Hopp til innhold

Thorleif Haug

"Skikongen", eller "Hauer'n", fra Lier var kanskje den største norske skiløperen før krigen.

Thorleif Haug under OL i 1924, der han tok tre gull
Foto: Arkiv / Scanpix

Thorleif Haug ble regnet som verdens beste skiløper i 1920-årene. Allerede i 1919 fikk han Holmenkollmedaljen, og han vant femmila i Kollen ikke mindre enn seks ganger.

Stem på skihistoriens største utøver her

Nett-TV: Glimt fra "Hauer'n"s karriere

Da de første olympiske vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924, forsvarte han sitt tilnavn "Skikongen" . Han tok tre gull - 18 km, 50 km og kombinert.

 Allsidige "Hauer'n" trodde også at han hadde tatt bronse i hopp i Chamonix-OL, og i ikke mindre enn 50 år stod det i de offisielle resultatlistene.

Men i 1974 hadde hans gamle lagkamerat og konkurrent Thoralf Strømstad klart å bevise at det var gjort en regnefeil i konkurransen, og at Haug egentlig ble nummer fire. Norskamerikaneren Anders Hagen skulle hatt bronsen. Dette ble rettet opp ved at Haugs datter overrekte medaljen til Hagen, som da var blitt 83 år.

Tømmerhoggeren

Haug var født i 1894 i Årkvisla i Lier. Han jobbet som tømmerhogger fra sine unge dager, og fikk som så mange andre langrennsløpere på den tiden sin "naturlige trening" ved å gå på ski til og fra arbeidsplassen sin i skogen hver dag. Seinere ble han ansatt i Drammen kommune som rørlegger.

Han representerte Drafn hele sin aktive tid, og var en idealist som var stolt over å hevde Norges ære i mesterskap.

Han slo gjennom i Holmenkollen i 1918 med sin første femmilsseier. Det var et løp han lærte av. Vi sakser fra Per Ivar Søbstads artikkel i verket "Drammens Historie":

Ved Hytli i Nordmarka i 1918 satt to kjente skiveteraner og ventet spent. Sverre Østbye og JacobTullin Thams hadde tatt turen dit under fem-mila i Kollen, og de ventet på "Hauer'n" som de hadde store forhåpninger til. Thorleif hadde siste startnummer, nr. 72. De så nr. 70, svensken Gunnar Johansson, som var på jakt etter seier, men ingen Thorleif.

Kjøttkaker og poteter

Men Hauer'n kom da omsider, totalt utkjørt. "Et ungdommelig overmot holdt på å knekke meg", fortalte Thorleif senere. Tidlig i løpet hadde han et solid forsprang, men han gikk rett forbi matstasjonen på Fyllingen hvor det satt løpere på taburetter, inntullet i ulltepper mens de satte til livs havresuppe, kjøttkaker og poteter.

Han holdt på å gi opp, men han fikk hjelp på Hytli hvor veteranene sto klar med havresuppe. Thorleif helte i seg alt som var og fikk nye krefter. Han vant med 58 sekunders margin på svensken. I avisene dagen etter sto det at "Thorleif Haug reddet Norge".

Misunnelse

Men han opplevde ikke bare de gode sidene av sin suksess. Drafn hørte egentlig til i de høyere samfunnslag i den tids klassedeling. Og da klubben holdt bankett til Haugs ære etter OL, var det mange avisinnlegg der det ble skrevet at Drafn burde ikke gjøre sånn stas på en mann fra fattige kår.

Da han døde av lungebetennelse like før jul i 1934, bare 40 år gammel, var han derfor en skuffet mann, står det å lese i historiebøkene.

Men etter sin død fikk han sin oppreisning. I 1946 fikk han en statue i Drammen, og siden 1966 har Drafn årlig arrangert "Thorleif Haugs Minneløp". Det går fra Geithus til Drammen, med en sving innom Haugs fødested i Årkvisla.

Siste nytt

  • Hedret med ærespris

    Onsdag ble Fearnleys olympiske og paralympisek ærespris tildelt fire utøvere for fremragende prestasjoner i Tokyo og Beijing.

    Karsten Warholm (26) og Salum Kashafali (28) fikk prisene etter å ha satt verdensrekorder og løpt inn til gull på henholdsvis 400 meter hekk og 100 meter i Tokyo.

    – Det er en ære å få motta en sånn pris, sier Kashafali, stolt over sin nyeste pris – foran et japansk TV-team.

    Marte Olsbu Røiseland (31) tok tre gull- og to bronsemedaljer i Skiskyting.

    – Jeg er veldig takknemlig for at det har gått så bra med idretten. Det er veldig stas å bli satt pris på her med tre andre utøvere, sier Røiseland til NRK.

    Pedersen (23) slo til med fire gullmedaljer og en sølvmedalje i alpinbakkene i Kina.

    – Det de fire vinnerne har prestert, er noe av det ypperste det er ulig å oppnå som olympisk eller paralympisk utøver. Alle fire har gode verdier og representerer fremragende prestasjonskulturer i norsk toppidrett, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

    KW
    Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP
  • Åge Skinstad ny sjef for ski-VM 2025

    Det bekrefter arrangøren for VM i Trondheim onsdag. Skinstad fikk jobben i et styremøte tirsdag.

    – Åge har lang og bred ledererfaring, både fra idrett og næringsliv, som dekker svært mange av de viktige områdene i tiden fram mot VM. Han kjenner skimiljøene og frivilligheten i Norge og Trøndelag godt. Han har også et godt internasjonalt nettverk, forteller Ski-VMs styreleder Bård Benum i en pressemelding.

    Skinstad, som har erfaring fra en rekke roller innen langrennssporten, gleder seg til å ta over ledelsen av Ski-VM 2025.

    – For en som har vært til stede på svært mange store skiarrangement er dette drømmejobben, Alle som husker VM i 1982, 1997 og 2011 - og som er glade i skisporten - kan tenke seg en sånn jobb. Jeg var selv til stede under VM i 1997 for NRK, og ønsker å bidra til at VM i 2025 kan bli en enda større folkefest, sier han i pressemeldingen.

    Skinstad erstatter den opprinnelige VM-sjefen Berit Svendsen, som i helgen informerte styreleder Bård Benum om at hun ønsket å fratre sin stilling.

    hkvIAJROpRM
    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • Bekreftet: Ukraina vil arrangere fotball-VM i 2030

    Ukraina går i kompaniskap med Spania og Portugal og søker om arrangøransvaret for VM-sluttspillet i fotball i 2030.

    Spanias fotballforbund (RFEF) opplyser om det overraskende framstøtet onsdag. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal ha gitt sitt samtykke til planene.

    Også president i Det europeiske fotballforbundet (Uefa), Aleksander Ceferin, er positiv til søknaden.

    RFEF skriver at partnerskapet mellom Ukraina, Spania og Portugal skal styrke båndene til Europa ved å skape håp og gi gjenoppbygningsverktøy til det ukrainske folket.

    De tre landene skal ha planlagt for at krigføringen mellom Ukraina og Russland er over innen 2030, og at gjenoppbyggingen av Ukraina da er i full gang.

    The Times melder at planen er at en av VM-gruppene skal spille kamper i Ukraina.

    I pressemeldingen skriver imidlertid RFEF at planen for selve turneringen ikke er endret. Spania skal fortsatt bruke elleve arenaer, mens det skal spilles kamper på tre stadioner i Portugal. (NTB)

    Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Ukraina
    Foto: Javad Parsa / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 64 klipp
Sport
Spiller nå
Kjønn og religion er ingen hindring 00:45
Neste