Onsdag leverte idrettens egen evalueringskomité rapporten som tar for seg blant annet kampen om å få OL til Oslo i 2022. Der fremkommer det for første gang at norsk idrett var betydelig mer splittet i synet på et Oslo-OL enn det fremsto utad.
For der idrettsforbundets ledelse henviste til idrettstingets vedtak om å jobbe for et OL i Oslo i 2022, satt deler av idretten med et annet inntrykk.
Blant annet skriver håndballforbundet at motforestillinger og frustrasjoner ikke ble tatt seriøst nok.
«Det er ikke usannsynlig at det oppsto en atmosfære der det å tvile, eller eventuelt være imot, ble fremstilt som uakseptabel splittelse», heter det i rapporten.
Slet med Oslo-samarbeid
I rapporten kommer det også frem at samarbeidet mellom Norges idrettsforbund og Oslo kommune ikke gikk knirkefritt.
Idrettens ledelse måtte flere ganger stille ultimatum for å få sin vilje. Og på tross av samarbeidsavtalen som lå i bunnen, føler idretten seg forbigått på flere områder ved at de ikke ble involvert før viktige beslutninger ble tatt.
Valget av Telenor Arena som arena for short track og kunstløp. š
Valget av Grønmo som arena for skiskytter- øvelsene, og forslaget om å legge skiskytter- øvelsene til Ekeberg. š
Planene om å legge åpningsseremoni til Ekebergsletta. š
Det endelige valget av «Games in the City» som overordnet konsept, med den konsekvens at antallet involverte fylkeskommuner gikk fra 5 til 3. š
Vedtaket om folkeavstemning i Oslo. š
Oslo kommunes kommunikasjonsstrategi. š
Utredningene av Norefjell som lokasjon for alpine disipliner og ake, bob og skeleton.
Oslos OL-håp strandet 1. oktober i fjor, da Høyres stortingsgruppe ikke ville gå videre med søknaden. Oslo 2022 opplevde også stadig sviktende støtte blant folk.
