Var Bjarne den aller første til å skøyte?

Norske Bjarne Nilssen kan ha tatt historiens første skøytetak – 80 år før friteknikk ble allemannseie.

Bjarne Nilssen

HEDRET: Her har tilskuerne samlet seg rundt Bjarne Nilssen, som vant det tyske mesterskapet i Feldberg i 1900.

Foto: Wilhelm Paulche

«Mormor fortalte oss stolt om sin fars skiteknikk. En teknikk som tok han så mye raskere gjennom løypa enn forventet».

Det er Carl Fredrik Normann fra Tønsberg som forteller historien. En historie fra året 1900.

Datoen er 2. februar. Det aller første tyske mesterskapet på ski ble arrangert denne dagen ved Feldberg i Schwarzwald, Tyskland.

Og det var en nordmann som gikk inn i historien denne dagen. Han gikk først, og kanskje var han var den aller første.

Likevel er det en annen skiløper som i dag er synonymt med skøyting. Nemlig amerikaneren Bill Koch.

Før vi kommer tilbake til den norske pioneren, hopper vi frem til da skøyting for alvor fikk fotfeste – over 80 år senere.

Hentet inspirasjon i Norden

Under olympiske vinterleker i 1976 tok Koch den første individuelle medaljen i langrenn for USA. Sølvet på 30-kilometeren var i 42 år den eneste medaljen landet hadde i idretten vi nordmenn ser på som vår egen.

Bill Koch

PIONER: Bill Koch preget langrennssporten i mange år. Her vinner han sølv på 30-kilometeren, med mer tidsriktig teknikk, under OL i 1976.

Foto: AP

Og Bill Koch skal bli en sentral skikkelse i skiutviklingen det neste tiåret.

I stafetten i samme år gikk Bill med såkalte «mohair-striper» under skiene. Og han skulle få den raskeste etappetiden i denne stafetten. USA endte til slutt på 6.plass, og felleski fungerte like bra i 1976 som i 2020.

På 50-kilometeren leder Koch halvveis, men kreftene tar etter hvert slutt. Historien forteller om den finske kjempen Juha Mieto, som kommer med en hjelpende hånd denne dagen og skyver den unge amerikaneren opp bakkene.

Det var først noen år senere vi virkelig skulle merke at noe nytt var på gang. Vi skulle få se en helt ny måte å bruke skiene på.

Bill Koch deltok nemlig i en konkurranse på en innsjø i Sverige mot slutten av 1980. Svenske Bjørn Risby vant løpet med en teknikk som skulle vise seg å være raskere enn den klassiske. Én ski i sporet, den andre skia ble brukte til å sparke fra.

Som en skøyteløper.

Bill Koch bestemte seg for utvikle denne teknikken. Og i 1982 var han best i verden.

«Det var ikke jeg som fant det opp, men jeg var med å gjøre det populært», har Koch selv forklart.

Sjokket på svensk jord

I Falun ble det til og med dobbelt amerikansk på 30-kilometeren. Det var et utenkelig resultat på svenskenes egen hjemmebane. Skiene var best. Amerikanerne hadde begynt med noe helt nytt: Sandpapir og silikon.

Sandpapiret for å skape fysisk feste. Silikon for å hindre ising av den fysiske festestrukturen. For første gang fikk vi «rubbing av ski» .Og først ute var selvsagt amerikanerne.

I Brusson i Italia 24. januar 1982 skøyter Bill Koch inn til seier foran Thomas Wassberg – og vinner hele verdenscupen.

Wassberg

IKONISK: Svenskenes store skiyndling, Thomas Wassberg. Her under ski-VM i Oslo i 1982.

Foto: Erik Thorberg / NTB Scanpix

Det var første gang det ble kåret en vinner av verdenscupen. Og det er den dag i dag eneste gangen en amerikaner tronet øverst i en idrett vi i Nord-Europa har dominert i generasjoner.

Skøytingen ble her hjemme lenge sett på som skadelig og ødeleggende for sporten. Men i 1985 var det en realitet. Skøyting var raskere og umulig å stoppe.

Å komme raskere frem er en menneskelig egenskap som måtte settes i system. Egne løp med skøyting ble en realitet.

«Mennesket er motstander av forandring, og skøyting er perfekt eksempel på dette», sa Bill Koch til Denver Post i 2014.

