Kommentar

Trusselen er ikke over. Nå må fotballen endres

Superligaens kollaps må brukes til å omstrukturere europeisk toppfotball. Samtidig må en lignende reaksjon nå rettes mot rasisme og VM i Qatar.

Twelve of Europe's top football clubs launch a breakaway Super League

PRESSET: Den massive kritikken fra supporterne førte til at alle de engelske lagene valgte å trekke seg fra superligaen.

Foto: Phil Noble / Reuters

Hvordan kunne de ta så feil?

Hvordan kunne de feilberegne så fullstendig?

Da superligaen kollapset i går kveld, var det inkompetansen som sjokkerte mest. Kun 48 timer etter at idéen ble annonsert, trakk de seks engelske klubbene seg ut.

Noen av dem sa «beklager». Andre sa ikke engang dét.

Flere andre lag har i skrivende stund ennå ikke snudd. Superligaen er ikke offisielt død, men «suspendert».

Alle de 12 eierne bør betale dyrt for dette sviket, et svik både av egne fans og fotballen som helhet.

Men faren er at alt enten vil bli glemt eller tilgitt.

I baren klokken fem på natta

La oss først oppsummere hvor ufattelig korttenkt idéen har vist seg å være.

Det ble fort klart at ingen av eierne hadde informert spillerne eller trenerne. Både Jürgen Klopp, Pep Guardiola og flere stjerner har vært kritiske. I går kveld sa Liverpools spillere : «Vi liker det ikke, og vi vil ikke at det skal skje».

Laster Twitter-innhold

Disse spillerne har, som alle andre fans, selv vært barn som ble forelsket i de største turneringene. De fleste av dem drømmer om å vinne mesterligaen.

Forventet eierne at de bare skulle dra spillerne sine ut av hele turneringen uten å høre et pip?

Det var også skadelig for superligaen at verken Bayern München eller Paris-Saint Germain var blitt med. Superligaen sa at den ville hjelpe fotballen som helhet, uten å si hvordan.

Flere analytikere hadde også satt spørsmålstegn ved den finansielle modellen. Superligaen skulle få et lån fra banken JP Morgan, men TV-kontrakten som skulle finansiere alt, var ikke klar.

Det var også rart at klubbene var så stille. Kun Real Madrids president Florentino Pérez hadde gitt et intervju om planene.

Da planene ble annonsert søndag kveld, sa La Ligas president Javier Tebas at superligaen var den typen idé man klekker ut i en bar klokken fem på natten. To døgn senere passer den beskrivelsen godt.

Med slike eiere er det kanskje ikke så rart at flere av disse klubbene sitter med gjeld til ørene.

Presidenten tilgir

Men det var ikke bare gode nyheter i går. Da Manchester City ble den første klubben til å trekke seg, kom det europeiske fotballforbundet (UEFA) med en melding.

Switzerland Soccer Europe Super League. Alexander Ceferin

UEFA-president Ceferin har gått hardt ut mot planene om en superliga.

Foto: Richard Juilliart / AP

President Aleksander Čeferin sa at han var «glad for å ønske City tilbake til den europeiske fotballfamilien».

Tidligere hadde han fortalt klubbene at det «ikke var for sent å snu».

Det virket litt som om Čeferin var forberedt på å tilgi alt.

Enkelte broer er brent. Čeferin har beskrevet Ed Woodward og Andrea Agnelli, sjefene i henholdsvis Manchester United og Juventus, som «løgnere» og «slanger». De to hadde forhandlet med ham om å endre mesterligaen, for så å dolke ham i ryggen.

Men med hensyn til klubbene er sannheten at Čeferin trenger dem, og at de trenger ham.

Og hva vil da konsekvensene bli?

Vil neppe forsvinne

Det er ingen tvil om at de 12 eierne har mistet mye makt og kredibilitet. De har sveket fansen og fotballen som helhet. De bør ikke bli tilgitt. De har vist at det kun er pengene de er ute etter.

Men det er fortsatt deres klubber som har alle følgerne og stjernespillerne.

Disse eierne vil fortsatt ønske seg mer og mer.

De 12 eierne av superliga-klubbene.

Dette er de mektige eierne. Øverst fra venstre: Florentino Perez (Real Madrid), Joan Laporta (Barcelona), Enrique Cerezo (Atletico Madrid), Andrea Agnelli (Juventus), Steven Zhang (Inter), Ivan Gazidis (AC Milan), Stan Kroenke (Arsenal), Joel Glazer (Manchester United), John W. Henry (Liverpool), Daniel Levy (Tottenham), Roman Abranovic (Chelsea) og Ferran Soriano (Manchester City).

Foto: [franck Fife / AFP

Og i starten vil de få det. Det nye formatet på mesterligaen, annonsert denne uken, vil gi turneringen fire ekstra lag og hvert lag fire ekstra kamper. Det betyr mer penger i kassa for de største.

Disse justeringene er et resultat av forhandlingene mellom UEFA og storklubbene i perioden da Čeferin fortsatt trodde at han kunne inngå et kompromiss med dem.

Siden det har klubbene bedratt ham – men de vil altså nå bli belønnet uansett.

Vil noen av eierne forsvinne? Neppe. Woodward sa opp sin stilling i går og vil forlate United mot slutten av året, men Glazer-familien selger nok ikke gullgruven de sitter på.

Rykter har gått om at Agnelli og Pérez kommer til å gå av, men ingenting har skjedd.

Og at Roman Abramovitsj eller Sjeik Mansour skal forlate Chelsea eller City, kan vi bare glemme.

Fansen vil protestere i dagene som kommer, men disse eierne har allerede vist hvor mye de bryr seg om sine egne supportere. Så lenge denne gjengen blir værende, vil trusselen om prosjekter som superligaen fortsatt være der.

