– Det er kanskje noe med det norske DNA, sa den administrerende direktøren i IOC, Gilbert Felli, i et intervju med NRK før helgen.
Det var forklaringen på at norske idrettsledere har så lav tillit til IOC. I en undersøkelse NRK gjennomførte blant ledere i norske idrettskretser og særforbund, svarte 49,1 prosent at de har lav eller svært lav tillit til IOC.
– Det som ikke kommer direkte fra Norge er kanskje rart, og nordmenn tenker at ting burde vært gjort annerledes. Men først og fremst er det fordi folk som ikke er i tett kontakt med IOC ikke kjenner oss, og dømmer oss på det grunnlaget, utdypet Felli.
– Det er nonsens
Uttalelsene fra Felli faller ikke i god jord hos den prisbelønte tyske journalisten Jens Weinreich, som er kjent for sin kritiske journalistikk mot verdens største idrettsorganisasjoner, IOC og Fifa.
– Det er nonsens, fastslår Weinreich overfor NRK.no.
– Det er veldig primitiv PR. IOC argumenterer alltid med at media ikke skjønner, og at folk må ha bedre kunnskap. Det er tull. Selvsagt skjønner folk. Folk ser hva som er IOCs politikk, hvordan IOC er organisert, hvem som får alle pengene og hvem som må betale regningene. Folk er ikke dumme, fastslår den tyske journalisten.
Han har fått med seg IOCs sjarmoffensiv som pågår for å skape støtte for en norsk søknad om å arrangere vinter-OL i 2022. Men slik Weinreich ser det, er all skepsisen mot IOC og et eventuelt OL vel begrunnet.
Enorme summer i fond
Journalisten mener IOC svikter på en lang rekke sentrale områder, som kampen for menneskerettigheter, miljøvern, antikorrupsjonsarbeid i egen organisasjon og kampen mot doping.
IOC gir over 100 millioner kroner i gave til en helt ny studentby på Lillehammer, som har ungdoms-OL i 2016. 90 prosent av organisasjonens inntekter går ut til de internasjonale, olympiske særforbundene.
Og om lag 120 millioner kroner går til kampen mot doping, kampfiksing og korrupsjon, fortalte stolte IOC-medlemmer denne uken.
Weinreich mener beløpet er latterlig lite.
– Det er minimumet de må betale. Bare se på regnskapet deres: Nå, i en periode på fire år, tjener de mer enn fem milliarder dollar (nesten 30 milliarder kroner), og de betaler kun noen få millioner til kampen mot doping og korrupsjon. De har 932 millioner dollar (over 5,5 milliarder kroner) stående på fond-konto. For hva? Spør Weinreich.
Tror ikke Bach utgjør en forskjell
Han har heller ikke tro på at reformprosessen den relativt ferske IOC-presidenten Thomas Bach har startet, skal utgjøre den helt store forskjellen.
– IOC argumenterer for at OL gjør verden til et bedre sted. Hvis det er sant, så må menneskerettigheter gjøres til det nest viktigste, eller i hvert fall det tredje eller fjerde viktigste, kravet i en OL-søknad. Hvis ikke er det bare propaganda. Og det er det, hevder Weinreich, som denne uken gir ut boken «Macht Moneten Marionetten».
Han mener dette er noe IOC lett kan gjøre, hvis de virkelig ønsker det.
– Selvsagt. De eier de olympiske lekene og OL-ringene. De har all makt. 106 medlemmer er eierne av de olympiske leker. De kan gjøre det i morgen, sier Weinreich.
Weinrich får full støtte av menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, som hadde et møte med IOC-president Thomas Bach tidligere i uka. Amnesty mener å ha dokumentert flere brudd på menneskerettighetene i forbindelse med flere av de siste olympiske lekene, nå sist i Sotsji.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
IOC mener makten er begrenset
Kommunikasjonsdirektør Mark Adams i IOC mener imidlertid at organisasjonens makt er begrenset.
– Vi kan bare kontrollere det som gjelder de olympiske leker. Vi kan ikke være ansvarlige for lovene i et land. Det er FN, regjeringer og andre organisasjoner som tar seg av det, sier Adams.
Han viser til at IOC under Sotsji-lekene fikk forsikringer om at det ikke skulle være diskriminering, og føler Russland om arrangørland levde opp til lovnadene.
– Det vi kan gjøre er å endre ting innenfor idretten, og vise utøvere som bor i samme by uten diskriminering på bakgrunn av seksuell legning, rase, kjønn og så videre. Det er et bra eksempel, sier Adams.
– IOC vil aldri endre seg
Mens 49,1 prosent av norske idrettsledere har lav eller svært lav tillit til IOC, mener hele 67,2 prosent at Norge kan påvirke IOC i stor eller svært stor grad hvis vi arrangerer et vinter-OL i 2022.
Jens Weinreich har imidlertid liten tro på at Norge skal får større innflytelse enn andre arrangørland har hatt før oss.
– IOC vil alltid være sjefene. Det vil aldri endre seg. De vil ikke gi mye mer makt til arrangørlandene. Glem det, det er bare PR, sier Weinreich, som mener det til syvende og sist er ett spørsmål Norge må finne svaret på.
– Det viktigste spørsmålet er om dere vil finansiere dette i 17 dager, eller om dere vil bruke pengene på en bedre måte.