Ola Vigen Hattestad – tidligere merittert sprinter og nå norsk landslagstrener – smiler godt når NRK spør hvordan han skal forsøke å løfte norsk damesprint.
Han åpner med å si at det er fantastisk sterke jenter, men innser at noe mangler når de sterke resultatene likevel uteblir.
– Jeg skal ikke sitte og tro at jeg har fasit, men tydelighet, fokus på «autoritær» gåing og kraft. Det har jeg prøvd å få inn, sier Hattestad.
– De må rett og slett være litt mer tøffere damer?
– Man skal være fair, man skal oppføre seg, men det er såpass tett og du må stå på retten din. Men dette går på tydeligheten i hvordan man går. En bestemthet.
Svak fjorårssesong
Landslagstrener Ole Morten Iversen oppsummerer de siste norske damesprint-årene som «rufsete» bak Maiken Caspersen Falla. Sist sesong ble intet unntak, viser NRKs gjennomgang av de utøverne som i tillegg til Tourer også gikk rene sprintrennhelger for Norge.
Caspersen Falla har fire pallplasser, men bak henne er det tynt.
Ane Appelkvist Stenseth, Lotta og Tiril Udnes Weng, samt Anna Svendsen står kun bokført med fem finaleplasser totalt fordelt på 31 ulike starter i verdenscupen i 2019/2020. Ingen av dem har vært på pallen.
Det er dyster lesning for dem som er glad i sprint – og sultne på gode norske prestasjoner.
Rev seg i håret
Når NRK spør Iversen hva han tror Hattestad mener med «autoritær» gåing, svarer han slik:
– Vi ser at grunnen til de rufsete resultatene for eksempel handler om måten vi går i felt, utrygghet, dårlig taktikk, og at vi gjør en del dårlige valg underveis.
– Noen løpere oser av autoritet i feltet, om de ligger sist eller først. Vi har savnet løpere som er gode til å gå i feltet. Der har ikke Maiken alltid vært heller, men i mesterskap gjør hun alt klokkerent.
Iversen forteller at det er vanskelig for trenerne å følge for mye med på hva som skjer med damene mellom start og mål når de selv er til stede på sprintrenn.
– Da er vi midt oppi alt. Vi ser lite av det som skjer. Men jeg så en del skirenn i fjor, spesielt under Tour de Ski, og så dermed en del valg løperne gjorde. Da satt jeg og rev meg i håret, altså. Du ser det på TV-en. Det er kanskje der Ola har sett det også, sier han.
– Ikke direkte feil
Men alt handler ikke om hvordan norske sprintdamer går i felt. På plass i Hafjell sist uke, forteller Hattestad at han har forsøkt å ta noen treningsgrep. Blant annet øke andelen rene sprintøkter, men også innholdet i dem.
Langrennsdamene hadde på samme tid i fjor det de anså som en sprintøkt der de gikk tre minutter seks ganger i staking. Mellom intervalldragene var det en pause på tre minutter.
I år var den økten endret: Hattestad ønsket at de skulle gå tre minutter kun fire ganger – og ha hele ti minutters pause mellom.
– Målet er at farten skal gå opp – og ha mer fokus på «overfart».
Den tidligere verdens- og olympiske mesteren forteller at poenget med å trene i «overfart» er at farten i konkurranse skal oppleves lettere og at utøveren ikke blir stresset.
– Ble du forundret da du så hvordan de trente sprint?
– Nei, det er flere her som har trent bra sprint. Det er jo en diskusjon hvordan man skal bli en god sprinter. Det de har gjort er ikke direkte feil. God gammeldags langrennstrening, det kommer du langt med. Det er en del av min filosofi også. Men så må du ha de tydeligere sprintøktene, som jeg har prøvd å bidra til, sier Hattestad.
Så vil vinteren vise om de norske langrennsdamene hever seg ett hakk og enda mer i møtet med verdenseliten.