Trenerkommentaren såret Diggins: – Tenkte «herregud, jeg er feit»

– Jeg synes det er veldig tøft, sier Jessica Diggins mens hun rister sakte på hodet.

Hun sitter i en spisesal på et hotell på Beitostølen. For mindre enn et år siden satt hun i samme rom og snakket ut om den alvorlige spiseforstyrrelsen hun slet med i slutten av tenåra. Å komme seg ut av det var hennes livs tøffeste kamp.

Igjen er vekt og spiseforstyrrelser tema. For et par uker siden sto det amerikanske løpetalentet Mary Cain fram og fortalte hvordan et stadig vektpress fra treneren etter hvert ga henne selvmordstanker.

Flere britiske løpere fulgte opp med å fortelle om omfattende slankepress i britisk friidrett. Charles van Commenee, som var en av hovedtrenerne fram mot OL i London i 2012, gjør heller ingenting for å benekte det.

– I løpet av de siste 40 årene har jeg kalt flere utøvere feite, fordi de var det, sier han til The Telegraph.

I forbindelse med skiskytterkonkurransene på Sjusjøen i forrige uke, viste NRK et intervju med den franske landslagssjefen Stéphane Bouthiaux.

Han sa rett ut at han hadde bedt flere av kvinnene på landslaget om å gå ned 2–4 kilo før sesongen, fordi de ikke hadde kropper som var «effektive» nok.

• Les også: Eckhoff rystet over den franske trenerens vektbeskjed

– Kan føre til en spiseforstyrrelse

Det er disse historiene som får Diggins til å riste på hodet.

– Som Mary Cain sa, det vil være veldig naivt å si at vekt overhodet ikke spiller en rolle i utholdenhetssport. Vi kan alle si ja, det er en del av det. Men hvis du ser på puslespillet som utgjør langrenn, og hvorfor du går fort på ski, er vekt én brikke i puslespillet. Og det er så mange andre brikker, sier Diggins, og fortsetter:

– Å fokusere på vekt i stedet for å fokusere på hvor sterk du er i hodet, hvordan den mentale treningen er, hvordan teknikken er, hvordan fysikken er, hvordan stressnivået er i hverdagen og hvor glad det du er ... Når trenere peker på vekt som det eneste viktige, blir det litt tullete for meg. Dessverre har jeg hørt mange historier om trenere som sier slike ting, og det bidrar virkelig til spiseforstyrrelser.

Så forklarer hun hvorfor vektfokuset og slankepresset er farlig.

– Hvis du ser på oss skiløpere, er de fleste av oss det vi i USA kaller «type A-mennesker». Vi jobber hardt, prøver å være perfekte og gjøre hver minste ting riktig. Og hvis du sier til en sånn person at «dette er ikke bra, dette må fikses og perfeksjoneres», så vil denne personen hyperfokusere på det, og da kan det dessverre føre til en spiseforstyrrelse.

Såret av frivillig trener

Selv har Jessica Diggins aldri opplevd at en trener hun har hatt en formell relasjon til har bedt henne gå ned i vekt eller kommentert kroppen hennes. Men hun har en egenopplevelse som likevel illustrerer problemet.

– Jeg hadde en frivillig trener som sa noe til meg for mange år siden. Han sa «du er så mye større enn du var da du gikk på high school». Og jeg skulle ha tenkt «ja, jeg har vært igjennom puberteten, selvfølgelig er jeg større enn jeg var da jeg var 15». Men hjernen tenkte «herregud, jeg er feit».

Diggins påpeker at det kan ha vært ment som et kompliment for at hun hadde bygd muskler. Men det var ikke slik hun oppfattet det.

– Måten det ble sagt på såret meg. Nå er jeg trygg på meg selv, men det kan være vanskelig for unge gutter og jenter som ikke har den tryggheten. De ser opp til trenere og søker råd for å bli bedre, og når en trener sier at du er treg fordi du er feit, er det veldig tøft å høre.

– Vil være i stand til å få barn

Diggins’ landslagskollega Sadie Bjornsen er like oppgitt over de nye eksemplene på slankepress. Særlig Mary Cains historie har vakt oppsikt i USA.

Begge bekrefter at kulturen på det amerikanske langrennslandslaget er helt annerledes. Som profesjonelle utøvere har ingen av dem opplevd slankepress.

– Det er mulig å skape et støttende miljø som hjelper utøverne til å finne den kroppen som fungerer for dem. Det er ikke verdt å risikere helsa for å bli så rask som du kan. Jeg ønsker å være i stand til å få barn etter karrieren. For å kunne det, må jeg holde meg frisk og ikke tillate meg å la medaljer være viktigere enn å være frisk, sier Bjornsen til NRK.

De to amerikanske stjernene mener vektproblematikk er noe trenere bør være forsiktige med å ta opp.

– Noen ganger vil utøvere oppleve å gå for mye ned i vekt, de mister energien og blir syke, og da må treneren hjelpe deg med å komme på rett kjøl igjen. Men en trener skal ikke si at noen må ned i vekt, sier Bjornson.

Deler sin historie i ny bok

– Det kan være nyttig å si «jeg er trener, ikke en ernæringsekspert». Kanskje har laget en ernæringsfysiolog som utøverne kan velge å jobbe med hvis de vil, men ikke si «du må gå og snakke med ernæringsfysiologen», sier Diggins.

For henne er temaet så viktig at hun har valgt å skrive bok. I løpet av vinteren kommer «Brave enough» i salg, og håpet er at boka kan hjelpe unge som opplever vektpress og i verste fall spiseforstyrrelser.

– Jeg forteller hvordan jeg ble syk, hvordan behandlingen var og hvordan jeg kom meg ut av det. Kanskje kan det hjelpe noen unge som ikke tør å snakke med foreldrene eller treneren om sine problemer. Kanskje kan det også hjelpe noen til å tørre å snakke med foreldrene og treneren om det. De ser at jeg opplevde det, kom meg ut av det og ble så trygg på meg selv at jeg til og med kan sitte på TV og snakke om det, sier Jessica Diggins.