Thorleif Haug

"Skikongen", eller "Hauer'n", fra Lier var kanskje den største norske skiløperen før krigen.

Thorleif Haug under OL i 1924, der han tok tre gull
Foto: Arkiv / Scanpix

Kilde: Wikipedia, Drammens Historie

Thorleif Haug ble regnet som verdens beste skiløper i 1920-årene. Allerede i 1919 fikk han Holmenkollmedaljen, og han vant femmila i Kollen ikke mindre enn seks ganger.

Stem på skihistoriens største utøver her

Nett-TV: Glimt fra "Hauer'n"s karriere

Da de første olympiske vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924, forsvarte han sitt tilnavn "Skikongen" . Han tok tre gull - 18 km, 50 km og kombinert.

 Allsidige "Hauer'n" trodde også at han hadde tatt bronse i hopp i Chamonix-OL, og i ikke mindre enn 50 år stod det i de offisielle resultatlistene.

Men i 1974 hadde hans gamle lagkamerat og konkurrent Thoralf Strømstad klart å bevise at det var gjort en regnefeil i konkurransen, og at Haug egentlig ble nummer fire. Norskamerikaneren Anders Hagen skulle hatt bronsen. Dette ble rettet opp ved at Haugs datter overrekte medaljen til Hagen, som da var blitt 83 år.

Tømmerhoggeren

Haug var født i 1894 i Årkvisla i Lier. Han jobbet som tømmerhogger fra sine unge dager, og fikk som så mange andre langrennsløpere på den tiden sin "naturlige trening" ved å gå på ski til og fra arbeidsplassen sin i skogen hver dag. Seinere ble han ansatt i Drammen kommune som rørlegger.

Han representerte Drafn hele sin aktive tid, og var en idealist som var stolt over å hevde Norges ære i mesterskap.

Han slo gjennom i Holmenkollen i 1918 med sin første femmilsseier. Det var et løp han lærte av. Vi sakser fra Per Ivar Søbstads artikkel i verket "Drammens Historie":

Ved Hytli i Nordmarka i 1918 satt to kjente skiveteraner og ventet spent. Sverre Østbye og JacobTullin Thams hadde tatt turen dit under fem-mila i Kollen, og de ventet på "Hauer'n" som de hadde store forhåpninger til. Thorleif hadde siste startnummer, nr. 72. De så nr. 70, svensken Gunnar Johansson, som var på jakt etter seier, men ingen Thorleif.

Kjøttkaker og poteter

Men Hauer'n kom da omsider, totalt utkjørt. "Et ungdommelig overmot holdt på å knekke meg", fortalte Thorleif senere. Tidlig i løpet hadde han et solid forsprang, men han gikk rett forbi matstasjonen på Fyllingen hvor det satt løpere på taburetter, inntullet i ulltepper mens de satte til livs havresuppe, kjøttkaker og poteter.

Han holdt på å gi opp, men han fikk hjelp på Hytli hvor veteranene sto klar med havresuppe. Thorleif helte i seg alt som var og fikk nye krefter. Han vant med 58 sekunders margin på svensken. I avisene dagen etter sto det at "Thorleif Haug reddet Norge".

Misunnelse

Men han opplevde ikke bare de gode sidene av sin suksess. Drafn hørte egentlig til i de høyere samfunnslag i den tids klassedeling. Og da klubben holdt bankett til Haugs ære etter OL, var det mange avisinnlegg der det ble skrevet at Drafn burde ikke gjøre sånn stas på en mann fra fattige kår.

Da han døde av lungebetennelse like før jul i 1934, bare 40 år gammel, var han derfor en skuffet mann, står det å lese i historiebøkene.

Men etter sin død fikk han sin oppreisning. I 1946 fikk han en statue i Drammen, og siden 1966 har Drafn årlig arrangert "Thorleif Haugs Minneløp". Det går fra Geithus til Drammen, med en sving innom Haugs fødested i Årkvisla.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal
VM svømming kortbane
VM svømming kortbane