Var TV-reporter i VM for fire år siden – et ran gjorde at Korte nå er VM-håp

– Det er en lang historie.

Det er vel på sin plass at intervjuet med Annimari Korte starter på denne måten. For historien handler om en utøver som aldri ble skadefri, som pådro seg en sykdom som gjorde henne sengeliggende i lang tid, og som jobbet som sportsjournalist da hun forsøkte seg på comeback.

Et comeback hun mener er blitt så vellykket fordi hun ble ranet på gata.

– Jeg ville aldri trodd jeg skulle være profesjonell idrettsutøver for bare tre år siden. Hvis noen hadde sagt det ville jeg trodd de var gale, forteller hun til NRK.

• Se 100 meter hekk kvinner på NRK kl. 16.15 lørdag, og 18.02 søndag. Annimari Korte tok seg videre til søndagens semifinale.

Sykdomsmareritt

Allerede da hun startet med idretten sin som 14-åring kunne man ane at veien til toppen ville bli vanskelig. Rygg-, kne- og hamstringskader på rekke og rad gjorde at hun var mer på ulike legekontor enn på friidrettsbanen i tenårene.

Selv om hun flyttet til USA for å studere journalistikk, ga hun ikke opp idrettsdrømmen. I hvert fall ikke før et flere år langt sykdomsmareritt begynte.

– Jeg prøvde å løpe i 2012, men det var alltid mye skader og jeg var allerede syk. Jeg måtte slutte, sier Korte.

Så i stedet jobbet hun som sportsjournalist, og dekket blant annet friidrett både for finske medier og i Portugal, hvor hun bodde i en periode for å oppleve noe annet.

– Da jeg måtte gi opp sporten som utøver, ville jeg finne en måte å være en del av den på, og det var en enkel inngang. Jeg liker å møte folk og liker å reise. Det er noe av det beste med jobben. Jeg likte å fortelle positive historier og skrev mye features, og da tenkte jeg at jeg en dag ville skrive min egen historie, innrømmer finnen.

Var journalist i forrige VM

Hun visste ennå ikke hva slags historie det skulle bli.

Korte trodde sykdomstegnene kom fordi hun hadde lange arbeidsdager, men etter å ha dekket VM i Beijing i 2015 ble hun dårligere.

– Jeg var så syk at jeg ikke kunne gå opp en trapp. Det tok så mye energi bare å spise. Det var så smertefullt og jeg gikk på masse smertestillende. Jeg lå bare i sengen og gråt hver dag, og håpet jeg en dag ville bli frisk. Jeg trodde ikke det ville bli bedre. Det var en fryktelig vanskelig tid hvor jeg nesten mistet håpet om å kunne leve, forklarer 31-åringen nå.

Hun ble til slutt diagnostisert med eosinofil øsofagitt, en allergisk betennelse i spiserøret. En sykdom hun også lever med i dag, men så lenge hun er forsiktig når hun spiser og holder seg til mat hun vet hun tåler, så holder Korte smertene i sjakk.

Tilfeldig comeback

Korte kom seg tilbake i jobben som frilansjournalist, og flyttet videre til Spania for å prøve lykken der. Hun forklarer at hun bare var glad for å være frisk igjen, og det var egentlig ikke i tankene hennes å drive med idrett lenger.

Men i februar i 2017 ble hun med en venn på trening for moro skyld. Raskt ble hun plukket opp av en treningsgruppe, og den tidligere utøveren merket raskt fremgang.

– Det kom mye enklere for meg nå, siden jeg ikke var syk på noe vis. Om jeg trener i ett år kan jeg klare å komme meg til EM, tenkte jeg.

Korte kom seg til EM i Berlin, men heller ikke veien dit var problemfri.

Sluttet i jobben etter ran

På vei hjem fra en restaurant i januar i fjor sier Korte at to menn nappet veska hennes, noe som skal ha ført til panikkangst og skulderplager. Det gjorde at det også ble vanskelig for henne å jobbe.

– Nå er jeg faktisk glad for det. Hadde jeg ikke blitt ranet den tredje gangen så hadde jeg ikke sluttet i jobben og begynt å løpe igjen. Så det kan komme noe positivt ut av alt. Hadde ikke det skjedd, så hadde jeg ikke vært her i dag, sier Korte til NRK.