Man må endre regelverket for å virkelig få gjort noe.

Roman Abramovitsj

Klubbeier Roman Abramovitsj kjøpte Chelsea i 2003.

Foto: Matt Dunham / AP

Nye lover

Ideelt sett bør endringene komme fra UEFA, slik at de gjelder alle lagene. Det kan være et lønnstak, som vil bremse ned pengegaloppen. Mange har foreslått å redusere spillertroppene, noe som vil bidra til at talentene fordeles jevnere over alle klubbene.

Men selve loven kan også endres. At disse eierne har fått lov til å kjøpe klubbene, er mye av problemet.

Så Storbritannia kan kopiere Tyskland. Der eier supporterne minst 51 prosent av klubbene (med noen få unntak) og har dermed kontroll. Ingen tyske klubber, selv ikke Bayern, ble med i superligaen.

I Storbritannia er det nå snakk om å innføre en lignende regel. Det hadde vært på høy tid.

I så fall kan sinnet mot superligaen føre til endringer til spillets beste. Det ville vært en passende avslutning på denne skrekkhistorien.

Men hvorfor stoppe der?

Mennesker dør

Disse to døgnene har flere røster bemerket hvor kraftig responsen mot superligaen har vært sammenlignet med reaksjonen mot andre skandaler.

Premier League - Leeds United v Liverpool. Patrick Bamford

Patrick Bamford i aksjon mot Liverpool.

Foto: Paul Ellis / Reuters

Mandag kveld sa Leeds-spissen Patrick Bamford det samme på engelsk TV.

– Det er utrolig hva slags reaksjon det blir så fort noen taper penger. Det er synd at det ikke fungerer slik med andre ting som er galt, som rasisme, sa han.

Og selvsagt har han rett. I flere uker har profilerte spillere i Premier League fått rasistisk hets på sosiale medier, uten at reaksjonen har vært i nærheten av den samme.

UEFA er del av problemet, så lenge de bøtelegger skyldige klubber og spillere med vekslepenger. Men det generelle engasjementet – hos alle som bryr seg om fotball – burde vært langt større.

Og hva med VM i Qatar, hvor det bedrives moderne slaveri og mennesker dør i tusenvis?

Bør ikke tapte menneskeliv skape et enda større sinne enn en superliga?

Slike spørsmål bør alle stille seg selv i dagene som kommer, fra klubber og organisasjoner til journalister og supportere. Det er vanskelig å tvinge frem endringer i FIFA og Qatar.

Men om sagaen om superligaen har vist noe, så er det at fotballen kan utrette store ting når den virkelig står samlet mot noe.

Dette bør bare være starten.

Siste nytt

  • OL-drømmen knust for Berge

    Stig-André Berge (37) tapte sin første kamp i OL-kvalifiseringen i bryting 1-4 mot Murad Mammadov fra Aserbajdsjan, og sjansen til OL-opptreden i Tokyo er ute.

    Mammadov fikk det første poenget i kampen i 60-kilosklassen, Berge måtte ned, og Mammadov fikk til en rulle som ga to nye poeng. 26-åringen fra Aserbajdsjan ledet 3-0 til pause.

    Berge fikk motstanderen ned i matta 45 sekunder ut i 2. periode og skaffet seg et poeng, men han lyktes ikke med å få til noe mer. Mammadov gikk opp til 4-1 og fikk dermed kampens siste poeng.

    Stig-André Berge tok bronse i 59-kilosklassen under OL i Rio de Janeiro i 2016.

    Per Anders Kure er også ute av kvalifiseringen i klasse 77 kilo. Han tapte 0-5 for tyrkeren Fatih Cengiz.

    Dermed ble det ingen åttedelsfinale på nordmennene. Kun de to som når helt til finalen i kvalifiseringen får OL-billett.

    Morten Thoresen, Felix Baldauf og Oscar Marvik skal i aksjon for Norge senere lørdag. (NTB)

    Stig André Berge med sin bronsemedalje fra OL i Rio 2016.
    Foto: JACK GUEZ / Afp
  • Ruud: – Ekstremt tøff motstander

    Casper Ruud (22) skal prøve å tukte italieneren Matteo Berrettini i semifinalen i Madrid Open i kveld.

    Ruud storspilte da han slo kasakhstaneren Alexander Bublik 7-5, 6–1 i fredagens kvartfinale i Madrid Open. 22-åringen er i form og har vært det en stund.

    I kveldens semifinale venter en gammel kjenning i form av Berrettini. Tre ganger har de møtt hverandre tidligere. Sist gang var i Roma Masters i 2020. Casper Ruud har vunnet to og tapt ett av møtene.

    – Han er en ekstremt tøff motstander. Vi har hatt noen tøffe kamper. Vi har møtt hverandre tre ganger, og alle har vært harde. Spesielt den siste i Roma i kvartfinalen i fjor. Da ble det 7-6 i siste sett. Det ble så jevnt som man kan få det, og jeg kom til min første semifinale. Jeg må være klar for nye og harde server og tenke på å returnere godt, sa Ruud til NTB etter kvartfinaleseieren mot Bublik.

    ATP Masters 1000 - Madrid Open
    Foto: Sergio Perez / Reuters
  • Ny Zuccarello-assist

    Minnesota Wild trengte overtid for å tukte tabelljumbo Anaheim Ducks 4-3 i nattens NHL-kamp.

    Mats Zuccarello noterte seg for én assist i kampen, hans 22. totalt, og fikk totalt 17.21 minutter på isen.

    Minnesota Wild er allerede klare for sluttspillet.

    zucca
    Foto: Andy Clayton-King / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal