NRK Meny
Normal

Etterlyser bedre medisinsk oppfølging etter skaderush

Flere av landets beste friidrettsutøvere er kritiske til oppfølgingen de får fra friidrettsforbundet og Olympiatoppen. De mener det er altfor mange skader.

Thomas Roth

Norges fremste 800 meter-løper Thomas Roth mener han kunne kommet raskere tilbake fra skade dersom han hadde fått hjelp.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Jeg var skadet stort sett hele 2011-sesongen. Det var et tretthetsbrudd, sier Thomas Roth (23).

Da han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med plass i EM-finalen på 800 meter i fjor, var det etter å ha kjempet seg tilbake fra en lang skadeperiode.

– Hvordan var oppfølgingen fra friidrettsforbundet?

Roth bruker lang tid før han svarer.

– Det hadde vært fint med bare en liten telefon der de spurte «Hvordan går det? Er du snart på beina igjen?» Det etterlyste jeg, sier Roth, som mener han kunne kommet raskere tilbake fra skaden om han fikk bedre hjelp.

Han er ikke alene om å være kritisk til oppfølgingen han som utøver har fått ved skader.

OL ødelagt av skader

Sindre Buraas

Sindre Buraas benytter seg helst av andre helsetilbud enn dem som tilbys av friidrettsforbundet. Han tror hans eget opplegg er bedre for å unngå skader.

Foto: NRK

Tidligere denne uka presenterte NRK tallene fra en studie som ble gjort på alle de OL-aktuelle utøverne til fjorårets leker i London.

For første gang får vi tallfestet hvor trøblete veien mot toppen kan være.

** 81 prosent av utøverne rapporterte minst én skadeplage i løpet av perioden.

** Til enhver tid var mer enn hver tredje utøver preget av en eller annen helseplage.

** Hver syvende utøver var til enhver tid såpass plaget av betydelige skader at det påvirket trening og konkurranse.

** Halvparten av de rapporterte plagene var knyttet til belastningsskader.

Norsk friidrett fikk en opptur tidlig i 2012-sesongen med flere gode resultater i EM. Men da det nærmet seg OL i London senere på sommeren, gikk det meste mot Norge.

Christina Vukicevic fikk aldri orden på kroppen, og måtte trekke seg før lekene startet. Kun få dager før OL måtte også mellomdistansehåpet Ingvill Måkestad Bovim trekke seg som følge av et beinbrudd. Margrethe Renstrøm, som tok EM-bronse i lengde bare to måneder tidligere, ble skadet under oppvarmingen og fikk ikke deltatt.

Maratonløperen Urige Buta stilte til start og kom til mål i London, men slet med en leggskade underveis i løpet. Heller ikke spydkaster Andreas Thorkildsens kropp fungerte optimalt.

– Uprofesjonelle

Henrik Ingebrigtsen

Henrik Ingebrigtsen bor langt unna Olympiatoppen i Oslo. Det gjør at han ofte føler seg langt unna helsetilbudet de tilbyr.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix
Knut Jæger Hansen

Friidrettstrener Knut Jæger Hansen, som selv er fysioterapeut, mener oppfølgingen norske utøvere får er amatørmessig sammenliknet med en del av de utenlandske konkurrentene.

Foto: NRK
Åsmund Martinsen

Åsmund Martinsen har trent Andreas Thorkildsen frem til en drøss med mesterskapsmedaljer. Han innrømmer at det tidvis har vært frustrerende ikke å få riktig hjelp til riktig tid når utøveren blir skadet.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
karoline bjerkeli grøvdal

Langdistanseløper Karoline Bjerkeli Grøvdal har vært på treningssamling i Afrika en måned uten fysioterapeut. Hun mener det lett blir skader av sånt.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Gjennom vinteren har det ikke sett stort bedre ut. Svært mange av Norges beste utøvere har slitt med skadeproblemer i oppkjøringen til denne sesongen.

Nå innrømmer flere av dem at oppfølgingen de har fått gjennom landslagssystemet ikke er tilfredsstillende.

Langdistanseløper Sindre Buraas er en av dem.

