Analyse

Typisk for gubber med makt

De norske kvinnene vinner stort i sine VM-kvalifiseringskamper. UEFA dobler premiepengene foran neste års EM. Men likevel går utviklingen på mange måter i omvendt jenka-takt: Ett skritt frem og to tilbake.

Football, FIFA Women's World Cup Qualifier, Norway - Armenia

Guro Reiten and Karina Sævik.

Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Det er uka man egentlig hadde drømt om for kvinnenes fotball.
Norge startet nemlig sin vei mot VM i 2023 med overlegne seiere i sine to første kvalifiseringskamper. Først slår de Armenia hele 10-0, før de følger opp med 3–0 borte mot Kosovo.

Mesterskapet er for første gang delt mellom to land, Australia og New Zealand, og består av 32 deltagerland, som er en økning fra de 24 som var i Frankrike i 2019.

Antallet er mye bedre i turneringssammenheng, men har gitt en tendens i de europeiske kvalifiseringskampene man ikke helt hvordan man skal forholde seg til.

Der kvalifiseringsspillet til de store mesterskapene på kvinnesiden har hatt en før-kvalifisering her i Europa, hvilket har gitt en større grad av kvalitativ jevnhet i de ordinære gruppene, er nå alle deltagende nasjoner med fra start.

Feilslått frislipp

Det betyr at det som var 35 land i selve kvalifiseringen sist, har nå blitt til 51. Som på papiret fremstår som enda et skritt i riktig retning i utviklingen av fotballen.

Med dette har det oppstått en så stor avstand i kvalitet at det kan gå ut over interessen og anerkjennelsen på kort sikt.

Mens vi gleder oss over de to suverene, norske seiere, ser vi fort at dette bare er uttrykk for en generell tendens. Mengden utklassingsseiere er påfallende stor.

Av 46 europeiske kvalifiseringskamper spilt så langt er 24 vunnet med 4 mål eller mer, altså over halvparten.

Som er altfor høyt ut fra hva slags produkt og hva slags spenning man faktisk ønsker å by fotballinteresserte seere rundt på kontinentet.

Norge burde gjort antallet til 25, men sløste enormt med sjansene i sin bortekamp mot Kosovo.

Grunnen til at vi kan konstatere akkurat det, er at kampen ble vist på norsk TV. Dette er ikke så selvfølgelig som det lyder.

Så sent som kvelden før VM-kvalifiseringskampen skulle spilles i Pristina, var det ingen som kunne påta seg å produsere bilder fra kampen.

Slikt lyder nesten utrolig i våre dager, der man nærmest kan få til noe slikt med to mobiltelefoner – og er dessverre symbolsk for hvor langt der er igjen til en fullverdig behandling av kvinnenes fotball.

En vei inn i noe så grunnleggende som full TV-dekning er nødvendigvis å avtalefeste en plikt til å produsere bilder av kvalifiseringskamper til et ekte verdensmesterskap.

Kvinnene vinner i prosent, mennene i penger

Før det er aktuelt med et nytt VM-sluttspill blir det norske landslaget garantert å se på TV når det endelig er klart for det utsatte EM i England neste sommer.

Der har UEFA fått masse ros for at de nå dobler de attraktive premiepengene fra forrige sluttspill. Dette betyr at man går fra ca. 80 millioner kroner sist til 160 millioner for de 16 lagene som er kvalifisert for sluttspillet.

I tillegg kommer en helt ny pott på 45 millioner kroner i kompensasjon til klubbene som må avgi spillere til landslagene.

Og ut fra dette er rosen UEFA så sterkt har ønsket seg fortjent. En fordobling er en fordobling er alltid en fordobling.

Men dobbelt så mye av altfor lite er fortsatt ofte altfor lite, som i dette tilfellet.

For avstanden til mennenes tilsvarende premier er fortsatt både enorm- og økende.

Selv om UEFA er gode på å få oss til å se i en annen og mer flatterende retning.

Den moderne toppfotball dreier seg ikke om veldedighet. Derfor er det ikke kontroversielt at fotballens menn har mye større bonuser i sine mesterskap enn det kvinnene har.

Men der dette fremstår som et steg i riktig retning, er det på mange måter det motsatte.

Mennenes EM siste sommer hadde en økning i sine prispenger på 22 % fra EM i 2016.

