Verdens villeste aketur

For det er først og fremst det som er utfordringen – å tørre.

Tørre å ta fart, slenge seg på magen og la det stå til. Jeg skal innrømme jeg var livredd - pissredd til og med - da jeg satte fart på kjelken.

– Dette er galskap, tenkte jeg.

Men alt må prøves.

Ekstrem fartsfølelse

Det som gjør skeleton så ellevilt, er at kjelken er såpass lav. Når du ligger på brettet, er du bare noen få centimetre over bakken.

Det gir grunnlag for en helt ekstrem fartsfølelse.

Isen raser mot deg, svingene kommer så fort at du ikke rekker å hente deg inn mellom hver gang G-kreftene raser gjennom kroppen. Og alt dette opplever du på første rad - med hodet først. De beste kommer opp i 130 km/t. Jeg bikket akkurat 100.

Skummelt? Selvfølgelig. Gøy? Herregud, så gøy!

Og selv om det ser utrolig farlig ut, er det faktisk ikke så farlig som man kanskje skulle trodd.

Ikke farlig

Skulle man falle av kjelken (noe som svært sjelden skjer) vil man bare fortsette nedover traséen skliende på magen. Det er ingenting å treffe, løypa styrer deg dit du skal. Det verste som kan skje er en og annen trøkk i skulderen eller albuen (som jeg fikk kjenne på).

Barn helt ned i 7-8 års-alderen får prøve skeleton på Lillehammer. Som tidligere nevnt - utfordringen er først og fremst å tørre.

De andre kjelkeidrettene, bob og aking, er langt farligere. Der har man høyere tyngdepunkt, høyere fart, og risikoen for å faktisk feie ut av banen er til stede.

Lyst på mer sug i magen? Her er hele løpet mitt fra start til mål - filmet fra kjelke-perspektiv: