Tror tomme tribuner kommer til å endre fotballen

– Når vi ikke får muligheten til dette, forsvinner meningen med livet. Det er store ord, men det er sant. Det føles tomt og rart.

Erling Rostvåg står på supportertribunen på Valle i Oslo. Her har han stått mange utallige ganger før, men nå får han egentlig ikke lov. Smittevernreglene for eliteserien er strenge, men NRK får lov til å bli med Rostvåg inn på hans hjemmebane i et lite tidsrom.

Rostvåg er talsmann for Klanen, Vålerengas supportere. Vanligvis er han omgitt av medsupportere, kledd i rødt, hvitt og blått. Klatrer på gjerdet og synger. Nå ser han ut mot kunstgresset og han vet at det trolig blir lenge til neste gang han får besøke stadion igjen.

– Vi avgjør ikke kamper, men vi påvirker spillernes energinivå, sier Rostvåg.

Men det viser seg at supportere faktisk gjør det, avgjør fotballkamper. De er med på å påvirke dommeren, de gir spillerne energi. Og når publikum forsvinner, forsvinner også fordelen.

Hjemmebanefordelen minskes

Forskere fra Universitetet i Reading og WHU – Otto Beisheim School of Management har nylig publisert en studie der de har undersøkt hva som skjer når fotball spilles uten publikum. De har undersøkt 191 fotballkamper spilt for tomme tribuner siden 2. verdenskrig, de fleste er spilt etter år 2002.

Resultatene fra undersøkelsen viser flere store forskjeller når kampene spilles uten publikum.

• Hjemmelaget vant 45,8 prosent av kampene med tilskuere, men 36 prosent av kampene uten tilskuere, en nedgang på 9,8 prosentpoeng.
• Hjemmelaget scoret i snitt 1,45 mål per kamp med tilskuere. Uten tilskuere scoret de 1,23 mål per kamp, 0,21 mål færre.
• Bortelaget scoret åtte prosent flere mål uten tilskuere. 1,05 med tilskuere, men opp til 1,13 mål med tomme tribuner.
• Bortelaget fikk i snitt 0,38 færre gule kort per kamp uten tilskuere. Kampene med tilskuere ga bortelaget et snitt på 2,28 gule kort, men bare 1,9 uten tilskuere.

I 2006 gjorde forskere ved London School of Economics en undersøkelse som viste at tilskuerne påvirker hvor mye tid som legges til i hver omgang.

• Hvis hjemmelaget leder, kutter dommeren tilleggstiden med 30 prosent
• Når bortelaget er i føringen, ble det lagt til 35 prosent ekstra tid.

– Det snakkes klisjéaktig om den tolvte mann, men det er en reell greie, det. Jeg kommenterte Champions League-semifinale, der Liverpool feide Barcelona av banen i en helt utrolig suppe av energi på banen og tribunen. Det hadde aldri skjedd om det var tomt; At de ville kommet opp på det nivået av energi og desperasjon om Anfield var tomt, sier Brede Hangeland.

Hangeland er nå fotballekspert i TV 2 der han blant annet kommenterer Premier League og mesterligaen. Uten Liverpools supportere på tribunen hadde historien sett annerledes ut, mener Norges tidligere landslagskaptein.

Liverpools hjemmebane, Anfield, har plass til litt over 54.000 tilskuere. Like mange tomme seter møter spillerne når fotballen kommer i gang igjen i Liverpool. Det blir sett på som en spesiell arena, der hver kamp starter med «You'll never walk alone».

– De som har en eksepsjonell hjemmearena, som Liverpool, vil merke dette mer enn andre. Det er en ny utfordring for spillere som man ikke skal undervurdere. For det er en gave å gå inn på en arena med så mange tilskuere. For samme hvor sliten du er, så blir du løftet opp på nivå. Du bli tatt i nakken. Det må de finne andre måter å gjøre på nå, forteller Hangeland.

«Spøkelseskampene»

Tyskland har allerede restartet ligaen. Lørdag spilte Erling Braut Haaland og Borussia Dortmund mot Schalke 04. «Revierderbyet» er et av Tysklands heteste, og Haalands gulsorte lagkamerater har «den gule veggen» i ryggen.

Lørdag så det slik ut:

Da Haaland scoret 1-0-målet var jubelscenene som hentet ut fra en norsk bedriftsfotballkamp. Spillerne jublet med smittevernvennlig feiring, men på tribunen var det tyst.

