Til angrep på idrettspresidenten: – Spilt helt utover sidelinjen

Etter tirsdagens lansering av verdiprosjektet Like muligheter stusser flere på hvorfor ikke norske idrettsledere selv har klart å skaffe penger til likestilling i idretten.

Initiativtaker Svein Graff påpeker nemlig at giverviljen i næringslivet er stor.

– Det viser seg at dette er et tema sponsorene virkelig brenner for. Da gir de økonomiske bidrag, penger som skal brukes på jenter og kvinneidrett.

– Kunne særforbundene ha gjort dette alene?

– Det må nesten særforbundene svare på, svarer Graff.

– Dette er noe forbundene burde ha løst selv, konkluderer Gerd Stolsmo.

• Bakgrunn: «Idrettspresidenten feilet nok en gang»

Etterlyser idrettspresidenten

Hun understreker at hun synes det er fint med eksterne aktører som ønsker å bidra til utjevning av kjønnsforskjellene i idretten, men hun etterlyser samtidig vilje hos idrettstoppene til å gjøre denne jobben selv.

– Slik jeg ser det, så er det liten tvil om forbundene i for liten grad tester markedets vilje til satsing på kvinnesiden, forklarer Stolsmo, og fortsetter:

– Kampen om likestilling i idretten er ikke nok forankret hos norske idrettsledere. Det grelleste eksemplet per dags dato er hoppjentenes utestengelse fra konkurranse mens guttene hopper ukentlig. Forankringen er også for svak hos politikere som sitter med mye av ansvaret for fordeling av ressurser. Man kommer ikke bort ifra at dette er et lederansvar.

Idrettspresident Berit Kjøll er ikke enig i kritikken.

– Når det gjelder hoppjentene, er det lett å forstå frustrasjonen når så mange hopprenn har blitt avlyst som følge av koronasituasjonen. Samtidig opplever jeg at Norge er og skal være en pådriver for å påvirke internasjonalt, slik at jentene skal kunne hoppe på like vilkår som våre mannlige utøvere, uttaler Kjøll.

Kjøll kjenner seg ikke igjen

Stolsmo reagerer likevel kraftig på det hun opplever som at idrettspresidenten ikke har fulgt opp sine lovnader etter NRKs avsløring om kjønnsforskjeller i barneidretten.

– Hvis ikke Kjøll kommer på banen nå og konkret utbasunerer hva deres bidrag er, så er hun helt spilt utover sidelinjen.

Heller ikke dette kjenner Kjøll seg igjen i.

– NRKs undersøkelse tas seriøst fra NIFs side, og oppfølging er allerede igangsatt, så dette er ikke riktig. Det første oppfølgingstiltaket har vært å gå i dialog med utvalgte særforbund for å få deres vurderinger av sin situasjon opp mot de faktiske funnene i undersøkelsen, og om jentene har trenere med lavere kompetanse.

Les hele Kjølls svar her:

Hoppsjefen mener at ingen har gjort nok

Hoppernes sportssjef Clas Brede Bråthen er i likhet med Stolsmo glad og takknemlig for at Like muligheter-prosjektet er lansert, men også han kunne ønske at det ikke var nødvendig.

– Alle har hatt muligheten til å gjøre det, og det er ikke blitt gjort dessverre. Da er vi endt opp med at vi er der vi er, og jeg tror ingen er uenig i at der vi er i dag, ikke er bra.

– Burde særforbundene og idrettsforbundet gjort dette selv?

– Jeg håper bare at alle aktører er villige til å gjøre det samme som vi i hoppsporten gjør, å gå foran speilet og se hva vi kunne gjort annerledes, og tørre å innrømme at ting vi har gjort ikke har fungert, og at det er ting vi har gjort som vi ikke burde har gjort. Først da kommer vi videre, svarer Bråthen.

Han påpeker at idrettslederne må legge vekk hensynet til egen posisjon og eget omdømme, og heller fokusere på kjernen i saken, nemlig mangelen på likestilling i idretten.

– Føler du idrettsforbundet gjør nok?

– Hadde noen gjort nok, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg vil ikke peke på en spesiell aktør, men jeg vil oppfordre alle aktører til å se hva vi kunne gjort annerledes. Det er ingen med posisjoner som kan si at de har gjort en kjempejobb, avslutter hoppsjefen.

• Les også: Kvinnelige profiler skuffer over idrettspresidenten

– Glad for all drahjelp

Norges idrettsforbunds breddeidrettssjef Anja Veum har ingen betenkeligheter ved at det må eksterne initiativ til for å få fart på kvinnekampen i norsk idrett.

– Vi er glad for all drahjelp vi kan få. Her spiller vi egentlig på samme lag med samme mål, mener Veum.

Samtidig spiller hun ballen tilbake til særforbundene.

– Nå er det først og fremst forbundene som har finansieringen ut mot lag og grupper. Det er et arbeid som særforbundene gjør innenfor hver enkelt idrett. Her ønsker vi også at det skal være likestilling og like muligheter for alle. Så da må vi bare oppfordre til at man er med og støtter jentene i like stor grad som man er med og støtter guttene. Det må hvert særforbund jobbe med.