To skiløpere i fare for å miste tær og fingre etter omstridt renn: – Den kan råtne

For svenske Eklöf er det den ene stortåen han står i fare for å miste.

Legene har gitt ham beskjed om at han har en såkalt nekroseskade. Det betyr at vevet er så skadet at det vil dø, og det er derfor en reell sjanse for at storetåen rett og slett faller av.

Den 29 år gamle langrennsløperen er naturlig nok preget av situasjonen.

– Det er mange tanker som surrer i hodet nå, og mest av alt om jeg kommer til å miste stortåen min. Skaden sitter dypt i tåen, og legene sier at de ikke vet om den kommer til å leve eller ikke. Den vil i så fall råtne av seg selv ... Det er bare tiden som vil vise, sier han.

– Om jeg mister den, nei, det ville vært forjævlig, legger han til.

Flere innlagt på sykehus

For tre dager siden sto han på startstreken i Sveits og skulle konkurrere mot de andre som regnet som de beste i verden til å gå ekstra lange langrenn. Det var årets første Ski Classics-konkurranse, det over seks mil lange langløpet La Diagonela.

Nå sitter Eklöf i sofaen i Sverige og er knapt i stand til å røre på seg.

– Jeg har kjempevondt. Jeg kan ikke få på meg et par sko eller noe som helst, og jeg har bare ligget inne. Jeg jobber som selger ved siden av å være skiløper, så jeg kommer til å bli sykemeldt, forteller Eklöf.

De siste dagene har flere som deltok i La Diagonela fortalt om frostskader på alt fra føtter, knær, ører, kinn og hender.

Enkelte er blitt lagt inn på sykehus, blant andre norske Andreas Nygaard, som ble nummer to i rennet.

Han har fått andregrads forfrysning på noen fingre, men er ikke i faresonen for å miste dem.

Mandag snakket også NRK med franske Thomas Joly, som da lå på sykehus i Frankrike sammen med to lagkamerater. Joly har tredjegrads frostskader på fire fingre. Også svenskene Britta Norgren og Linn Sömskar måtte innom sykehus for å få behandling på henholdsvis føttene og fingrene.

Kan miste to fingre

Rennet i Sveits var nemlig en svært kald affære: Det ble mål temperaturer ned mot 28 minusgrader enkelte steder, og det skal ha blitt spesielt kaldt langs en elv som ga ekstra luftfuktighet.

I Tyskland sitter langløper Patrick Ottilinger og lurer på om han kommer til å miste to fingre.

Legene har gitt ham samme beskjed som Eklöf har fått: Bare tiden vil vise om de svært frostskadde fingrene vil overleve.

– Det er ikke følelse i to av dem, og den ene er blå. Legene sier at det eneste jeg kan gjøre nå er å vente, og prøve å holde dem varme og litt i aktivitet, og håpe på at det vil komme liv der til slutt, sier han.

– Det er en veldig rar følelse nå. Alle ville bare gå et fint skirenn, og så ender vi med å kanskje miste fingre og alt mulig, legger han til.

Han forteller om noen tøffe dager.

– Jeg jobber som sportsfysioterapeut, så å miste langfingeren er noe av det verste som kan skje. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg vil ikke se på den, og holder fingrene pakket inn mens jeg bare prøver å være positiv, sier han.

Merket ikke at noe var galt

Tyskeren sier at det som har skremt ham mest, er at han ikke merket noen faretegn underveis i rennet.

– Jeg trakk meg fra rennet halvveis fordi hele kroppen slo seg av på grunn av kulda, og jeg kunne ikke lenger se. Men i hendene kjente jeg ingenting, ingen smerter. Da jeg tok på hånden kjente jeg plutselig at den var helt hard. Det var som å ta på en stein, for den var helt frossen. Den var dessuten helt hvit. Det var først da jeg skjønte at shit, her har det skjedd noe, sier han.

– Det er det der som er farlig. Hvis du kjenner smerter kan du forhindre at noe skjer med deg, men det var ikke noe sånt. Det er derfor vi må ha noen som hjelper oss med å sette en grense, legger han til.

Fulgte regelverket

Flere av skiløperne har rettet kritikk til arrangøren av Ski Classics-løpet, og blant annet pekt på at starten burde blitt flyttet til senere på dagen for å få høyere temperaturer. Starten gikk halv ni lørdag morgen.

Enkelte andre skiløpere er uenige i kritikken. Det hele har skapt stor debatt i langløpsmiljøet de siste dagene.

Arrangøren har på sin side avfeid at å flytte starten ville utgjort en forskjell, og viser til at de også har fulgt reglene.

Reglene i Ski Classics sier nemlig at dersom temperaturen er kaldere enn 25 minusgrader over store deler av løpet eller løypa, kan den lokale juryen gjøre endringer, utsettelser eller avlysninger. Men temperaturmålingene før start skal «bare» ha vist minus 22, minus 17 og minus 13 grader.

– Ut fra det perspektivet er reglene klare, og jeg syns juryen gjorde riktig ut fra det. Og så er det viktig at skiløperne tilpasser sine klær til forholdene. De teamene som var bra forberedt har også klart seg bra, sa Ski Classics-direktør Daniel Nilsson til NRK mandag.

Den lokale juryen i Sveits svarte slik:

– Man begynner å lure

Eklöf er ikke helt sikker på hva han skal dra ut av svarene.

– Man begynner jo å lure. Det er mange som har fått kjempeproblemer, sier han.

Han stusser på at mye av ansvaret legges på skiløperne.

– Det er jo sånn at vi som konkurrerer, vil konkurrere. Så på et tidspunkt bør en arrangør gå inn og si at i dag skal vi ikke konkurrere. Det er slik de gjør det i verdenscupen i langrenn. Der konkurrerer de ikke når det er så kaldt, men løperne der hadde jo startet de også hvis ikke arrangøren sa stopp. Nå handler det om å løfte spørsmålet: Hva skal man gjøre i fremtiden for at det ikke blir som dette? sier Eklöf.

Både Eklöf og Ottilinger sier de kjenner på skuffelse.

– Jeg er ikke ute etter å kjefte på noen, men kanskje de må se at her ble det gjort en feil. Jeg undervurderte nok været, men det er også derfor vi må ha hjelp fra noen som er gode til å vurdere sånt og sette hvor linja bør gå, sier Ottilinger.

Håper å redde tåen

Den kommende uken skal begge bruke til å finne ut hvordan de kan få best mulig hjelp til å redde fingre og tær.

– Jeg skal tilbake til sykehuset, og så må jeg kanskje dra til spesialister eller høre med en ortoped. Legene vet ikke så mye ennå. Det er så hovent at det må gå ned først, og så vil tiden vise, sier Eklöf.

Skiløperen regner med at sesongen er over for ham uansett utfall. Fremtiden utover det er han mer usikker på.

– Om jeg skulle miste tåen, så vet jeg ikke engang hva det innebærer. Man får bare si at jeg har ikke peiling, sier han.

– Men ... Jeg vil ikke at det skal skje. Det er så mange tanker som snurrer, og jeg vet ikke. Jeg er redd for tåen. Og det dunker i føttene hele tiden.