Tidligere styremedlem mener Rognlien burde tatt grep: – En ukultur knyttet til alkohol

– Som president har du et ansvar. Jeg sitter som president i Norges Orienteringsforbund selv. Det er mitt ansvar hva vi gjør i vårt styre, sier Astrid Waaler Kaas til NRK.

Hun satt som styremedlem i idrettsforbundet fra 2011 til 2015, da Børre Rognlien var president. Kaas mener presidenten burde ha tatt grep for å hindre det hun beskriver som en ukultur knyttet til alkohol.

• Bakgrunn: Brukte over 100.000 på alkohol under OL på én restaurant
• Les også: – En kultur norsk idrett ikke kan være bekjent av

– Det som er trukket frem nå, overgår langt det jeg trodde var mulig, sier Kaas.

– Det er ikke snakk om bestikkelser og korrupsjon i norsk idrett, men det er snakk om en ukultur knyttet til middager og alkoholforbruk, påpeker hun.

Mener Rognlien burde ha visst

Hun sier at hun ikke var i London, og at hun ellers har vært med på hyggelige middager der det ble drukket «normale mengder alkohol».

– Det var en innarbeidet ukultur som jeg opplevde at det var vanskelig å gjøre noe med. Det er skuffende. Hvis det hadde vært et system for varsling, så kunne man sagt fra om den ene gangen man opplevde noe man syntes var ubehagelig.

– Presidenten i din tid var Børre Rognlien. Burde han tatt grep?

– Ja, helt klart. Han må jo ha visst om dette i mye større grad enn vi som var vanlige styremedlemmer.

Børre Rognlien viser til at han har kommentert dette flere ganger. I en tekstmelding til NRK skriver han:

– Styret fikk regelmessig til behandling løpende regnskap og kunne spørre om hva de ville. Det kunne også Astrid.

Kaas: – Kunne sagt tydeligere fra

Hun innrømmer at hun angrer, og at hun burde sagt ifra om ukulturen tidligere.

– Det kunne kanskje hjulpet slik at vi hadde fått laget tydelige retningslinjer tidligere. Men jeg er faktisk ikke sikker på det, fordi det var en del av kulturen og ledelsen. Av hensyn til min egen samvittighet, så kunne jeg sagt tydeligere fra, sier hun.

– Burde det blitt varslet om?

– Vi manglet totalt et system for varsling, og det nyttet ikke å si noe særlig. Hvis du bare er et idrettsstyremedlem som reiser deg og går og legger deg, blir ikke det nødvendigvis lagt merke til. Det var en innarbeidet ukultur som jeg opplevde at det var vanskelig å gjøre noe med.

– Det var en kultur og en måte å opptre på som jeg også i andre sammenhenger ikke synes hang sammen med idrettens verdier. Det påpekte jeg mange ganger.

– Overfor hvem da?

– I styresammenheng når vi diskuterte. Vi hadde åpne diskusjoner.

– Hvilke tilbakemeldinger fikk du?

– Det skjedde jo aldri noe som førte til endring av adferden. Vi snakker mye om verdier i norsk idrett, og når du sitter i idrettsstyret så blir du betraktet som en del av ledelsen i norsk idrett, og da var i alle fall jeg opptatt av å etterleve de verdiene som norsk idrett står for. Det synes jeg av og til var vanskelig i idrettsstyret. Alkohol kan være én del av det.