Utestengelsen av Russland: Den korte veien tilbake

Fortsatt vet vi ikke hvor nær IOC egentlig var å hjelpe russerne tilbake i internasjonal idrett allerede nå, inkludert skisporten. Men det kan ha vært nærmere enn vi liker å tro er mulig.

Idrett betyr åpenbart mye for president Putin og hans regime.

Sanksjonene mot idrettsnasjonen Russland kan derfor tenkes å ha hatt en betydning utover det sport normalt vil ha når det dreier seg om noe så alvorlig som krig.

Dette virker IOC likevel villige til å finne veier rundt.

Hensynet til russernes sikkerhet

Bare så ingen skal misforstå: Den internasjonale olympiske komité, IOC, har ingen formell makt over om russiske og belarusiske utøvere skal befinne seg på en startstrek, i en startboks eller på en bom i internasjonale skikonkurranser eller ikke.

Den avgjørelsen er det FIS Council, det øverste råd i det internasjonale Skiforbundet, som tar.

Der sitter det 21 representanter, blant dem Norges tidligere skipresident Erik Røste.

Russlands tidligere representant, den kontroversielle skipresident Jelena Välbe, fikk altfor få stemmer da hun prøvde å bli gjenvalgt på FIS-kongressen i sommer.

Av uforståelige grunner er likevel ikke russiske og belarusiske ledere nektet å delta i FIS-sammenheng mens krigen i Ukraina påstår.

Det er derimot utøverne.

Av hensyn til deres egen sikkerhet, absurd nok.

Lørdag avgjør det øverste råd i Det internasjonale skiforbundet, FIS Council, om utestengelsen av Russland og Belarus skal forlenges gjennom hele den kommende vinter.

Altså om Aleksandr Bolsjunov og Veronika Stepanova skal få stille på startstreken i verdenscupåpningen i Ruka i slutten av november. Mens de fritt kan fortsette sin lovprisning av president Putin.

For oss nordmenn virker beslutningen åpenbar.

Hva visste egentlig Vion?

Men det er faktisk ikke så enkelt som akkurat dette burde være, i en ellers altfor komplisert verden.

For usikkerheten som ble plantet av FIS' egen generalsekretær, Michel Vion, for fire uker siden henger fortsatt delvis i.

På en konferanse i den kommende vinters VM-by Planica sa Vion helt uoppfordret at russerne kunne være tilbake i skiløypene allerede i desember.

Vion ble utsatt for massiv kritikk. Ikke bare var hans budskap oppsiktsvekkende taktløst i seg selv – det kom også samme dag som Russlands president Putin kunngjorde en storstilt mobilisering av nye tropper til angrepskrigen mot Ukraina.

Men hvilke signaler hadde Vion og resten av FIS-ledelsen egentlig fått fra IOC?

For å gå tilbake til vårt utgangspunkt: Ingen er i tvil om hvem som styrer den store idrettsverdenen.

Det IOC og dets allmektige president Thomas Bach bestemmer seg for, vil bli fulgt opp av så vel FIS som andre forbund – med veldig få unntak.

Vion viste da også til møter med IOC, der mulighetene for å la Russland og Belarus komme tilbake under nøytralt flagg allerede i høst hadde blitt diskutert.

Idrettens sterke motkrefter

Og selv om russerne lenge har provosert IOC gjennom sitt systematiske juks, er det likevel mange andre hensyn å ta enn de vi i Norden mener er de absolutt viktigste.

For det er sterkere krefter blant de 206 medlemsstatene enn vi liker å innrømme som ikke forstår hvordan krigen i Ukraina skiller seg fra væpnede konflikter andre steder i verden. Eller synes utestengelse tjener noen hensikt overhodet. Eller i det hele tatt bryr seg.

Derfor er det likevel ikke helt overraskende at IOC kan ha kommet langt i prosessen for å la Russland og Belarus få komme tilbake til internasjonal idrett allerede i høst.

Til italienske Corriere della Sera sa da også IOC-president Bach dette for under en måned siden: «De russiske idrettsutøverne startet absolutt ikke krigen. De som har tatt avstand fra regimet bør kunne konkurrere under et nøytralt flagg».

Den tilsynelatende nøytralitet er uansett en sanksjonsform uten noen som helst reell betydning. Og ingen utøvere skal bli tvunget til å måtte ta et standpunkt som krav for å konkurrere. Da er det systemet som er feil.

Men denne gang fjernet Putin til slutt all tvil om russiske utøvere i noen form skulle kunne delta.

Først ved å mobilisere.

Senere ved å eskalere bombingen av sivile mål i Ukraina.

Det stopper ikke der.

Og da har ikke idretten noe valg likevel. Noe Bach også erkjente i Seoul denne uka, der sammenslutningen av nasjonale olympiske komiteer, ANOC, møttes denne uka. Fra talerstolen sa Bach at «dette er ikke tidspunktet» for å oppheve sanksjonen. Uten at noen ble beroliget av den grunn.

For resultatet kunne altså veldig fort vært annerledes.

Det Bach bestemmer

For den ferske FIS-presidenten, Johan Eliasch fra Stockholm og London, har gjort det veldig tydelig at FIS kommer til å følge alle signaler IOC kommer med.

Så den dagen IOCs president Thomas Bach igjen mener tiden er inne for å trekke idrett-og-politikk-hører-ikke-sammen-kortet, vil Eliasch følge lydig etter.

Rett og slett fordi det passer ham og FIS påfallende godt.

For den uunngåelige utestengelsen av særlig Russland har en pris.

Økonomisk – gjennom bortfall av russiske sponsorpenger og markant lavere seertall.

Men også sportslig.

Særlig gjelder dette innen langrenn, der russerne har hatt en stadig sterkere posisjon de siste årene – i den grad at flere av dem mener at sporten ikke vil klare seg uten dem.

Og det er faktisk mulig de kan ha rett.

Men for langrennssporten finnes det ikke noe reelt alternativ.

Varme ut av is

Den klarer seg i hvert fall ikke med russerne på startstreken i internasjonale konkurranser, slik krigen i Ukraina utvikler seg.

Etter at Eliasch hadde hatt et møte med den høyrøstede russiske skipresident Jelena Välbe, resignerte tilsynelatende selv hun.

Derfor blir det verdenscup og VM den nærmeste vinteren uten løpere fra Russland og Belarus på startstreken.

Men usikkerheten rundt hva idrettens øverste ledere egentlig ønsker, kommer ikke til å bli stemt bort av FIS Council i Zürich.

Ingen kan komme og si de er overrasket den dag idretten slipper Russland tilbake inn i varmen.

Som egentlig skulle være den type krefter idretten skal kjempe mot.

Da trenger man mer enn noe annet en ordentlig mobilisering.