Takker det norske landslaget for støtten: – Mine bønner går til dem

– Jeg har lyst til å sende mine beste hilsener til det norske landslaget som jobber for migrantarbeidere. De jobber for alle gjestearbeidere fra alle land, så jeg er nødt til å gratulere dem, sier Muhammad Akash til NRK.

Han er en av to tidligere gjestearbeidere i Qatar som nå forteller sine historier til NRK.

Det finnes mange skrekkhistorier om gjestearbeidernes tilværelse i VM-landet. Mange av de som jobber der, har betalt store summer før de i det hele tatt lander i Qatar. Derfor er de to arbeiderne fra Bangladesh takknemlige for hva det norske landslaget gjør for dem.

Rørt av Norge-markeringer

I en håpløs situasjon, er det godt å ha noen som står opp for en, forklarer de to gjestearbeiderne.

Norges markeringer i forbindelse med landskamper er blitt godt lagt merke til i VM-landet, forteller Mohammad Aman Ullah.

Da NRKs utsendte reporter i Bangladesh viser ham bildene av de norske markeringene, blir han tydelig rørt.

– Jeg vil på det dypeste takke de norske spillerne som på våre vegne protesterer mot brudd på menneskerettigheter. Jeg ønsker dem all mulig suksess for å ha stått ved vår side og hatt kampanjer for å beskytte gjestearbeidere, sier Aman.

Støtten beskrives som et lyspunkt i det som er blitt en tung hverdag for de to gjestearbeiderne.

– Jeg vil gratulere det norske fotballandslaget, og mine bønner går ut til dem. Fra bunnen av hjertet mitt vil jeg takke det norske laget, sier Aman.

Gikk flere dager uten mat

NRK møter 25 år gamle Akash ute på landsbygda i Bangladesh.

Han hadde jobbet som sjåfør i hjemlandet, men i Qatar fikk han ikke den jobben han ble forespeilet. I stedet ble han ansatt som murer da han kom til VM-landet.

Da koronaviruset dukket opp, rundt fire måneder etter at han kom til Qatar, mistet han jobben.

– Da var jeg uten arbeid i tre måneder mens landet var nedstengt og måtte leve av penger jeg allerede hadde. Jeg støtte på mange problemer, og de hadde ingen penger å sende meg hjemmefra, så noen ganger gikk jeg to dager uten mat, forteller han.

Han hadde ingen andre alternativer enn å bli værende og gjøre sitt beste.

Høy gjeld og manglende betaling

Etter hvert betalte han 242 euro for et qatarsk ID-kort. Summen tilsvarer rett i overkant av en månedlig minstelønn i landet. Han fikk plass på en kjøreskole, og i løpet av tre måneder fikk han lappen på motorsykkel.

Det ble redningen – trodde han.

– Motorsykkel-sertifikatet gjorde at jeg fikk jobb med å levere mat, og der jobbet jeg i 25 dager. På den 25. dagen havnet jeg i en trafikkulykke og brakk beinet, forteller han.

Det ble starten på slutten for Muhammad Akash’ foreløpig siste Qatar-opphold. Han hadde opparbeidet seg en gjeld på totalt 3877 euro (39.000 norske kroner), og etter beinbruddet var han ikke lenger i stand til å jobbe og tjene penger. NRK har sett gjeldsbrevene.

– Etter at jeg brakk beinet har drømmen min blitt knust, for da jeg landet i Qatar ville jeg veldig gjerne se en VM-kamp der. Det kommer ikke til å skje nå, og vil nok forbli en drøm, sier Akash til NRK.

– Ikke håp for meg i Qatar

At folk pådrar seg stor gjeld i Qatar, er ikke uvanlig. I Bangladesh møter NRK også Mohammad Aman Ullah. Aman elsker fotball, men hans økonomiske situasjon gjør ham ute av stand til å tenke på sporten i det hele tatt.

Han dro til Qatar for å tjene penger til både seg selv og sin familie i Bangladesh, men fasiten ble en helt annen.

– Med så liten inntekt som jeg fikk der, klarte jeg ikke å leve i Qatar. Selv om jeg var den eneste i familien som tjente penger, klarte jeg ikke å sende penger hjem og forsørge dem. Det var ikke håp for meg i Qatar, forteller han til NRK.

I tillegg til at lønnen er lav, må mange arbeidere betale såkalte rekrutteringsavgifter til ulike aktører for å i det hele tatt å få lov til å jobbe i Qatar, skriver Migration Data Portal, et anerkjent nettsted om arbeidsinnvandring.

Utgiftene skal dekke alle kostnader knyttet til de formaliteter som må på plass for å få lov til å påta seg arbeid i Qatar, for eksempel agentutgifter, betaling til mellommenn og arbeidstaker-lisenser.

