Da samfunnet åpnet opp igjen måtte nasjonalheltene kjempe for å overleve

– Vi kjemper for at sporten skal overleve. Det vet vi. Og vi vet hvor viktig det er. Men jeg er fortsatt optimistisk når det gjelder fremtiden, sier administrerende direktør i New Zealand Rugby, Mark Robinson, til nettavisen Stuff.

Robinson har ikke fått noen enkel jobb som leder av New Zealands desidert mest populære idrettsutøvere. Robinson tok over som sjef januar 2020.

To måneder senere gikk korona-alarmen i det meste av verden, og allerede 30. april kunne styreleder Brent Impey fortelle media at det økonomiske tapet for 2020 ville bli enormt.

Da øynasjonen åpnet samfunnet igjen etter en tøff nedstengning av landet, var klubben nede i knestående.

Koronapandemien hadde påført landslaget et tap på 246 millioner kroner. NZ Herald skriver at halvparten av landslagets egenkapital er brukt opp.

– Det er veldig utfordrende, sier Robinson om den økonomiske situasjonen.

New Zealands nasjonalidrett

For å forstå hvor viktig dette er for folk på New Zealand, kan vi sammenligne litt med oss selv.

Rugby er minst like stort hos newzealenderne som langrenn er i Norge, og «All Blacks» er like mye idrettsstjerner der som Petter Northug i sin tid var for norske vintersportsinteresserte.

Og om du ikke kjenner så godt til rugby, har du kanskje sett bilder av det dansende laget.

«All Blacks», som de kalles på grunn av fargen på draktene, er nemlig blitt kjente for sin helt spesielle haka før hver kamp.

Haka er navnet på en seremoniell dans i kulturen til maorifolket, urbefolkningen på New Zealand. Det har etter hvert blitt en tradisjon at spillerne utfører denne dansen før hver kamp.

Både det karakteristiske ritualet og den sportslige suksessen har gjort «All Blacks» til en av de mest verdifulle merkevarene i internasjonal rugby.

Det vet rugbyforbundet, som ser etter partnere som kan investere i laget. Forbundet skal være i forhandlinger med det amerikanske investeringsselskapet Silver Lake. Spørsmålet er hva selskapet krever i retur.

– Vi må overleve, kommenterer Robinson.

Les også: Muskler, blod og milliardsuksess – men uinteressant i Norge

Går utover motivasjonen

Krisen i rugby er imidlertid ikke begrenset til New Zealand.

Til og med i lille Norge spilles det rugby. Norges Rugbyforbund er tilknyttet et annet forbund enn for eksempel New Zealand, men det finnes en egen rugbyserie og Norge har også et landslag som merker koronapandemien.

Landslagsspiller Marius Sætre Holst er en av ytterst få norske spillere som har fått prøve seg i en utenlandsk klubb. Fra 2018 til 2019 spilte han for Saddleworth Rangers, en klubb på nivå tre i engelsk rugby.

Men etter hjemkomsten til Norge har han knapt spilt rugby.

Hans siste kamp ble en landskamp mot Polen 19. oktober 2019. Verken serie eller landslag har hatt noen form for aktivitet på herresiden siden koronapandemien kom til Norge. På kvinnesiden har det vært landslagsssamliger denne høsten i flere byer i Norge.

– Motivasjonen til å fortsette blir dårligere, sier spilleren, som forsøker å holde motet og formen oppe ved egentrening.

– Jeg prøver å trene hver dag. Men det er vanskelig, innrømmer han.

Oppkjøpsfond kjøper seg inn i rugby

Vanskelig er det også i engelsk og australsk rugby.

Avisen The Guardian beregnet tidligere i år at den populære sporten lå an til tap på nesten 550 millioner kroner i hvert av disse landene som følge av koronakrisen.

Redningen, i hvert fall på kort sikt, har vært at rugbyidretten kjøpes opp av investeringsselskaper og oppkjøpsfond.

CVC Capital Partners, et av verdens største selskaper innen nettopp oppkjøpsfond, har allerede kjøpt seg inn i ligaen Premiership Rugby, den øverste divisjonen for rugby i England.

Det samme har selskapet gjort når det gjelder Pro14-turneringen, som er en internasjonal liga for rugby med lag fra Irland, Italia, Skottland, Wales og Sør-Afrika.

Selskapet er også i samtaler om å investere i Six Nations-turneringen, en årlig internasjonal turnering mellom England, Frankrike, Irland, Italia, Skottland og Wales.

Leder kritiserer samarbeid

Ikke alle er like glad for denne utviklingen.

Lederen i det internasjonale rugbyforbundet (World Rugby), Bill Beaumont, mener et av de største problemene til internasjonal rugby er mangelen på samarbeid mellom de ulike ligaene og turneringene.

Beaumont er blant annet kritisk til at Six Nations-turneringen ikke vil støtte World Rugbys forslag om en ny turnering med deltagerlag fra hele verden.

En slik turnering kunne ifølge forbundet ha gitt 6,7 milliarder euro i inntekter over 12 år. Six Nations henvendte seg i stedet til investeringsselskapet CVC, som ønsker å kjøpe seg inn i turneringen.

Det er likevel håp for den rugby-frelste nasjonen New Zealand. Nylig kunne man igjen spille nasjonalidretten der etter syv måneders korona-opphold.

Landskampen mellom New Zealand og Australia samlet over 30.000 fans på Wellington Stadium 11. oktober, og selv om bilder av maskefrie tilskuere fikk en del kritikk fra land utenfor New Zealand, ble det et etterlengtet gjensyn med det populære landslaget.

Hjemme i Norge er håpet til Marius Sætre Holst at serien og landslaget kan komme i gang igjen i løpet av mars neste år.

– Jeg er innforstått med at det ikke blir noen kamper før jul, sier han.