Tar på seg skylden for en av Norges vondeste stafett-blemmer

Thomas Alsgaard har flere ganger våknet opp søndag morgen med en eller flere tekstmeldinger på mobilen med det samme spørsmålet:

«Hvorfor gikk ikke du sisteetappen på Lillehammer i 1994?»

– Folk sitter og diskuterer og vil vite hvorfor det ble sånn. Det spørsmålet jeg får flest ganger om karrieren min er hvorfor jeg ikke gikk sisteetappen på Lillehammer, sier Alsgaard.

Det vanskelige valget

I forkant av mesterskapet ble herrestafetten regnet som ett av de sikreste gullene for vertsnasjonen. Norge hadde tatt gull både i VM i 1991 og i 1993, samt OL-gull i Albertville i 1992, med Bjørn Dæhlie som ubestridt ankermann.

Men etter et sensasjonelt gull på tremila hadde den da 22 år gamle Alsgaard meldt seg på i diskusjonen om å være Norges sterkeste kort på den siste og avgjørende etappen.

– Jeg ville faktisk at Thomas skulle gå den siste etappen. Vi hadde hatt noen testdrag dagen før og han var raskere, sier Dæhlie.

– Det endte jo med, som med alle andre diskusjoner da, at jeg var for ung til å tåle presset på hjemmebane, noe jeg selv var sterkt uenig i, sier Alsgaard.

– Det var jeg som ikke leverte

Når han skal mimre tilbake på lekene han tok to gull i, går tankene raskt til da han ble slått på oppløpet av Silvio Fauner og Italia.

– Tanken var aldri at det skulle bli en slik spurt, sier Dæhlie.

Men Vegard Ulvang, som gikk andreetappen for Norge, har et annet syn på hvorfor stafetten de skulle vinne endte med sølv.

– Det var jeg som ikke leverte den gangen. Jeg skaffet luke i 1992 og 1993 og vi vant med solid margin. Men på Lillehammer var jeg ikke i den samme formen.

Slet med skade

Høsten før OL mistet han broren, Ketil Ulvang, i en ulykke under på en treningstur på fjellet. Kort tid før og under selve mesterskapet slet også Ulvang med en skade i ryggen og hofta.

– Jeg klarte ikke å skaffe den luka som vi skulle hatt for at det skulle gått bra, så jeg får ta den på min kappe, sier Ulvang.

Under OL i 1998 og 2002 var Thomas Alsgaard Norges ankermann på stafetten, begge gangene ble det gull og Norge har siden 2001 vært ubeseiret i VM-stafettene på herresiden.

– Vi var flere som skulle gått ifra før. Men det vi nordmenn er flinke på å si når vi taper er jo: «Det er bra for idretten.»