Trenerne ristet på hodet av Bjørgens gullteknikk: – Jeg ble gjort narr av

– Hoppende padling er på en måte et rykk i motbakken i padling. At du vinner terreng, forklarer Bjørgen enkelt.

Ski-VM i Oberstdorf er i full gang. Sist det var VM i Oberstdorf, for 16 år siden, var Bjørgen den store stjerna.

Og hun sørget for norsk suksess med en helt spesiell teknikk som sitt varemerke.

– Hoppende padling tror mange at først og fremst handler om å gjøre en jobb med føttene, men det er først og fremst overkroppen. Det er armene. Du utvikler så mye kraft i overkroppen at du kan holde høy frekvens og gir beina gode arbeidsmuligheter for å kunne utvikle enda mer kraft enn du gjør i et vanlig skøytetak, slik at du letter fra bakken for å ta enda mer terreng for hvert steg, sier Svein Tore Samdal, som var Bjørgens trener.

Det var akkurat dette Bjørgen gjorde, på signal fra Samdal, da hun avgjorde VM-stafetten for Norge 21. februar 2005.

Gull-rykket

I over fire kilometer hadde hun gått bak Julia Tsjepalova. I den siste bakken skulle hun bruke våpenet sitt mot den russiske ankerkvinnen – som nok visste hva som kom, men som likevel var helt forsvarsløs.

– Jeg gikk oppå skiene hennes, jeg kjente kroppen var lett og det var lett å henge med, så jeg virket nesten litt utålmodig, jeg gikk nesten over henne, sier Bjørgen.

– Så da jeg endelig fikk slippe løs og gå ut på sida, så hadde jeg rykket jeg var kjent for og fikk den luka jeg ville ha på tur ned på stadion. Da var det bare å holde seg på beina.

Samme teknikk ble brukt da Bjørgen fire dager senere også sikret norsk gull i lagsprinten.

– Det var vi veldig bevisst på. I skøytesprint og skøyteavslutninger var det ingen i verden som slo henne, så lenge det var en motbakke involvert, sier Svein Tore Samdal.

• Se lagsprinten i VM på NRK 1 eller her fra klokken 11.00 søndag.

Ble gjort narr av

Men når NRK setter seg ned med Bjørgen for å mimre om sist det var VM i Oberstdorf, avslører hun at verken Samdal eller hans medtrener Egil Kristiansen bare var imponert over padlinga hennes.

– Jeg trente mye på hoppende padling. Jeg ble gjort narr av, både av Egil og Svein Tore, mens jeg gjorde det, men jeg hadde mitt gjennombrudd gjennom det. Jeg var kjent for det, og det var det som gjorde at jeg fikk den luka jeg gjorde, den eksplosiviteten min. Og så hadde jeg korte bein, vet du, og kort arbeidsvei, og var veldig eksplosiv. Det var bra for min del, sier Bjørgen.

– Når Egil og Svein Tore mobbet deg, hva var det de sa?

– De gjorde litt narr av teknikken min, de gjorde det. Jeg husker spesielt før sesongen 2002/03 hvor jeg vant mitt første sprintrenn, bare noen uker før der var de oppgitt over padlinga mi, men jeg slo igjennom med den padlinga, så da svarte jeg i hvert fall på det.

Svein Tore Samdal drar på smilebåndet når han hører hva hans tidligere elev har sagt. Han legger ikke skjul på at det var et tema.

– Ja, det var ganske mye tema, for hun datt fort over i padling. Det handlet litt om balanse og finmotorikk. Hvis du tar Vibeke (Skofterud) og Marit opp mot hverandre, så hadde Vibeke veldig sånn teknisk følelse, Marit var mer råskap, sier Samdal.

– Ødslet med kreftene

Han påpeker at trenernes frustrasjon gikk mest på at Bjørgen ville bruke denne motbakketeknikken i deler av løypene der de fleste andre gikk i helt andre gir.

