Finalen i FA-cupen mellom de to Manchester-lagene lørdag handler om mer enn et trofé. I 24 år har United-fans kost seg med at bare de har vunnet Premier League, FA-cupen og Mesterligaen på én sesong i England.
Joda, Chelsea har vunnet Mesterligaen. Manchester City har dominert i Premier League.
Men ingen av dem har vunnet «trippelen», slik United klarte i 1999.
Nå er imidlertid City to finaler unna. Erling Haaland kan matche bragden til Ole Gunnar Solskjær, som scoret vinnermålet i mesterligafinalen i Barcelona. Noen mener allerede at City er det beste laget England har sett.
Dette er United 1998-99 vs City 2022-23.
Premier League: Seier på siste dag
De to lagene har lite til felles. Pep Guardiola har hentet talenter fra alle verdens hjørner; Alex Ferguson hadde en kjerne med spillere fra akademiet – David Beckham, Ryan Giggs, Gary Neville, Paul Scholes – og et knippe røverkjøp fra Skandinavia.
Faktisk hadde United fire nordmenn i stallen: Solskjær, Henning Berg, Ronny Johnsen og Erik Nevland.
Før sesongen hadde begge lag noe å bevise. City jaktet Mesterligaen, mens United ikke hadde vunnet et eneste stort trofé sesongen før, en skandale under Ferguson, som må ha vært illsint hele sommeren.
Bare én av tittelkampene var dramatisk. City lå lenge bak Arsenal, men da de knuste dem i 4–1 slutten av april, var løpet kjørt. Med 12 strake seiere sikret de troféet med tre kamper igjen og 89 poeng.
United slet mye mer. De avga poeng i fire av de siste åtte rundene og ble mestere i siste kamp, ett poeng foran Arsenal og fire foran Chelsea. Summen ble «bare» 79 poeng.
Sterkest: Manchester City.
FA-cupen: Ulike veier
Ingen av lagene prioriterte ligacupen, hvor begge røk ut i kvartfinalen. I FA-cupen har City vært suverene og litt heldige, med tre hjemmekamper på de første fire rundene. Arsenal og håpløse Chelsea er de eneste «topplagene» de har møtt; resten har vært fra nivå to.
Fasit så langt er fem seiere og en målforskjell på 17–0.
United møtte sterkere lag. De vant mot Liverpool og trengte omkamper for å slå Arsenal og Chelsea. Semifinalen mot Arsenal på Villa Park ble en klassiker: Roy Keane så rødt, Peter Schmeichel reddet straffe på overtid, og Giggs avgjorde i ekstraomgangene med et sensasjonelt solomål.
I finalen vant United 2–0 mot Newcastle. City kunne ikke gjort stort mer på vei til Wembley, men Uniteds motstandere var klart bedre.
Sterkest: Manchester United.
Mesterligaen: – Bloody hell!
Igjen er det store kontraster. City vant sin gruppe ubeseiret mot Dortmund, Sevilla og København. Senere har de møtt RB Leipzig (tredjeplass i Bundesliga), Bayern München (ligavinnere, men svakere enn på lenge) og forsvarende mestere Real Madrid.
City har sammenlagt vunnet 8–1, 4–1 og 5–1. Det som skulle være jevne toppkamper, har blitt plankekjøring.
United overlevde «dødens gruppe» mot Bayern, Barcelona og Brøndby. Barça vant La Liga klart det året, mens Bayern selv jaget trippelen. I kvartfinalen ventet Inter (åttendeplass i Serie A). Ronaldo bekymret Ferguson i flere uker, men brasilianeren var skadet i første kamp og ute av form i den andre. United vant 3–1.
Så møtte de Juventus, et annet storlag som slet i Serie A. På Old Trafford ble United rundspilt før pause, og i Torino lå de under 2–0 etter 11 minutter. Men så snudde de til 3–2 med tæl og vinnervilje, i en kamp Ferguson sa var den beste hans lag hadde spilt.
