Vi fulgte etter noen av de mange rallyfansene inn i skogen, for å høre med dem hva det er som får dem til å jobbe så hardt, for å se bilene noen få sekunder.
Tyskere fra Ålesund
Etter å ha tråkket oss gjennom skogen i en halvmeter nysnø, kom vi fram til en liten høyde, der fartsprøve 4 går. Høyden kalles Grönholm-hoppet, og her samler det seg fans for å se bilene kjøre forbi.
Det lukter bål, og nygrillede pølser. Og når vi går gjennom menneskemengden hører vi språk fra hele Europa. Og midt i blant dem, en klokkeklar ålesundsdialekt med et snev av tysk aksent.
- Det gikk schnell, sier Frank Hoffman henrykt, når Petter Solberg suser forbi.
Han er i Sverige sammen med kameraten Marcus Arndt. Begge er fra Tyskland, men bor i Ålesund. De har kjørt i elleve timer for å komme hit, og er blodfans av Petter og Henning Solberg.
- Vi har vært her fire år på rad. Det er først og fremst fasinerende å se førerne kjøre så fort på glatt is, men det er noe helt spesielt med Solberg-brødrene, sier de.
Og det er nordmennenes stil som imponerer dem mest.
- De er så koselige. Og de tar seg tid til å snakke med folk, sier Arndt.
Ti år i de svenske skogene
Litt bak de to tyskerne, klinger det svensk. Der står Jonas Ericsson med sin familie. De er ivrige rallyfans alle sammen.
- Jeg har vært her i ti år. Og jeg står alltid her ved dette hoppet. Colin-hoppet er mer kjent, men der er det så mange folk. Jeg trives bedre her, hvor det er litt mer ro, sier han.
- Men er det ikke langt å gå for bare noen sekunder der du kan se bilene?
- Det er spennende og følge med på tidene, og se hvordan førerne takler hoppet og føret, smiler svensken.
Ved det legendariske Colin-hoppet er det en kjent sak at de norske supporterne samler seg. Og de er også kjent for å dra med seg endel fyll.
Selv om det er mindre fyll og bråk ved Grönholm-hoppet, er det ikke fritt for at noen av supporterne har tatt seg en tår.
En gjeng skotter hoier og roper når vi går forbi. Og ølboksene ligger i snøen.
Men fylla skaper ikke noe uro - her er stemningen på topp.
Og når bilene har kjørt, og ølboksene er tømt, begynner mengden av folk å bevege seg tilbake langs de nå langt mer nedtråkkede stiene i nysnøen.
Vel tilbake ved bilen vår må vi vel innrømme at rallyviruset kanskje smitter lettere enn vi hadde trodd.
Vi synes nemlig ikke at de mange folkene som rusler i timesvis i skogen for å se noen biler suse forbi er like rare som før.