Problemet er at virkelig likestilling regnes i penger, ikke prosent. Og da vinner mennene overlegent, nok en gang.

En økning på 100% for kvinnene betyr 80 millioner kroner.

En økning på 22% for menn betyr 670 millioner kroner.

Det finnes nødvendigvis ikke en kvinne som ikke hadde byttet, hvis de kunne.

Man kan ikke se bort fra markedskreftene. De styrer den moderne fotballen og kommer til å fortsette å få gjøre det.

Men markedskreftene har heller aldri brydd seg om likestilling.

Ikke så rosenrødt

Og det er flere ting ved neste års EM i England som ikke er så rosenrøde som UEFA gjerne vil ha oss til å se det som. Man vil gjerne det i et land hvor rosen til og med er nasjonalsymbolet.

Et symbolsk eksempel på dette er at tre av kampene er satt opp på en stadion som tar færre enn 5000 tilskuere. Arenaen har det talende navnet Manchester City Academy Stadium.

Når UEFA svarer på norsk oppgitthet over hvilket signal dette sender, fokuserer de i sitt svar kun på stoltheten over at åpningskampen går på Old Trafford og finalen på selveste Wembley.

Men to skritt frem er altså likevel tre tilbake i dette tilfellet, og dét i et land hvor klubbfotballen for kvinnene har fått et betydelig løft i så vel anseelse som kvalitet de siste årene.

Gubber med makt

Det er flere fremskritt som dessverre er mer tilsynelatende enn de umiddelbart virker.
Den nylige startede VM-kvalifiseringen er den første hvor UEFA har bestemt at det skal være minst én kvinne som del av trenerteamet til de deltagende landslag.

Norge ansatte derfor Lena Tyriberget som del av apparatet rundt vår svenske landslagssjef Martin Sjögren.

Men i hans hjemland har denne nyvinningen skapt reaksjoner. Tydeligst er landslagssjef Marika Domanski Lyfors, som mener en slik regel også burde gjelde for de mannlige landslagene.

Først da vil man få den anerkjennelsen som kan gi den ønskede økning i antall kvinnelige trenere på øverste nivå.

Men som Lyfors lakonisk påpeker:

«Dette er typisk for gubber med makt.»
Som dessverre mest av alt er en treffende beskrivelse på det meste som skjer i moderne toppfotball.

Siste nytt

  • Killi tilbake på ski

    Friskistjernen Johanne Killi (24) er tilbake på ski og stiller i verdenscuppremieren i big air i Sveits fredag.

    Killi ødela et leddbånd i kneet i januar og mistet resten av sesongen.

    – Kneet føles veldig bra, like sterkt og stabilt som før operasjonen. Motivasjonen og skigleden har gått opp og ned i det siste. Det er mye tanker som surrer, spesielt inn i en OL-sesong. Jeg er veldig spent på verdenscupåpningen, sier hun i en pressemelding.

    X-Games Hafjell, Lillehammer
    Foto: Geir Olsen / NTB
  • Bayern-sjefen testet positivt

    Bayern München-trener Julian Nagelsmann måtte stå over onsdagens 4-0-seier over Benfica på grunn av influensasymptomer. Senere fikk han påvist koronasmitte.

    Det opplyser Bayern torsdag. Ifølge den tyske storklubben testet Nagelsmann positivt selv om han er fullvaksinert mot koronaviruset.

    34-åringen ledet ikke Bayern-laget i mesterligakampen mot Benfica i Lisboa. Det ble oppgitt at han slet med en influensalignende infeksjon.

    Julian Nagelsmann
    Foto: POOL / Reuters
  • Norge klatrer

    Ståle Solbakkens menn fortsetter å klatre på verdensrangeringen fra Fifa etter gode resultater i VM-kvalifiseringen. Fotballandslaget er nummer 37 på oktober-oversikten, melder NTB. Det er to plasser bedre enn sist. Forrige måned var Norge inne i topp 40 for første gang på snaut seks år.

    Topp ti på rankingen: 1) Belgia, 2) Brasil, 3) Frankrike, 4) Italia, 5) England, 6) Argentina, 7) Spania, 8) Portugal, 9) Mexico, 10) Danmark.

    Qxc_nUvSGFY
    Foto: Annika Byrde / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal