– Jeg har gode lagkamerater. Det må være et tegn på at jeg er hyggelig med dem, og at de ikke synes jeg er en drittsekk, sier Espen Andersen med et smil.
Kombinert-kometen tok sin andre seier for sesongen - og karrieren - da han gikk i mål i ensom majestet på Lillehammer.
Den største jobben gjorde han selv, først og fremst ved å vinne hoppdelen og gå ut 18 sekunder foran nestemann på langrennsdelen. Men han fikk også solid hjelp fra lagkameratene.
Helnorsk seierspall
Jan Schmid og Jørgen Graabak er begge sterke langrennsløpere, men de gjorde minst mulig for å ta igjen Andersen. Tvert om ville de sørge for lavt tempo i den store gruppa som etter hvert jagde den norske lederen.
– Vi har såpass mye mellom ørene, jeg og Jørgen, at vi skjønte at det var til alles beste om vi kunne beholde Espen foran, og så kunne vi prøve bak. Neste gang er det kanskje jeg og Jørgen som får den hjelpen av Espen. Sånn må det være, sier Schmid.
De mistet kanskje egne seierssjanser, men taktikken sørget i alle fall for norsk suksess. Schmid ble nummer to, og Graabak nummer tre. Dermed ble det helnorsk seierspall.
Etterpå takket Andersen lagkameratene.
– Vi hadde prata om det på forhånd. Det er individuell idrett, og jeg sa at de skulle få gå for seg selv. Men jeg satte pris på at de lot de andre prøve å gjøre jobben bak der, sier han.
Graabak bremset feltet
Graabak forteller at han på et tidspunkt gikk frem for å prøve å bremse feltet.
– I starten prøvde jeg bare å ikke gjøre noen jobb for å ta ham inn. Jeg regnet egentlig med at vi skulle ta ham igjen til slutt likevel, men så så jeg at det faktisk var en mulighet for at Espen kunne holde unna. Jeg så at han begynte å bli litt stiv, og da var det bare å komme seg foran og bremse litt. Da fikk vi plussa på en ti sekunder på tredjerunden der, som viste seg å være viktig for ham, forteller han.
– Hva er det som gjør at dere er såpass rause med hverandre?
– Vi har lyst at laget skal gjøre det bra, og unner hverandre suksess. Vi ville sikre pallen, sier Graabak.
Andersen gikk ut med 18 sekunder foran landsmannen Espen Bjørnstad. Flere etablerte løpere hadde samlet seg og var litt over 45 sekunder bak nordmannen halvveis på distansen. Forspranget var halvert mot slutten av løpet.
– Det var helt grusomt, egentlig. Jeg begynte å bli sliten, og jeg visste at de går fort på slutten der. Men det var veldig inspirerende å fortsatt ha luke, så jeg gikk bare for seieren, sier Andersen.
Han har nå fått den gule trøya som viser at han leder verdenscupen.