter og diverse motbakke-testløp har bare gått ned og ned, så jeg har i hvert fall klart å bli bedre på det vi hadde tenkt, fortsetter han.
Skiskytteren anslår at han har doblet antall løpetimer, fra rundt 15 til 30 i måneden. For ikke så lenge siden løp han 10 kilometer på 32 minutter. På 3000 meter var han kun noen få sekunder bak lagets sterkeste løper, Tarjei Bø.
– Vi er i to forskjellige vektklasser, jeg vinner min. Det er ikke mange som like tunge som Vetle som springer så fort som han gjør. Han hadde tatt OL-gull om det var vektklasser i friidrett, roser Bø lagkameraten.
Småskader
Men løping er også belastende, selv om Christiansen stort sett holder seg i motbakke og i kontrollerte treningsforhold.
– Det har jo satt sine spor. Jeg har en betennelse i akillesen nå, og jeg hadde ganske vondt i kneet tidligere i sommer. Når mine bein skal motta støt fra en 90 kilo tung kropp så er det hardt og jeg har jo merket det. Men jeg har følt at det har gått relativt bra også, kroppslig sett, sier Christiansen.
Og som sagt, har han uansett vært villig til å ta risikoen.
– Jeg vil heller gi det et skikkelig forsøk og ikke klare det i det hele tatt, enn å gjøre ting litt halvveis og komme halvveis på veien til verdenstoppen. Da sitter jeg heller der etter endt karriere og tenker at jeg ga alt jeg hadde.
– Rappere i muskulaturen
Trener Egil Kristiansen mener han har sett fremgang hos eleven, og kaller prosjektet han har pushet igjennom så langt vellykket.
– Man blir litt rappere i muskulaturen ved å springe og litt seigere og tyngre når man skøyter og sykler mye, poengterer han.
– Hvor stor tro har du på at han holder igjennom vinteren denne sesongen?
– Jeg har stor tro på det. Vetle har vært god før, men kanskje mislyktes litt når det virkelig gjelder, så jeg håper og tror det virkelig skal lykkes nå når det virkelig gjelder til vinteren, svarer Kristiansen.
Og fjerdeplasser har skiskytterprofilen uansett nok av.
– Jeg kan love deg at jeg er desperat. Det er ikke der jeg har lyst til å være. Jeg har lyst til å kjempe om topp-plasseringer hele veien, men jeg føler likevel at jeg har roen rundt det, understreker Christiansen.
I sesongens første renn endte han på sjetteplass, slått med 16,5 sekunder av Sivert Bakken, som gikk raskest av samtlige.
Tross fem nordmenn foran seg på resultatlista, ser Christiansen positivt på egen form i forhold til i fjor.
– «Snerten» i beina var veldig bra. Til tross for resultatet er jeg fornøyd med måten jeg løste løpet på. Det var kanskje ikke mine favorittforhold i den siste bakken der jeg måtte dra meg gjennom 30 centimeter sukkersnø. Det er ikke det jeg trives best med, sa han til NRK etter lørdagens sprint.