– Jeg var veldig utladet etter den sesongen som var. Jeg har ikke kjent på en sånn følelse tidligere. Jeg har gledet meg til ferie før, men nå var det helt annerledes. Jeg kunne ikke tenke på langrenn, sier han.
Iversen smiler litt før han forteller om et testløp i våres. Den sa alt om tingenes tilstand.
– Jeg hadde samme hode, men det var som om jeg gikk i en annen kropp. Det var som om hodet satt på kroppen til mamma. Så dårlig form følte jeg meg.
Dannet baktroppen
Trønderen ynket og offet seg den første halvtimen av en tre timer lang økt i strålende vær sammen med resten av allrounderne og sprinterne under landslagets høydeopphold i Nord-Italia sist uke.
Etter hvert endret det seg til sang og smil for å holde humøret oppe. Før det endte med at han havnet helt i bakleksa av troppen. Den siste stigningen opp mot rulleskiløypene like ved utøverhotellet gikk han mutters alene.
– Jeg har bare tiden og veien, skrek Iversen mens han staket det han var god for.
– Litt skuespill, kommenterte Johannes Høsflot Klæbo og gliser, på spørsmål om hva han tenkte om Iversens form og innsats.
Mye alene
Utladningen startet omtrent umiddelbart etter at VM-gullet var innkassert. Han satte seg nemlig på flyet hjem dagen etter den høydramatiske 50 kilometeren i Oberstdorf. Iversen orket ikke fullføre verdenscupen.
Han forklarer det hele med at slitasjen hadde vært stor i lang tid.
Siden mars 2020 var det få konkurranser og samlinger med laget, mye trening alene, store koronarestriksjoner og regler. Han møtte nesten ikke mennesker. Listen hans er lang.
– Mat, sosialt samvær og rødvin
Da vinteren kom, ble fokuset enda strammere mot VM. Han opplevde også at mesterskapet i Tyskland åpnet middels.
Det var knyttet store forventninger til ham. Men han avsluttet sterkt. En fantastisk stafettetappe på VMs tredje siste dag og så som førstemann over målstreken på den gjeve VM-femmila.
Den tidlige og svært lange ferien var helt nødvendig, mener han.
– Det er vanskelig å sette ord på hvordan man blir når man er tom, men energiløs, daff. Tung i kroppen, den skrur seg bare av.
Han sier rett ut at han ikke trente ordentlig gjennom mars, april og til og med den første ordentlige oppkjøringsmåneden i mai. Han rørte seg, understreker han, men Iversen er ærlig på at de treningsøktene var uten mål og mening.
– Ferien var et par måneder med mat, sosialt samvær og litt rødvin. Det var veldig lite langrenn en periode. Det tror jeg er lønnsomt, jeg tror jeg skal få betalt for det når de virkelig tøffe dagene kommer, sier 30-åringen.
– Ikke råd til feilskjær
Det har han fått lov til av Eirik Myhr Nossum. Men nå er tonen en annen fra allroundtreneren.
– Vi har hatt en prat om det. Jeg har sagt at han ikke har råd til noen feilskjær denne høsten. Det hadde han råd til i fjor, men det har han ikke råd til i år.
– Han må være pinlig nøyaktig i alt han gjør fra morgen til kveld for at sesongen i år skal bli like bra som sesongen i fjor. Enn så lenge har jeg stor tro på at han kan klare det, sier Nossum.
– Mye kan skje på kort tid
Skal man tro Emil Iversen har det meste snudd. Med tiden har han fått orden på hodet.
– I dag har jeg en plan bak alle øktene. Det er stor forskjell på det jeg gjorde da og nå. For nå tenker jeg kun på hva som skal til for at den neste økten blir best mulig, sier Iversen.
Så er spørsmålet om han er blant Norges beste til vinteren slik oppkjøringen er blitt.
– Nå er jeg med på intervallene og preger dem. Det hjelper veldig. Det er ikke i grevens tid, men det er rett tid å være med på å spille med de store guttene, sier Emil Iversen.