NRK Meny
Normal

Utøverne ligger strødd i VMs vondeste øvelse

BEIJING (NRK): 50 kilometer kappgang er så vondt at topptrente utøvere faller som fluer. Hva får voksne menn til å utsette kroppen for nesten fire timer med intens smerte?

Kappgjengere

MANNEFALL: I 50 kilometer kappgang går det galt i nesten hvert eneste mesterskap. Her er noen av tilfellene.

Foto: NTB scanpix

Torsdag skjedde det igjen. En kappgjenger presset kroppen sin helt til grensen og forbi, og naturlig nok sa kroppen stopp. Bildene fra oppløpet sier nok i seg selv:

Cisiane Lopes
Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters
Cisiane Lopes
Foto: LUCY NICHOLSON / Reuters

Det var altså etter kvinnenes 20 kilometer kappgang.

Natt til lørdag, i stekende hete og høy luftfuktighet, skal mennene gå over dobbelt så langt.

– Jeg tror det kan bli skikkelig mannefall. Flere kommer til å kollapse, det tror jeg. Hvis man bommer litt med energiinntaket eller andre ting, så går det fort galt i denne varmen, sier NRK-ekspert Vebjørn Rodal.

Smerte i alle kroppsdeler

Utøverne holder på i over tre og en halv time, nesten dobbelt så lenge som maratonløperne. Og selv om de kanskje ser komiske ut, der de vagger bortover, skal man ikke undervurdere prestasjonen. For den spesielle teknikken kan være ekstremt smertefull.

Håvard Haukenes

KAPPGJENGER: Håvard Haukenes.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Hvis det blir kokvarmt her i Beijing, og det tror jeg at det kan bli, begynner man å kjenne smerten allerede etter 25 kilometer, sier Håvard Haukenes til NRK.

Bergenseren er Norges eneste deltager på 50-kilometeren i VM natt til lørdag. Han forteller at de siste kilometerne kan være grusomme.

– Det er vondt overalt. Det er vondt i beina, selvfølgelig. Det er veldig vondt i leggene. Ofte får man kramper i muskulaturen i baksiden av leggen. Hamstringen er vond. Man kan få vondt i ryggen, man blir veldig utslitt i skuldrene. Og man kan få kramper i biceps også, sier Haukenes.

– Du ligger med høy puls og tett opptil smerteterskelen din over veldig lang tid. Det er så vondt at du begynner å se på beina dine, se på armene, og si at «dette her liker jeg ikke lenger». Men du må bare drite i det, du må si til deg selv at du driter i de beina der, det eneste du fokuserer på er å se rett frem. Du pusher deg selv og musklene dine til det ytterste.

Tysse: – Du kjenner ikke engang hvor det gjør vondt

Erik Tysse deltok på 20-kilometeren for Norge i VM i år. Da måtte han bryte på grunn av en smertefull krampe øverst på baksiden av låret, helt oppe ved lårfestet. Nordmannen stod og rykket til i krampesmerter mange minutter etter at han hadde sluttet å gå.

Tidligere har han også gått 50-kilometer for Norge. Blant annet i nettopp Beijing, hvor han kollapset under OL i 2008.

Erik Tysse

HELT UTE: Erik Tysse under OL i Beijing i 2008 - samme sted som det nå er VM.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Det er verst for muskulaturen i beina, den blir så mørbanket. Og utover i løpet bygger det på seg. Til slutt kjenner du ikke engang hvor det gjør vondt. Det bare gjør vondt, sier Tysse til NRK.

– Hvis jeg la ut på en 50-kilometer her og nå, og kunne teknikken, men ikke hadde trent opp musklene. Hvordan hadde det gått?

– Jeg tror du hadde hatt vondt overalt. Og i dagene etter ville du hatt ekstremt vondt foran på leggene. Men i disse forholdene ville du nok kollapset lenge før du kom i mål, sier Tysse.

Ekstremvarme i VM

Under VM i Beijing er nemlig kappgangøvelsene ekstra tunge. Løpene starter allerede 07.30 på morgenen for å unngå den verste varmen, men allerede da er det over 20 grader i Beijing.

Ved målgang på 50-kilometeren, rundt 11.00 lokal tid, er det meldt 28 grader og fuktig vær.

Heten har allerede krevd sine offer i VM. På torsdag kollapset flere av deltagerne på kvinnenes 5000-meter. Karoline Bjerkeli Grøvdal, som fikk sitt løp ødelagt av varmen, stod svett og utmattet i pressesonen etterpå og beskrev de ekstreme værforholdene.

– Det kokte overalt. Det er rett og slett forferdelig tøft. Jeg merket det allerede på oppvarmingen, man bruker ekstremt mye energi og svetter mye. Du ser at jenter kollapser der ute, på en tid hvor de ikke burde kollapse, sa hun til NRK.

Maureen Koster

VARMT: Maureen Koster var en av løperne som kollapset under 5000-meter for kvinner på torsdag.

Foto: LUCY NICHOLSON / Reuters

Hun konkurrerte i litt over 16 minutter i solsteken. Kappgjengerne skal altså holde på i over tre og en halv time.

– Det ser helt forferdelig ut, sier Bjerkeli Grøvdal om 50-kilometeren.

Så hvordan greier utøverne å håndtere slike smerter?

Slik lurer de kroppen til å tåle smerten

Kappgjengerne forteller om årevis med opptrening i mentale teknikker. Målet er å hele tiden holde smerten unna bevisstheten - å nekte seg selv å tenke på at det gjør vondt.

Erik Tysse

ELSKER SMERTE: Erik Tysse.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Det handler om å kjempe mot det kroppen egentlig vil: den skriker jo at den vil stoppe å gå. Det er en mental situasjon der du vet at kroppen kan mer, det er bare at den ikke ønsker det. Man må overvinne det. Man blir veldig sterk mentalt, sier Erik Tysse.