Finalen i Barcelona ble legendarisk. Bayern ledet 1–0 med bare overtiden igjen og hadde allerede truffet treverket to ganger, før Teddy Sheringham utlignet og Solskjær tuppet inn vinnermålet.
– Football, bloody hell! sa en forfjamset og overlykkelig Ferguson.
Som drama var triumfen uslåelig. Men City har fått kontinentets storheter til å se ut som juniorlag.
Sterkest: Manchester City.
Rivalene: – Som å fly til månen
Så langt virker City best. Men betyr resultatene alt?
Noen fans vil si at City bare har brukt masse penger, mens United fostret opp unggutter. Det hører dog med til historien at United tjente mest i verden i åtte år fra og med 1996-97, ifølge Deloitte Money League. Sommeren 1998 slo Ferguson klubbens overgangsrekord to ganger ved å hente spissen Dwight Yorke og stopperen Jaap Stam. Inn kom også svenske Jesper Blomqvist.
Ferguson sa senere at United aldri hadde vunnet trippelen uten denne trioen.
Et bedre argument for United er at en trippel var vanskeligere på den tiden. I 1998 hadde tre lag i Europa klart bragden, som er et lavt tall når man husker at Mesterligaen (før kalt Serievinnercupen) startet opp i 1955.
- Celtic (1966-67)
- Ajax (1971-72)
- PSV Eindhoven (1987-88)
To lag var fra Nederland og ett fra Skottland. Ingen hadde klart det i en stor liga. Så langt unna virket trippelen, at Ferguson sa det var som å «fly til månen».
Hvorfor? Penger hadde mindre å si. Inntektene var en brøkdel av dagens summer, så lag fra små ligaer kunne beholde sine beste menn. Bare siden 1991 hadde Mesterligaen blitt vunnet av Dortmund (Tyskland), Ajax (Nederland), Marseille (Frankrike) og Røde Stjerne (Jugoslavia). En av semifinalistene i 1999 var Dinamo Kiev (Ukraina).
I dag har nesten ingen av disse lagene realistiske muligheter til å vinne turneringen. Selv storlag i Tyskland og Italia selger sine stjerner til søkkrike Premier League. Om et lag fra Nederland stormer frem, blir de ribbet for spillere.
De beste spiller nå for Bayern, Barcelona, Real Madrid, Paris Saint-Germain og de engelske lagene. Siden færre lag realistisk kan vinne Mesterligaen, har trippelen blitt lettere.
Siden 2008 har den blitt vunnet fem ganger:
- Barcelona (2008-09)
- Inter (2009-10)
- Bayern (2012-13)
- Barcelona (2014-15)
- Bayern (2019-20)
I debatten er dette fordel United. I 1999 var avstanden til månen langt større.
Sterkest: Manchester United.
Konklusjon: Tur i parken
Dessuten finnes det forbehold med hensyn til City.
Det må bli klart at de ikke har brutt noen av Premier Leagues finansielle regler, slik de anklages for. Ellers vil dette laget være bygget på flere år med juks.
Og så må de faktisk vinne de to finalene. De skal møte et motivert United, og et Inter trent av Simone Inzaghi, en fyr som har vunnet syv finaler på rad.
Men om City er skyldfrie og vinner finalene, vil de være sterkest. Resultatene er for overlegne. Avstanden til resten er for stor. I de tre turneringene har bare Arsenal klart å gi dem kamp.
Man kan si at United vant trippelen på en «bedre» måte, som er sant om du liker en god historie. For dem var veien dit like dramatisk som Frodos ferd til Mordor, med fæle fiender og en rekke feider hvor drømmen lett kunne blitt knust. City har fått den samme reisen til å se ut som en tur gjennom Frognerparken.
Men skal man kåre det sterkeste laget, er dette fordel City. Så langt har de verken trengt strafferedninger, storslåtte comeback eller sene mål. Det har fått det til å se enkelt ut.
Og det er et av de største komplimentene man kan gi.