Uhrenholdt Jacobsen har hatt en tøff tid, og takker Marit Bjørgen for at hun fikk mulighet til å gå lagsprinten.
Foto: Øijord, Thomas Winje / Scanpix– Det er ikke tvil om at det har kostet veldig, veldig mye å komme tilbake og opp av den grøfta jeg har vært nede i, sier Heming-løperen etter VM-bronsen på lagsprinten.
Les også:
«Grøfta» hun snakker om startet sommeren 2009. Hun . Veien tilbake til toppidretten virket enorm og hun fikk til og med beskjed om at karrieren var over.
– Jeg fikk en gang beskjed om at jeg ikke kunne fortsette å gå på ski. Jeg har vært lenger nede enn alle jeg konkurrerer mot, sier 24-åringen.
Les også:
Har vært frustrert
Hun nektet imidlertid å gi opp og kjempet seg tilbake. Under ett år etter ulykken deltok hun i OL i Vancouver, men uten noen medaljer. Da var det en seier i seg selv å bli tatt ut i troppen.
Denne sesongen har hun imidlertid hatt et klart mål om medalje i VM på hjemmebane - i løypene hun har trent i hele livet.
Sesongen startet bra med pallplass i den første sprinten, men etter det har sesongen gått litt opp og ned.
Skuffelsen og frustrasjonen har til tider vært stor. Selv om hun fikk en opptur under Tour de Ski ble hun ikke vurdert god nok til 10-kilometeren i VM.
Ble rasende etter vraking
Da Uhrenholdt Jacobson luktet lunta tidligere i sesongen .
– Jeg hadde ikke trodd på VM-medalje i slutten av januar. Veien frem mot VM har vært veldig tøft og det har vært stunder der jeg har stanget mot veggen, innrømmer hun.
Er denne medaljen en oppreisning etter et par tøffe år?
- Ja, det er det, sier hun.
På VMs første konkurransedag , men da Marit Bjørgen ga fra seg plassen på lagsprinten fikk Uhrenholdt Jacobsen en ny medaljemulighet.
– Jeg må takke Marit for at jeg fikk en mulighet til å vise at jeg er i god form nå. Jeg har trent mye i år bare for å komme tilbake på det nivået jeg var tidligere. Nå er jeg der, men det er dessverre litt for sent. Jeg skulle vært i form før VM-uttaket.
Mest arbeid bak bronsen
Uhrenholdt Jacobsen tok sin første VM-medalje på sprinten i Sapporo i 2007. Omstendighetene rundt den og dagens medalje kunne knapt vært større. VM-gullet i 2007 kom «svevende på en rosa sky» som hun selv sier.
Hun var junior og ingen forventet medalje. Likevel staket hun fra hele verdenseliten og stjal gullshowet.
Selv om det «bare» ble bronse onsdag, er det liten tvil om hvilken medalje som har kostet mest blod, svette og tårer.
- Det ligger mye mer arbeid bak den medaljen jeg tar i dag enn den jeg tok i Sapporo, slår 24-åringen fast.
