- Hør kampen mellom Norge og Frankrike på NRK Sport fra kl 9.15
Ni kontringsmål på fire kamper.
Det er fasiten når det gjenstår én særdeles viktig gruppespillkamp for de norske håndballherrene.
– Det er for dårlig. Det skal være våpenet vårt. Vi har snakket om det før, hvorfor det ikke løsner i kontringsspillet, sier Sander Sagosen.
Han møtte pressen i Tokyo et halvt døgn etter det tunge femmålstapet for Tyskland, og det var helt tydelig å se at skuffelsen fremdeles satt i den norske playmakeren.
– Ja, det er klart den gjør. Det går en stor faen i deg, for å si det rett ut. Der vi tenker «hvorfor gjorde vi ikke det?» og «hvorfor gjorde vi ikke sånn?», sier han oppgitt.
Tallene som viser den store kontrasten
Tyskland-tapet gjør at kvartfinaleplassen er langt fra sikret, og at de norske håndballgutta bør ta poeng mot ubeseirede Frankrike søndag.
Med en uttellingsprosent på kun 50 prosent i gårsdagens tap, svarte både spillere og trener at de må «score flere enkle mål», og det forklarer landslagssjef Christian Berge slik:
– Det betyr kontringsmål, rett og slett, og når du får sjansen, så setter du den.
Men norske kontringer har det vært usedvanlig lite av så langt i mesterskapet. Og kontrasten fra kontringsspillet i VM i 2017 og 2019, der Norge sikret sølv, er markant.
Se bare på disse tallene:
- OL til nå: 12 kontringer på 4 kamper, 9 av disse ble mål.
Det gir et gjennomsnitt på 3 kontringer og 2,3 kontringsmål per kamp. - VM i 2019: 82 kontringer på 10 kamper, 70 av disse ble mål.
Det gir et gjennomsnitt på 8,2 kontringer og 7 kontringsmål per kamp. - VM i 2017: 79 kontringer på 9 kamper, 61 av disse ble mål.
Det gir et gjennomsnitt på 8,7 kontringer og 6,8 kontringsmål per kamp.
Mener Norge kontret for mye sist mesterskap
Sagosen forteller at de skal bruke den kampfrie dagen til å ha møter og se video, og at de blant annet skal se på det norske kontringsspillet da. Men når han blir konfrontert kontringstallene fra OL så langt, har han foreløpig ingen god forklaring.
– Det er vanskelig å si, egentlig. Vi har keeperredninger, forsvaret som står der og lager brudd på dem, så klarer vi ikke å springe og trykke dem ned i skoen som vi er så gode på. Det er ferdighetene våre som har sviktet der.
Landslagssjef Berge virker å være av en litt annen oppfatning. Han mener kontringer fremdeles er Norges styrke, men at de samtidig ønsker å være bedre i det etablerte angrepsspillet.
– Vi har fått løpt en del. Ikke som tidligere, men det har vi hatt som fokuspunkt. Å ta ned tempoet etter erfaringer vi gjorde oss i Egypt (VM i januar), hvor vi løp altfor mye kontra. Så er det å finne den balansegangen mellom å løpe nok og komme til de enkle sjansene.
– Det høres forvirrende ut, å score enkle mål, men ikke kontre like mye som i Egypt ...?
– Det er overhodet ikke forvirrende. Ser du på statistikken fra Egypt og kampene vi spilte der, så gjør vi altfor mange tekniske feil fordi vi kontrer over evne. Dit må vi ikke komme. Men vi må finne balansegangen hvor vi løper på ting, sier Berge.
- Statistikken fra VM i Egypt i januar, der Norge røyk ut i kvartfinalen, viser at de hadde 43 kontringer og 30 scoringer på 6 kamper. Det gir et gjennomsnitt på 7,16 kontringer og 5 kontringsmål per kamp.
Overrasket over Berges strategi
Håvard Tvedten, tidligere landslagsspiller og NRKs ekspert, mener tallene taler for seg selv. Han er overrasket over Berges strategi om å ta ned tempoet.
– Tallene er jo veldig tydelige på at vi kontrer mye mindre enn før. Jeg skjønner godt at Berge vil ha fokus på færre tekniske feil, men jeg synes det er overraskende at han vil ta ned tempoet. I 2017 og 2019 kontret de masse, og de norske spillerne har jo ikke blitt dårligere teknisk siden det, sier Tvedten.
Han forteller videre at det har skjedd en utvikling i internasjonal herrehåndball siden Norge «tok verden med storm» med det effektive kontringsspillet sitt i 2017.
– Det var kontringene som var håndballguttas våpen, og det som ga Norge «edgen» man ikke hadde tidligere. Men de andre storlagene har jo sett dette, «stjålet» den businessideen, og blitt nesten like gode på det som Norge pleide å være best på. I tillegg syns jeg at konkurrentene også har blitt bedre på å demme opp for det norske kontringsspillet. Dermed får ikke Norge den «edgen» lenger, sier han.
– Men hva bør Norge gjøre nå da?
– Jeg synes i alle fall ikke de må ta ned tempoet, men man må gjøre kontringene bedre enn de andre. Norge har fremdeles, etter min mening, spillere som er bedre til å utføre det enn andre lag, og raske toveis-spillere som fremdeles kan kontre andre lag i senk, mener Tvedten.
Gode muligheter for avansement
Selv om de norske håndballgutta har hatt mye å gå på så langt i OL, har de langt fra gitt opp håpet om plass i kvartfinalen. Tar de poeng mot franskmennene søndag er de sikret avansement, men taper de blir det litt mer innviklet:
- Brasil står med to poeng i gruppe A og møter Tyskland som har fire poeng. Hvis det ender uavgjort eller med tysk seier, så er Norge videre uavhengig om det blir tap mot Frankrike.
- Dersom Brasil vinner blir det en innbyrdes tabell mellom brasilianerne, Tyskland og Norge som alle da vil stå med fire poeng. Dersom Brasil vinner, vil alt handle om målforskjell.
- Kort fortalt vil Norge bli nummer fem i gruppen og være ute dersom Brasil vinner med mellom to og syv mål.
Sagosen forteller at han har stor tro på at de kan snu det, og ta poeng mot Frankrike.
– Vi er et håndballag som kan slå alle og vi kan tape for alle. Sånn er det i et OL med 12 gode lag. Men jeg tror vi skal gå ut og gjøre en god kamp fremfor å tenke resultat og tenke at vi skal vinne og vinne så og så mye. Vi må slippe ned skuldrene og gi litt F. Da kommer det gode spillet også.