– Eg ønskjer å klargjere for yngre jenter at det er utruleg viktig å få i seg nok næring, for å trene det ein skal trene og yte i sporet, og få dei resultata på sikt, seier Johaug til NRK.
Kor alvorlege hennar eigne vektproblem var tidleg i karrieren kom fram i sjølvbiografien hennar «Heile historia».
Ho har ein klar tanke for kvifor ho har valt å gå ut med historia om hennar vektproblem tidleg i karrieren. Ho ønskjer mellom anna å vise yngre løparar kor viktig auka vekt var for hennar eiga utvikling.
– Eg kan med handa på hjartet sei at eg tok ni av ni individuelle gull etter at eg kom tilbake i 2018. Og eg har aldri vege så mykje i karrieren nokon gong. Og det ønskjer eg å fram til yngre jenter. Du kan lykkast i eitt år med ein tynn kropp, men det er takk og farvel viss ein held fram trenden, seier Johaug.
Saknar openheit
Tidlegare landslagssjef Vidar Løfshus, var sjef for Johaug i ei årrekkje. Han vil ha meir openheit rundt dette. Han vil at fleire utøvarar opnar seg opp meir om problem dei møter.
– Eg saknar openheita. Dei er rollemodellar i mange tilfelle, i den grad at dei blir assosierte med å vere lett og kanskje tynn, og at det kanskje er ein del av kriteriet for å bli god, så kjem det veldig uheldig ut. Då er dei ikkje dei førebileta dei skal vere for yngre utøvarar, seier Løfshus til NRK.
Johaug ser at topputøvarane kan bli uheldige førebilete dersom dei blir for tynne. Det vart ho i året rundt VM i Holmenkollen.
– Eg var ikkje eit godt førebilete i 2010 og 2011, seier Johaug.
Ho seier det er veldig lett i dag å meine at ho sjølv burde vore meir open.
– Samtidig har eg vore open med at eg har levd på ei knivsegg og at eg har fått folk til å hjelpe meg. Men no går eg verkeleg inn i det i denne boka og fortel kva som skjedde og kva som er grunnen, seier Johaug.
Stor effekt
Johaug var oppe i 1361 treningstimar på det meste i året under dopingutestenginga. Det var meir enn nokon gong før eller sidan. Då ho fekk orden på vektproblema tidlegare i karrieren løfta ho også uthaldet veldig.
Og ifølgje sjølvbiografien, ført i pennen av NRK-journalist Anders Skjerdingstad, skjedde det kjapt då ho hadde fått kontroll på matinntaket og stabilisert seg på ei høgare vekt. Johaug hadde då fått ein kropp som responderte betre på treninga.
«11. oktober var eg inne til test hos Erlend på Olympiatoppen. Det maksimale oksygenopptaket mitt var høgare enn nokosinne og bikka 80 for første gong då det vart målt til 81,1. Det tilsvarande talet etter VM i Holmenkollen var 72», står det i boka.
Året rundt VM i Holmenkollen i 2011 var ein periode der ho hadde tilbakevendande vektproblem og fekk hjelp. No var det ein ny situasjon. Det gav resultat.
– Eg ønskjer med denne boka eg har skrive no å klargjere kva som kunne skjedd med meg dersom eg ikkje hadde teke tak i 2011, seier Johaug og påpeikar at karrieren kunne sett heilt annleis ut om ho ikkje hatt for orden på problema.
Redd for signaleffekt
Uthaldet til Johaug har vorte karakterisert som unik blant norske idrettsutøvarar. Men testtala er noko ho har halde for seg sjølv inntil no. Johaug åtvarar i boka mot signaleffekten tal frå slike testar kan ha, fordi utøvarar kan tru at det er bra å tyne seg vektmessig for å oppnå eit best mogleg uthaldstal.
Professor Øyvind Sandbakk har testa ei rekkje landslagsutøvarar. Han er leiar for senter for toppidrettsforsking ved NTNU.
– Utøvarar som tyner vekt kan få ein kortvarig auke av det maksimale oksygenopptaket når ein normaliserer for kroppsvekt. Samtidig vil dette slå negativt ut over tid sidan dei trenar med mindre arbeidande muskelmasse og sidan både toleransen for store treningsmengder, treningskvaliteten og restitusjonsevna blir redusert når utøvarar har energiunderskot, seier Sandbakk til NRK.
Han seier dette til slutt blir ein negativ sirkel som hindrar utvikling.
– Så Johaug kjem her med viktig informasjon til utøvarar som vil lykkast, seier Sandbakk.
Han understrekar at langrenn er ein idrett som krev relativt stor muskelmasse til å skape kraft samtidig med høge verdiar av det absolutte maksimale oksygenopptaket.
– For å utvikle dette er energibalanse til å gjennomføre mykje trening med høg kvalitet over tid ein føresetnad. I tillegg vil for låg feittprosent gjerne være assosiert med forhøgd risiko for sjukdom og skader, noko som hindrar kontinuitet og kvalitet i treninga, seier Sandbakk.