«Det var rett foran øynene på nordmenn, svensker og finner, men ingen klarte å legge sammen to og to».

Det var ganske utrolig at det var akkurat han, amerikaneren Koch, som skulle bli den første til å gjøre dette i verdenscupen.

Allerede i 1974 vant Gerhard Grimmer 50-kilometeren i VM i Falun. På glassfiberski – også det en revolusjon. Men han mistet all festesmøring etter fem kilometer, og staket og skøytet og vant.

En revolusjon som var vanskelig å få øye på. Ikke minst for 120 år siden.

«Skjøitetak»

Tilbake i det tyske mesterskapet i Feldberg.

Løypa er 23 kilometer med en høydeforskjell på 450 meter. Den tyske journalisten Wilhelm Paulcke dekket skirennet. I boken «Berge als Schicksal» fra 1926, senere gjengitt i Jakob Vaages OL-bok fra 1952 «Norske ski erobrer verden», skriver han:

«Jeg husker ennå levende vår forbauselse da vi ventet på langrennsløperen, og fikk se en mann med noen underlige bevegelser komme ned fra Seeback. Nilssen økte farten ved å ta «skjøitetak», en teknikk som vi den gang aldri hadde sett».

Tidtakerne og rennets fotograf trodde løperne skulle bruke lengre tid, og satte seg i en ølbod for å drikke, ifølge oldebarnet Carl Fredrik Normann.

Men den tyske journalisten Paulcke fikk med seg at Bjarne Nilssen suste over mål og inn i skihistorien.

«Oldefar var en beskjeden mann og i brevet han skrev til sin mor, nevnte han ikke sin seier med ett ord», forteller Normann.

Etter elektroutdannelsen i Tyskland fikk Bjarne Nilssen jobb på Vemork Rjukan, og han blir etter hvert direktør for Hydro. På anlegget som under krigen produserte tungtvann og senere ble sabotert for å hindre at tyskerne fikk tak i det viktige vannet.

Det er 120 år siden nordmannen Nilssen vant det tyske mesterskapet. Den tørste fotografen gjorde opp for seg etter at han gikk glipp av målgangen. Og får tatt et bilde av vinneren blant jublende tilskuere.

Kanskje den første skiskøyter i historien.

SE DOKUMENTAR: De to gigantene Thomas Wassberg og Juha Mieto utkjempet ikke bare tidenes langrennsduell i OL i 1980 – de skulle bidra til å endre sporten for alltid.

Siste nytt

  • Liverpool snur - permitterer ikke

    Liverpool har fått kraftig kritikk for at de permitterte 200 ansatte lørdag. Nå melder klubben på sine sider at de snur og dropper permitteringene. Samtidig beklager klubben.

    – Vi mener vi kom til feil beslutning forrige uke. Vi beklager. Våre intensjoner var, og er fortsatt, å forsikre at hele staben skal unngå tap av inntekt i denne tiden, skriver klubben i en pressemelding.

    FILE PHOTO: Anfield General Views
    Foto: Jason Cairnduff / Reuters
  • Fikk sparken på grunn av korona

    Ivan Jovanović har fått sparken som landslagsjef for De forente arabiske emirater, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Serberen rakk aldri å lede laget i en kamp.

    – Fotballforbundet har terminert kontrakten til Ivan og hans støtteapparat. Vi ønsker å takke han for hans innsats og ønsker ham lykke til videre, skriver de i en uttalelse.

    Jovanovic skulle lede oljestatene til store mesterskap, men på grunn av koronapandemien har VM-kvalifisering og Asia Cup-kvalifiseringen blitt utsatt på ubestemt tid.

    SONdxI8FGss. Ivan Jovanović, former UAE-coach.
    Foto: Robert Pratta / Reuters
  • Vil ha «El Clásico» for veldedighet

    Real Madrid-legenden Iker Casillas utfordrer Barcelona-legender til å bli med på en «El Clásico»-kamp til inntekt for personer i nød på grunn av koronakrisen.

    – Når dette marerittet er slutt, burde vi samle alle legendene fra noen år tilbake og spille en El Clásico av fin gammel årgang. Pengeinnsamling til folk som trenger det, tvitret den tidligere keeperen med 167 landskamper for Spania.

    tIDlxEAvQeY casillas, puyol
    Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Sendeplan

Kl. Program Kanal