– Hvor stor del av idretten handler om å overvinne smerte?

– På 50-kilometeren er det helt klart en veldig stor del. Etter tre timer blir det stor smerte uansett, så da må man overstyre det naturen vil, sier han.

– Tankeeksperiment: Hvis du plutselig hadde glemt alle de mentale teknikkene dine ved 49 kilometer. Hva hadde skjedd da?

– Jeg tror ikke det ville vært spesielt behagelig. Da ville man fort begynt å synes synd på seg selv. Og da blir det mye verre, sier Tysse.

– Har kappgjengere den høyeste smerteterskelen i friidretten?

– Jeg tror det er veldig individuelt. I kappgang har vi smerte over lang tid, mens det er kortere perioder med smerte i andre øvelser. Men samlet sett over lang tid tror jeg at du kan svare kappgjengerne, ja.

Går ofte for langt

Men smerte har en funksjon i menneskekroppen: Den er et signal på at noe ikke er som det skal. Og når man blir for flink til å overstyre smerten, kan det gå galt.

Det skjer nesten hver gang det er 50 kilometer kappgang på VM-nivå. Utøvere mister kontrollen, begynner å sjangle og deiser i bakken:

Yuki Yamazaki

KOLLAPSET: Japanske Yuki Yamazaki under VM i Osaka i 2007.

Foto: DYLAN MARTINEZ / REUTERS
Jarkko Kinnunen

KOLLAPSET: Jarkko Kinnunen under OL i London i 2012.

Foto: Vesa Moilanen / NTB scanpix

Helsepersonell står alltid på vent rundt løpya. Haukenes, som selv måtte inn til sjekk i sykebil etter forrige VM, sier det ofte dreier seg om utøvere som har bommet bitelitt med opplegget.

– De som kommer til mål i Beijing, er de som har greid å planlegge godt. De som har testet ut i oppkjøringen hva som fungerer. De som har testet å gå med isbiter i capsen, å tørke huden med kalde håndklær, de som heller vann over seg og vet hvordan kroppen reagerer. Man må vite nøyaktig når man skal drikke energidrikk og når man skal spise energi-gel, sier han.

– I sånne øvelser er det vanskelig å få kroppen til å ta imot nok væske. Det så vi med hun som kastet opp energidrikk under kvinnenes løp, sier Vebjørn Rodal.

Har gått like langt som fra Oslo til Beijing

I tillegg må man selvfølgelig legge ned tusenvis av treningstimer. Håvard Haukenes trener to økter hver eneste dag. Han står opp grytidlig for å få inn en økt før frokost. Totalt i løpet av år går han 7000 kilometer. Det tilsvarer treffende nok avstanden mellom Oslo og Beijing.

– Blir du noen gang lei av å gå, for eksempel i hverdagen?

– Nei, jeg går til skolen også, jeg. Det går greit, gliser Haukenes.

Sindre Buraas

IMPONERT: 5000-meterløper Sindre Buraas forstår ikke hva som driver folk til å satse på kappgang.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Det høres likevel ut som et liv med mye smerte og mange hverdagslige utfordringer. Det mener selv langdistanseløperne, som har en ikke ubetydelig mengde smerte i sin egen jobb.

– Jeg skjønner ikke hvorfor folk har lyst til å utsette seg for det. Med mindre det er masse penger og masse damer i det, det måtte vært noe sånt, gliser 5000-meterløper Sindre Buraas.

– Jeg kunne gått 50 kilometer, men ikke med den krampaktige teknikken og med så mye smerte, sier den norske langdistanseløperen lattermildt.

– Møter ofte folk som ikke skjønner det

Så hva i all verden får folk til å frivillig bruke store deler av livet sitt på kappgang?

– Jeg møter ofte folk som ikke skjønner det. Og jeg skjønner at de ikke forstår. Men det er hele den streben etter å bli bedre. Jeg elsker å presse mine egne grenser. Jeg elsker å utfordre meg selv, sier Håvard Haukenes.

Erik Tysse svarer nesten det samme.

Men han innrømmer at det er én begrunnelse til.

– Du må nesten like å pine deg selv, sier han.

– Er man godt trent, er det lettere å presse seg selv mentalt. Det høres kanskje litt rart ut. Men da liker man den smerten.

Oppdatering: 50-kilometeren ble gjennomført natt til lørdag, og Håvard Haukenes ble nummer 24. Les om løpet her!

Siste nytt

  • Løperlegende fra New Zealand død

    Dick Quax (70) er død etter en årelang kamp mot kreftsykdom. I 1976 tok han OL-sølv bak Finlands Lasse Virén i Montreal. Noen år senere ble det verdensrekord med 13.12,9 i Stockholm. Quax ble diagnostisert med strupekreft i 2013, skriver NTB.

    Dick Quax
    Foto: AP
  • Ruud opp én plass på rankingen

    Favoritten Rafael Nadal åpner Roland-Garros-turneringen i tennis som verdensener. Det norske håpet Casper Ruud klatrer ett steg til 157.-plass, melder NTB. Nordmannens motstander Jordan Thompson går ned seks plasser og er nå nummer 91 på rankingen.

    Casper Ruud
    Foto: Ole Andreas Bø / NRK
  • Quarcoo løp under EM-kravet

    Friidrettsprofilen Jonathan Quarcoo (21) viste form allerede i sesongens første 200 meter. Tiden 20,69 er under EM-kravet. Tiden er Orion-løperens fjerde beste på distansen noen gang, melder NTB.

    VM i friidrett i London
    Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal
NRK Sport Live
NRK Sport Live
NRK Sport Live
Sport i dag
4-4-2 Eliteserien: Sarpsborg 08 - Stabæk