– Padling er jo den råeste teknikken, det er lavgiret der du må bruke mest krefter. Hun ødslet med kreftene også i lett terreng, så å få lært henne å gå teknisktaktisk med å bruke både enkeltdans og dobbeltdans, det var det en del jobbing med, men hun ville fort over i padling, ja, forteller han.

Samdal understreker imidlertid at måten Bjørgen brukte padleteknikken sin på i Oberstdorf ikke var noe å gjøre narr av

– Det at vi gjorde narr av padlingen hennes, det var nok før hun knekte koden, tror jeg, for det var noe som var litt knotete før hun traff med både hender og føtter koordinert, sier han.

Det overraskende gullet

Med «hoppende padling» sikret hun altså Norge to stafettgull i Oberstdorf. De to viktigste individuelle rennene for Bjørgen gikk i klassisk stil, sprinten og tremila. Hvilket av de to rennene som var viktigst, strides trener og elev om den dag i dag.

– Målet mitt i Oberstdorf var å ta VM-gull på sprinten. Det var der jeg skulle hente gullet. Det var det som var målet mitt, sier Bjørgen.

– Tremila var til slutt, og det var jo hovedmålet. Å endelig få vist at man er en ekte skiløper, sier Samdal.

Sprinten gikk kort oppsummert ikke bra. Bjørgen bommet med skivalget og ble sensasjonelt utslått i prologen.

Men revansjen skulle altså komme på tremila. Og nok en gang var det Bjørgens taktomslag i motbakke som skulle bli avgjørende, selv om det ikke finnes hoppende padling i klassisk stil.

– Tremila var den siste distansen, jeg hadde ikke noe mer, derfor skulle jeg også gå. Jeg hadde på en måte ingen ambisjoner i utgangspunktet, sier Bjørgen, mens treneren altså var av en helt annen oppfatning.

– Så stemte alt den dagen, mimrer hun.

Formtegnet

Samdal så tidlig tegnet som betydde at det var en bra dag.

– Har hun en god dag, som hun har der, er hun en veldig irriterende å gå i felt med, for hun føler hun har så mye krefter så hun klarer ikke å holde igjen, så hun går oppå skiene til den foran, sier han.

– Det var utfordrende føre, husker jeg, den dagen. Men jeg hadde gode ski, jeg hadde fantastisk glid på skiene mine, og det merket jeg hver gang vi kjørte ned mot stadion og rundet, at jeg hadde et overtak der. Og jeg hadde fått klar beskjed fra Svein Tore at «du skal holde deg bak i gruppa, du skal aldri opp og dra», sier Bjørgen.

– Det var et par ganger underveis jeg måtte gi beskjed – for hun var ivrig på å gå fram og være med på å dra – om å komme seg bak igjen. For vi visste at i siste bakken var det ingen som slo henne, så det var ingen vits i å gjøre noe fram til da, påpeker Samdal.

– Det føltes lett å henge med, det var ikke noe problem, og på sisterunden når vi skal gå opp den lange bakken, det var vel igjen kanskje 2 km cirka, og da kjente jeg at «jeg må jo prøve» i den lange bakken.

– Da fikk jeg den luka med én gang, og det ga jo motivasjon. Og jeg visste at hvis jeg var først på toppen, så hadde jeg vanvittig god glid på skiene, så hvis jeg er først der, så er jeg først nede på stadion også, så lenge jeg klarer å stå på beina, skildrer Bjørgen.

24 gull

Samdal hadde sett det for seg. Det hadde ikke Bjørgen.

– Jeg hadde jo ingen forventninger til den dagen, og det at jeg da skulle krysse linja først, det var jo et gjennombrudd. Det var det.

Sprintdronninga var blitt VM-dronning med tre gull, ett sølv og en bronse. Sprinten ble faktisk den eneste øvelsen hun ikke tok medalje på i Oberstdorf.

I 2018 satte hun (et foreløpig?) karrierestopp på 26 VM-medaljer, hvorav 18 gull, og 15 OL-medaljer, hvorav åtte gull. 41 mesterskapsmedaljer, 24 gull.

Det er ikke lenger noen som gjør narr av det Marit Bjørgen gjorde i langrennsløypa.