Taktisk sett lever Guardiola i et eget univers

Det har lenge virker sannsynlig, og nå er det offisielt: Pep Guardiola vil erstatte Manuel Pellegrini som Manchester City-trener i sommer, og har skrevet under en treårskontrakt.

Så krevende er Guardiolas metoder at han fort kun blir i de tre årene. Men for noen år det blir.

Det vil si, for alle City-fans samt de fleste nøytrale. For selv om dette var forventet, må det understrekes hvilket kupp det er: Europas mest fascinerende og innovative taktiker; mannen som har vunnet fem ligamesterskap, to mesterligatitler og tre VM for klubblag på seks sesonger.

Mannen som skaper så stilfulle lag at kampene ikke hadde virket upassende på storskjerm i et kunstgalleri.

La det ikke være tvil: Guardiola er Europas fremste trener, selv om Bayern München ikke har vunnet mesterligaen under hans ledelse. Få, om noen, elitetrenere har en like stor strategisk variasjon, like mange idéer, eller en lignende kapasitet til å finne unike løsninger fra kamp til kamp.

Taktisk sett lever Guardiola i et eget univers. Og han har gjort det i flere år.

Sjakk og basketball

Briljansen er ingen nyhet, men rapportene fra Bayern er likevel verdt å nevne. Direktører og kollegaer sitter visstnok på tonnevis av historier som demonstrerer Guardiolas geni. Én velkjent tysk journalist har skrevet at klubbhierarkiet aldri før har vært så imponert over en treners arbeid.

Stallen har knapt et vondt ord å si. Guardiola jobber og sliter, korrigerer, informerer, instruerer. Flere spillere sier at de aldri har lært så mye.

Døgnet rundt grubler Guardiola. Han låser seg inn på kontoret og studerer videoer i timevis. Han utvikler nye planer, konsepter, formasjoner. Idéer hentes ikke bare fra fotballens verden, men fra sport som sjakk og basketball.

Ifølge Martí Perarnaus innsiktsfulle bok Pep Confidential, er den taktiske teorien så sofistikert at Guardiola har en mental timeplan for når stoffet skal formidles. Enkelte ting presenteres kjapt; andre holdes av til et år senere. Enkelte kollegaer har ikke snakket om Guardiolas filosofi som metoder og teknikker, men som et eget språk som må læres over tid.

Som én i klubben fortalte The Guardian:

«Guardiola tenker på fotball og forstår spillets dynamikk på et så avansert nivå at ingen andre klarer å henge med».

Lange pasninger

Det skremmende er at Guardiola har blitt en bedre trener i Bayern. I Barcelona skapte han et mesterverk av et 4-3-3-system som hadde en utsøkt balanse og var skreddersydd til nøkkelspillernes kvaliteter, men variasjonene var begrenset til en håndfull formasjoner, som 3-4-3 og 4-2-4.

Mens disse representerte Barças DNA, har idéene i Bayern eksplodert i ulike retninger. Guardiola har vært langt mer pragmatisk enn man hadde trodd.

Umiddelbart bestemte han at laget skulle bygges rundt kantspillet til Arjen Robben og Franck Ribéry, i motsetning til fokuset på Lionel Messis sentrale rolle i Barça. I stedet for å kopiere argentinerens tilbaketrukne spissrolle, har Guardiola brukt klassiske «niere» som Mario Mandžukić og Robert Lewandowski.

Kampplanene har variert enormt. Da Guardiola møtte Jürgen Klopps Borussia Dortmund, brukte han ballvinneren Javi Martínez bak spissen og slo langt for å unngå det aggressive presset. Mot Porto baserte han strategien på flankespill og innlegg; en stil som minnet mer om Sam Allardyce enn noe Barça kunne ha funnet på. Bayern ledet 5-0 etter 40 minutter.

Så stor har variasjonen vært at tall knapt betyr noe lenger. I Bundesliga forrige sesong spilte Bayern 4-3-3, 4-2-3-1, 4-1-4-1, 4-1-3-2, 4-1-2-1-2, 3-4-3, 3-4-2-1, 3-5-2, 3-1-4-2 og 3-4-3 diamant.

I august slo de Bayer Leverkusen 3-0 med 3-4-3. Uten en midtstopper i lagoppstillingen.

Plan Z

Disse mulighetene gjør City-prosjektet spesielt interessant. Mens de fleste lag i Premier League bruker enten 4-2-3-1 eller 4-4-2, kommer Guardiola med alt fra Plan B til Plan Z.

Materialet er heller ikke dårlig, med navn som Sergio Agüero, David Silva, Kevin De Bruyne, Raheem Sterling, Yaya Touré og Vincent Kompany.

Debatten om hvilke brikker som passer inn hvor får vente, men det kan fastslås nå at City blir gode. Denne sesongen kan det fint argumenteres at de har underprestert, spesielt når man husker hvor formidable de var i de fem første ligakampene, da de gjorde rent bord uten å slippe inn mål.

Potensialet kan ikke betviles. Med den kvaliteten de har, burde City lede tabellen.

Og nettopp dette vil de sannsynligvis gjøre i lengre perioder under Guardiola, som bør kunne heve laget betraktelig og oppnå mer stabilitet. En av de få tingene som kan stoppe prosjektet, er skader på nøkkelspillere, et velkjent problem for City.

Travel timeplan

Dette er heller ikke noe nytt for Guardiola, og hans største bekymring blir fort intensiteten og kampprogrammet. Treningene i Bayern er kjent for å være enormt krevende, og Guardiolas besatte personlighet kan tære på spillernes fysikk og psyke.

Spillestilen krever også mye energi, spesielt det høye presset. Skader har plaget Bayern helt siden Guardiola ble ansatt i 2013.

Det skal legges til at Guardiola har hatt uenigheter med klubbens medisinske støtteapparat, men det stiller likevel spørsmålet hvordan stilen vil fungere i England. I Tyskland har ligaen 34 kamper per sesong pluss en lang vinterferie, og det finnes ingen ligacup. I England er det fire ligakamper mer, uten pause, pluss to cuper og potensielle omkamper.

Man trenger bare å se på Klopps frustrasjon for å ane hvordan dette kan oppleves. Liverpool har slitt med en rekke muskelskader, mens kampene har hopet seg opp.

Dette blir en av Guardiolas største utfordringer.

Citys ess

Et annet spørsmål kan stilles til hvordan det sterke fokuset på ballbesittelse vil fungere i England. Men utover det bør Guardiola være fleksibel nok til å tilpasse seg de fleste forhold.

Alt i alt har City meget gode forutsetninger, og det hjelper også at UEFA har firet på kravene om «Financial Fair Play». Det gir muligheten for et aktivt overgangsvindu i sommer, hvor Guardiola kan forsterke en stall som allerede er stappet med kvalitet.

Skulle alt klaffe, står få rivaler klare til å svare. Chelsea har underprestert stort og vil muligens ønske å omstrukturere stallen i sommer. Arsenal gjør fortsatt gjenkjennelige feil og har kun forbedret seg marginalt denne sesongen. Liverpool ligger langt unna, mens Manchester United hemmes av svak klubbstruktur, en upopulær trener og en sjef i Ed Woodward som stadig viser manglende kompetanse på det fotballfaglige.

I sterk motsetning sitter City nå med den beste treneren, den beste stallen og de finansielle musklene til å gjøre den enda bedre.

Prosjektet blir fascinerende.

Allerede sju måneder før sesongstart, sitter City med de beste kortene.