For denne sesongen har det meste gått som planlagt, og tidene er stadig blitt bedre. I juni viste klokka endelig under 13 sekunder. 12.92 var også under VM-kravet. Måneden etter satte hun finsk rekord med 12,72, som også gir OL-deltakelse.

– Da ventet jeg jo egentlig på at noe dårlig skulle skje, og trodde ikke jeg kunne vinne, for det kan liksom ikke gå perfekt for meg. Det er litt tøft mentalt, for er jeg jo mye bedre til å håndtere dårlige ting.

– Hvordan er denne fremgangen mulig på såpass kort tid?

– Da jeg var yngre var jeg alltid syk og skadet, så jeg fikk aldri sett hva som var potensialet mitt. I fjor trente jeg bare noen uker før jeg klarte EM-kravet, så med ett års trening uten skader var jeg sikker på at jeg kunne løpe raskere, svarer hun.

– Jeg gjør alt jeg kan for å bli bedre. Jeg trener, holder meg hjemme sammen med hundene mine, går aldri ut. Jeg trener to ganger hver dag bortsett fra søndager, og gjør alt for å restituere riktig i mellomtiden.

Får kritikk

Plutselig er Korte altså et av Finlands VM-håp i Doha. Som 31-åring.

– Jeg var mye mer motivert nå, for det har vært så mange som har sagt jeg aldri kan løpe igjen. Så nå når jeg kan det, klarer jeg virkelig å ha det gøy og legge alt i det.

Man kan høre at hun smiler på andre siden av telefonrøret. Men hun har også møtt motstand i hjemlandet sitt. Korte er nemlig frittalende, og har blitt sitert på blant annet at de i Finland frykter hard trening. Hun har dessuten fått kritikk for å legge ut en rekke lettkleddbilder av seg selv i sosiale medier, der hun forteller åpenlyst om hvordan har gått ned 15 kilo siden hun var syk og hva hun spiser, og ikke spiser. Hun deler generelt det meste fra sitt eget liv.

– Mange spør hvorfor jeg deler så mye, men jeg tenker at hvis jeg kan hjelpe noen så er det verdt å dele alt. Da jeg postet et bilde av meg selv da jeg var 15 kilo tyngre handlet det om å vise hvor mye jeg har jobbet. Det er realiteten og kanskje det kan motivere noen, sier Korte.

– Jeg får daglig tilbakemeldinger, mest fra kvinner, som sier jeg har inspirert dem og gitt dem håp for å bli friske eller nå mål. Det er noe av det beste akkurat nå, og det gir meg så mye motivasjon å gi andre mennesker håp og tro, legger hun til.

– Du var sportsjournalist, hvordan er det å være på den andre siden?

– Det har vært interessant. Det var enklere å være journalist og jeg er ikke vant til å være på andre siden.

Trener med doping-historie

I dag bor hun i spanske Valencia, og trener med Rafa Blanquer. At han tidligere har trent utøvere som er utestengt for doping har heller ikke gått ubemerket hen i Finland.

– Det er rart for meg å få spørsmål om det, for han har trent hundrevis av utøvere. Alle i Spania setter pris på hvor god han er som trener, og selv folk som ikke er sportsinteressert vet hva han har oppnådd, påpeker hun.

– Med en gang jeg begynte å trene med ham spurte han om hva jeg tok og ville ha en oversikt, og han er kjempestreng og passer på hva man får i seg. At det ikke er noe galt med det eller feil. Han er litt traumatisert av hva som skjedde med en av utøverne hans, som ikke hørte på ham, fortsetter Korte.

Hun har lært mye på veien til å bli profesjonell idrettsutøver, med en drøm om å nå en OL-finale i Tokyo neste sommer.

– Jeg tror jeg var 20 år første gang noen fortalte meg at jeg aldri ville kunne løpe igjen. Det har alltid trigget meg. Jeg ville ikke høre på at jeg ikke ville bli frisk heller. Hver gang noen sier jeg ikke kan gjøre noe, tenker jeg at jo, det kan jeg og det vil jeg.