– Jeg snakket med ekskonen hans, Claudia, for litt siden. Da skjønte jeg at dette ikke var bra. Jeg ante at det kanskje var mer alvorlig enn det som kom frem i media. Det kom så klart som et sjokk i dag, men jeg har hatt en dårlig følelse. Jeg skal ikke si at jeg ventet på det, men jeg var redd for at det ikke var så bra, sier Terje Liverød til NRK.
Onsdag døde Diego Maradona av det som skal ha vært hjertestans i sitt eget hjem. Argentineren ble 60 år gammel.
Liverød forteller at han ikke har pratet med argentineren selv det siste året, men at han har skjønt at ting ikke har vært som det skal være ut ifra det han har sett av TV-bilder blant annet.
– Han har sett trøtt ut på trenerbenken og slike ting. Det var vel kanskje derfor jeg begynte å frykte det verste etter hvert. For slik har det ikke vært tidligere. Han var nok sliten og hadde ikke mye krefter igjen. Det er en svært trist dag, sier Liverød på telefon fra Sandefjord.
– Han var to forskjellige personer
Liverød ble kjent med Diego Maradona på 1990-tallet, etter at han begynte å jobbe for tyske klubber i Sør-Amerika.
– Jeg ble veldig godt kjent med ham. Man kan si at han var to forskjellige personer. På den ene siden var han Maradona, på den andre var han Diego.
– På hvilken måte?
– Maradona var fotballspilleren og legenden. Men når han fikk være seg selv, så var han Diego. Med de behov og følelser som en vanlig person har.
– Likte han ikke den rollen han hadde som Maradona, tror du?
– Både og. Han likte det ikke, samtidig som han var avhengig av det. Han ville veldig gjerne ha sine rolige stunder og være seg selv, men hvis han ikke fikk oppmerksomheten han kunne få, så var det også galt, forteller Liverød.
– Hadde meninger om det aller meste
Han forteller videre at han kunne tilbringe opp mot 20 timer om dagen sammen med den argentinske legenden.
Ofte var det bare de to som snakket på tomannshånd, men Maradona likte også å samle sine nærmeste venner og diskutere både fotball og andre ting.
– Når han var med mennesker som han kjente godt og kunne stole på, var han veldig festlig. Han hadde hele tiden noen gode kommentarer, så det var alltid underholdende og interessant å være med ham, sier Liverød.
– I tillegg til å være morsom, så hadde han meninger om det aller meste. Han mente mye om ting man kanskje ikke selv hadde reflektert så mye over, så det ble noen aha-opplevelser, legger han til.