– Vi er litt uprofesjonelle i forhold til hva vi satser mot. Amerikanerne har et medisinsk apparat som er større enn et helt landslag i andre land. Vi må opp mot det nivået for å holde følge med dem siden det medisinske er så viktig for prestasjonene, sier Buraas.

Den tidligere juniorverdensmesteren i motbakkeløp har benyttet seg relativt lite av det medisinske apparatet på Olympiatoppen, men i stedet brukt kompetansen som ligger i treningsgruppen han er en del av.

Han mener det er forklaringen på at han ikke har vært spesielt mye skadet den siste tiden.

– Mitt inntrykk er at Olympiatoppen ikke er like kompetent som de burde være. Det tar for lang tid før utøverne blir bra etter skade, og det er litt lite personlig oppfølging, sier Buraas.

Han mener at når det har kommet gode resultater på langdistanseløping de siste årene, er det ikke først og fremst fordi Norge har et godt system.

– De gode resultatene kommer i puljer og etter private initiativ mer enn en kollektiv satsing. Vi burde kanskje lyttte til de som fått til resultater, sier han.

– Må klare meg på egenhånd

En av Norges fremste trenere innenfor løping, Knut Jæger Hansen, mener Norge er veldig langt fra de aller beste.

– Forbundet gjør så bra de kan med de ressursene de har. Men sammenliknet med de vi konkurrerer mot, så er vi amatørmessige i Norge. På mange områder følger vi ikke opp de utøverne som satser.

Fjorårets store navn i norsk friidrett, Henrik Ingebrigtsen, sier han trener mest på Vestlandet, og at han dermed må klare seg mye på egenhånd.

I Sandnes er det langt til den ekspertisen forbundet besitter.

– De stiller med et tilbud i Oslo, men da må jeg komme meg hit. Ofte bruker man mer tid og krefter på å få hjelp fra friidrettsforbundet enn bare å fikse det selv, sier han.

Spydkaster Andreas Thorkildsen har stort sett stilt tilsynelatende skadefri ved de fleste viktige konkurransene de siste årene. Likevel har karrieren vært preget av mange små og store problemer.

Kasterens trener gjennom mange år, Åsmund Martinsen, legger ikke skjul på at det ofte har vært frustrerende ikke å ha bedre tilgang på helsepersonale.

– Når man ikke vet hva problemet er, så vet man ikke hva man kan trene på og ikke kan trene på. I tillegg tar det ofte for lang tid, og man blir ikke bra nok fort nok etter en skade. Da blir prestasjonene deretter, sier Martinsen.

Resultatet har vært at Thorkildsen og hans team ofte har prøvd forskjellige behandlere - med vekslende hell.

– Vi har brukt forskjellige fysioterapeuter i Oslo-området, og vi har også måttet låne massøren til Tero (Pitkämäki, finsk utøver, journ.anm.). Den øvelsesspesifikke kompetansen på Olympiatoppen kunne nok vært bedre. Styrken til massøren til Tero var at han har stor erfaring fra spyd, og viste en forståelse for bevegelsene i spyd, sier Martinsen.

Afrika en måned - uten fysio

For langdistanseløper Karoline Bjerkeli Grøvdal har den ene belastningsskaden etterfulgt den andre i flere sesonger etter at hun slo gjennom med EM-gull for U20 i 2007.

Hun mener det er vanskelig å unngå denne typen skader for løpere, men er likevel klar på at mye kunne vært gjort annerledes i organiseringen av norsk friidrett.

– Konsekvensen er at utøvere blir skadet, og man blir kanskje skadet uten at ledelsen eller Olympiatoppen vet hva du har trent, hva du har gjort i treningsarbeidet. Det er mange skader som kan forhindres. På dette nivået kan vi ikke tillate at sånn ting skjer, sier hun.

Grøvdal mener mye av nøkkelen ligger i å ha tettere kontakt med fysioterapeut på samling.

– Vi reiser en måned på treningsleir til Afrika uten støtteapparat. Det er da det kan skje skader. Nå reiser vi dit personlig, og veldig få av oss har råd til å betale en fysioterapeut for å bli med. Jeg skulle ønske det var mer organisert med et helseteam som følger oss med, sier hun.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal