– Hverdagen er veldig lik som den pleier å være. Jeg gjør mye av de samme tingene. Holder meg vekk fra folk. Bruker mye Antibac. Trener mye i kjelleren til Gjert.
Han skulle egentlig ha vært på høydesamling i Flagstaff (USA) og forberedt sin første sesong som senior. I stedet er Jakob Ingebrigtsen hjemme i Sandnes. Han har begynt å venne seg til at verden er litt annerledes enn den normalt er.
Men der mange påpeker at en OL-utsettelse er en liten sak i det store bildet, legger ikke 19-åringen skjul på hvordan han reagerte da lekene i Tokyo ble utsatt til neste sommer.
– Jeg ble skuffet og syntes det var ekstremt dumt. Etter VM i Doha var det jo kun fokus på Tokyo, og at jeg ikke kunne vente på at det skulle komme. Selv om det mest sannsynlig var det eneste fornuftige å gjøre, så er det ekstremt dumt for oss som må vente, sier Ingebrigtsen til NRK.
«Hvorfor holder jeg på med dette her»
Han har aldri påberopt seg å være den typen idrettsutøver som satser på idrett på grunn av den enorme treningsgleden i hverdagen. Snarere tvert imot.
– Hver gang jeg tar på meg skoene, tenker jeg «hvorfor holder jeg på med dette her», erkjenner han.
– Så tenker jeg meg om, og så vet jeg jo hvorfor. Det er fordi jeg vil springe fort og vinne løp. Og så vet jeg at hvis jeg får gjennomført dette så bra som mulig, så vet jeg at det gjør det litt lettere å nå målene jeg har satt meg, sier Ingebrigtsen.
UTÅLMODIG: Jakob Ingebrigtsen vil bytte ut VM-fjerdeplassen med OL-medalje så raskt som mulig.
Foto: NTB SCanpixDet er når det ikke lenger er noen løp å vinne at denne mentaliteten settes på prøve. Akkurat nå er det helt uvisst når Jakob Ingebrigtsen igjen får muligheten til å konkurrere.
– Det er ikke så nøye når det er løp og konkurranser, min motivasjon handler om å vinne OL og VM og springe så fort som jeg kan. Om det er i morgen eller i overmorgen, er ikke så nøye. Men selvfølgelig, jeg er jo ikke så veldig tålmodig av meg, erkjenner han.
– Føler du at du har mistet et av dine beste år som idrettsutøver?
– Helt klart, men det er jo på lik linje med alle andre. Jeg har troen på at mine år som 19-, 20-, 21- og 22-åring vil være de beste. Så det er klart man mister noe som potensielt kunne vært ganske bra, sier han.
Skade hjalp kroppen
For det lå an til at det kunne bli et strålende år. En litt trøblete utgang av 2019 viste seg nemlig å bli en optimal opptakt til 2020.
En belastningsskade i rumpa, utløst under EM i terrengløp i desember, gjorde at Jakob Ingebrigtsen treningsmessig måtte dra i nødbremsen. I fem-seks uker kunne han ikke løpe i det hele tatt.
– Det er alltid dumt å være skadet. Det er ingen idrettsutøver som liker det, men ofte er det det beste i de situasjonene man er i. Etter VM i Doha var jeg veldig sliten etter en lang sesong, jeg kunne se det kom en skade på lang vei. Jeg ventet egentlig mest på det. Sånn sett var det ganske bra, for jeg kjente at kroppen trengte en periode til å hente seg helt inn, forteller han.
Etterpå har alt gått strålende. Jakob Ingebrigtsen legger ikke skjul på at han er bedre enn på samme tid i fjor. Det endte med en sesong han gikk ut av som nummer to på verdensrankingen på 1500-meter.
NEST BEST: Ryggen til Timothy Cheruiyot ved målgang er et syn Jakob Ingebrigtsen allerede har fått nok av. Nå vil han forbi på oppløpet.
Foto: Francisco Seco / APSer for seg å slå Cheruiyot
Selv om han måtte ta til takke med en fjerdeplass på distansen i VM, var han sesongen sett under ett den som var nærmest den suverene kenyaneren Timothy Cheruiyot.
– Å prøve å slå Cheruiyot. Det tenker jeg mye på. Det er ikke så nøye om det er i Diamond League, OL eller VM, men han er den beste og det er han jeg vil slå, sier Ingebrigtsen.
– Har du også sett for deg å slå Cheruiyot i OL-finalen?
– Ja, jeg har sett det for meg veldig mange ganger. Hvis jeg er bedre og han er på samme nivå, er det ikke nødvendigvis umulig å følge ham i et 3.29-løp, hvis han ligger og drar som i VM-finalen i Doha.
Når det nå altså ikke blir noen OL-finale i 2020, prøver også Jakob Ingebrigtsen å se det positive i situasjonen.
– Jo mer man drøyer, jo bedre vil vi jo bli, for da får vi trent mer. For prestasjonen sin del kan det være hell i uhell. Men for alt annet, vil jeg jo gjerne vinne alt nå, erkjenner han.
Og at det handler om å vinne gull, er ingen hemmelighet.
– Målet mitt er alltid å være best og å prøve å vinne. Selv om det ikke er realistisk, vil det alltid være målet. Og naturligvis vil man alltid bli skuffet hvis man ikke når de målene man har satt seg. For meg er det kun gull som gjelder, fastslår Jakob Ingebrigtsen.