Slik blir det også når fotballen sparkes i gang i Norge 16. juni. Norske supportere har lengtet etter fotballstart siden starten av april, men får ikke lov til å besøke arenaene.

– Jeg har delte følelser, jeg synes det er vanskelig. Det starter med tomme tribuner og det er ikke fotball for meg. Fotball skal være lidenskap, følelser, euforisk glede og stor sorg. Det skulle gått an å få det på blå resept, slik at du kunne fått din dose med å få ut gørr og vise glede og følelser. Det blir det ikke når det er et rent TV-produkt, sier Hanne Mari Jordsmyr.

Hun har vært Vålerenga-supporter siden 1972 og er tydelig preget. Det er vondt å snakke om Vålerenga-kamper med null tilskuere, det er på en måte ikke riktig.

Livet med Vålerenga handler om mer enn 90 minutter hver helg. Det er et fellesskap som står bak en klubb i gode og onde dager. Bussturen til bortekamp, og hvor uendelig deilig bussturen tilbake er med seier.

– Kjipt. Kjempekjipt. Det er som en vegg blir borte, sier hun.

– Det er en tom følelse, sier Rostvåg.

Før seriestarten har de malt den ene tribuneveggen blå. De ser også på muligheter for å henge opp bannere, flagg og plakater for å pynte tribunen. Slik får de vist sin støtte til laget de elsker, men ingen av dem vet hvordan den nye hverdagen blir. Å se Vålerenga-kamp på TV høres dessuten ikke særlig innbydende ut:

– Det kommer til å høres ut som en middels kamp på grus i sjettedivisjon, sier Rostvåg.

Den nye situasjonen gjør at fotballen kommer til å endre seg, mener Brede Hangeland. Han har selv spilt kamper omringet av uutholdelig støy, der det er nytteløst å kommunisere med lagkameratene. Det unisone brølet fra tilskuerne slår mot deg som en veg.

Nå er det så stille på stadion at selv TV-seerne kan høre hva spillerne snakker om på banen.

– Det er noen arenaer i England at du kan gi opp å kommunisere med lagkamerater. Det du kommuniserer med på banen er kroppsspråk eller man prøver å kommunisere med type pasning. En rolig pasning betyr at du er alene, en hard betyr at du ikke er alene. Men nå åpnes det opp for å snakke på banen, som det gjør i andre- og tredjedivisjon i Norge. Det er nytt, det åpner også for trenerne som gir instruksjoner. Spillet endres på toppnivå nå, sier Hangeland.

De magiske øyeblikkene

I Trondheim forbereder de seg også på et fotballiv etter koronakrisen. På Lerkendal står Pål André Helland og mimrer tilbake til de magiske øyeblikkene på gressmatta.

I august 2017 kom ett av dem. Over 20.000 gikk av hengslene da Samuel Adegbenro rundspilte Ajax og sendte Rosenborg til Europaligaen. De lå under 1-2, men med god hjelp av et voldsomt tribuneliv scoret Adegbenro to ganger og snudde kampen.

16. juni er Ajax byttet ut med Kristiansund og 21.421 tomme seter omkranser spillerne når de spaserer ut på gressmatten klokken 18.

– Det er et vanvittig tap. Vi får en del gratis når det er fullsatt. Men det blir ikke det, og da må vi jobbe med oss sjøl. Banen og målene er fortsatt like store, sier Helland.

– Hvordan påvirker publikum deg?

– Du får adrenalin, mindre vondt, du blir mindre sliten. Men det er likt for alle. Det er ikke verre for oss i Rosenborg.

Rosenborg ble nummer tre i eliteserien i fjor, distansert av suverene Molde. Når seriegullet for 2020 deles ut, kan det bli for en tom arena. Enten det er i Trondheim, Molde, Bodø, Bergen eller Oslo.

– Jeg misunner ikke de supporterne. Å ta cupgull eller seriegull foran tomme tribuner, det vil være en voldsom nedtur. Jeg unner ingen supportere det, sier Erling Rostvåg.

Akkurat nå er tankene om seriegull fjernt. Alle eliteserielag skal spille 30 kamper, men når tilskuerne slipper inn er foreløpig usikkert. Når tribunene åpnes blir det nesten som seriegull å regne.

– Det kommer til å være en del folk med en tåre i øyekroken. Det er sterke følelser i sving, sier Rostvåg.