– Den største risikofaktoren i alpint er løparen sitt eige hovud, kor mykje risiko du sjølv ønskjer å ta. Det er 95 prosent, slik eg ser det, seier Kjetil Andre Aamodt.
Saman med kommentatorkollega Andreas Toft, pratar Aamodt alpint i første utgåve av vinter-nettserien «Tjuvstart».
- Sjå heile første utgåve nedst i saka.
Kor mykje risiko ein utøvar er villig til å ta var eitt tema som kom opp. Akkurat på risiko og råskap blir Aksel Lund Svindal verkelg utfordra i år, trur ekspertane.
Mannen som blir ekstra skummel samanlagt i år: Ted Ligety.
– Begge (Lund Svindal og Ligety) er blant dei aller beste. Dei, saman med Hirscher, dominerte verdscupen i fjor, og er dei store stjernene. Alle tok gull i fjor. Ligety tok tre gull i VM og blei kongen der, seier Aamodt.
Marcel Hirscher var suveren i verdscupen samanlagt, noko som får Aamodt til å
. Aksel Lund Svindal tok andreplassen samanlagt, følgd av Ligety.– Vil kunne utfordre Aksel
Medan Hirscher framleis er teknisk konge, tok Ligety sine seks verdscupsigrar i fjorårssesongen i storslalåm. Faktisk er alle verdscupsigrane til amerikanaren – 17 i talet – i storslalåm.
– No trur eg at Ligety også blir å sjå i fartsdisiplinane i år. Han ser litt meir «biff» ut, og vann super-G i fjor i ei teknisk krevjande løype. Han er ikkje så god på glistrekka, men om han får ut farta vil han kunne utfordre Aksel i super-G – og i utfor, meiner Aamodt.
Litt ekstra musklar og tyngde for Ligety er det motsette av landsmannen Bode Miller, som har mista ein del «biff» etter kneoperasjonen.
Andreas Toft, som har vore NRK sin mann på treningssamlingar gjennom oppkøyringa, kan fortelje at Ligety nettopp har trena fart.
– Han har køyrt endå meir fart, og trena meir fart før sesongen. Og vi så i ei løype som Beaver Creek at han var nummer fire. I Val Gardena var han nummer fire i super-G, så han var der oppe i fjor også.
– Held han fram med forma i super-G, og tek poeng i slalåm, så blir han veldig farleg, meiner Toft.
- Les også:
- Les også:
Saka held fram under videoen.
Kattemjuk mann frå Utah
I storslalåm hadde Ligety ein liten fordel, ettersom han hadde testa dei nye skia før konkurrentane. Mange har det siste året sett mot amerikanaren frå Salt Lake City i Utah.
– Ligety gjer ikkje noko spesielt, synest eg. Det er dei same kreftene som verkar i dag som før. Det er tyngdekrafta som dreg deg ned, og alt handlar om trykk på skia i fallinja, seier Aamodt.
– Altså mest mogleg trykk når skia peikar nedover i bakken. Men så har Ligety god timing på det han gjer skiteknisk, køyrer kattemjukt, har god vinkel, roleg overkropp, lar føtene jobbe, sett inn trykket på rett tidspunkt heile tida og har god snøkontakt, skryt den norske skihelten.
Aamodt meiner derimot dei som prøver å kopiere stilen ikkje klarer det – på same måten som mange ikkje har lukkast med det same historisk.
- Les også:
Tomba-imitatorane feila
– Dei køyrer som Ligety reint visuelt, og når ein tenkjer visuelt blir det frå hofta og opp. Ein tenkjer mykje på armføring.
– Ein gløymer føtene?
– Ja! Og det er dei som gjer jobben, det er beina som gjer jobben. Det var same med (Alberto) Tomba då han var på sitt beste. Alle italienarane køyrde heilt likt som han visuelt sett, og dei køyrde så sakte! Dei var så langt bak, dei, flirer Aamodt.
Han viser òg til Bode Miller, der stilen blir forsøkt kopiert.
– Alt må henge saman. Du kan ikkje berre legge deg ned som Ligety, det funkar ikkje. Han skaper vinklane sine fordi han har følelsen under fotsolen, og kjenner at han byggjer opp trykk.
– Han klarer å skape trykk og han justerer. Han byrjar ikkje oppe, han byrjar nede. Det er forskjellen på dei som prøvar å kopiere, dei tenkjer oppifrå og ned, ikkje nedanfrå og opp, avsluttar Kjetil André Aamodt.
Søndag sesongopnar mennene med storslalåm i Sölden, Austerrike, noko som kan følgjast direkte klokka 09.20 på NRK1.