I en rapport utarbeidet av Human Rights Watch i august 2020, der de tok for seg lønnsproblematikk for gjestearbeidere i Qatar før VM i 2022, kommer det frem at 77 av 93 arbeidere som ble intervjuet har satt seg i gjeld på grunn av høye såkalte rekrutteringsavgifter.

For Amans del kom disse kostnadene på rundt 34.300 norske kroner, opplyser han. Pengene skaffet han fra långivere, slektninger og bankvesen i Bangladesh – til høy rente. NRK har sett dokumentasjon på alle lånene til Aman.

Nå har han pådratt seg så store rentekostnader at han beskriver seg selv som en gjeldsslave. De lånte beløpene har flerdoblet seg, oppgir han.

– Mental tortur

Grunnen til at gjestearbeidere betaler dyrt for å jobbe i Qatar, er at lønnen, selv om den virker lav sett med norske øyne, er langt høyere enn arbeiderne tjener i sine hjemland.

Og selv om flere har negative opplevelser i Qatar, er det også noe som fungerer.

Ifølge Bank of Bangladesh ble 1019 millioner dollar sendt fra Qatar til Bangladesh i såkalt migrantoverføring (remittance) bare i 2019 og 2020. Det tilsvarer over 9 milliarder norske kroner med dagens kurs.

Penger som har stor betydning for både landets og arbeidernes økonomi.

Til tross for at han hevder han av en mellommann var lovet en månedslønn på 2500 riyals (cirka 5700 norske kroner), ble Aman heller betalt 800 riyals (1825 norske kroner) i måneden, forteller han. Det var over den lovfestede minstelønnen på det tidspunktet.

Da han skal ha konfrontert arbeidsgiveren om dette, skal vedkommende ha svart at det var mellommannen som lovet en lønn på 2500, ikke han.

Aman hevder han heller aldri fikk betalt overtid, til tross for at han ble tvunget til å jobbe 18 timer om dagen i den qatarske heten.

– Jeg kan aldri reise dit igjen, for det var mental tortur, sukker han.

NRK har ikke lykkes med å få den tidligere arbeidsgiveren til Aman i tale.

Fant ikke arbeidstakeren i systemene

Tilbake til Akash, som brakk beinet i oktober i fjor. Arbeidsgiveren hans var Talabat, den qatarske versjonen av Foodora her i Norge. Etter at NRK tok kontakt med Talabat før sommeren, har mye skjedd.

Arbeidsgiveren har brukt sommeren til å lete etter Akash i sine systemer. Etter mange henvendelser frem og tilbake, fant de ham til slutt i august.

Da Akash takket ja til jobben, ble han nemlig fortalt at han skulle registrere seg med en ukjent e-postadresse og et ukjent telefonnummer. Akash var lovet en kontrakt, men rakk aldri å få den før han ble skadet.

I Qatar er det ikke uvanlig at folk ansettes via en underleverandør. Det ble også Akash. Talabat opplyser til NRK at de allerede før de ble klar over saken til Akash hadde terminert kontrakten til underleverandøren. En rutinekontroll hadde avslørt brudd på avtalen mellom underleverandøren og Talabat.

– Dette er en bekymringsfull historie hvor Akash tilsynelatende er blitt utnyttet av en mellommann i Bangladesh for å få en jobb her. Heller ikke i Qatar ble han behandlet rettferdig av alle. Jeg vil understreke at dette dessverre er slike ting som skjer i hele verden, at en person eller et selskap bruker uredelige metoder for lure andre. Det er ikke rettferdig å skylde på et land, sier administrerende direktør i Talabat Qatar, Francisco De Souza.

Ifølge De Souza jobber de nå også med å ansette Akash direkte i Talabat i Qatar når innreise- og smittevernreglene tillater det.

– Vi har brukt mye tid på å undersøke historien hans og kunne fastslå hva som har skjedd for å finne en løsning. Selv om han ikke var direkte ansatt hos oss, føler vi et ansvar for å hjelpe ham i denne situasjonen, sier De Souza.

Etterlyser klage

Myndighetene i Qatar er forelagt kritikken fra arbeiderne i denne saken. De har sjekket opp i sakene til både Akash og Aman. Myndighetene bekrefter at begge de to har jobbet i Qatar, men de har ikke mottatt noen formelle klager fra dem.

– Qatar tolererer ikke brudd på arbeidsloven og har gjentatte ganger oppfordret bedriftene til følge lovverket, skriver de i en e-post til NRK.

De understreker at de gjør det de kan for å følge opp lovverket som er kommet på plass de siste årene. Bare siste kvartal i 2020, fikk over 7000 bedrifter straff for brudd på arbeidslovverket, ifølge myndighetene.

– Vi oppfordrer disse arbeiderne til å klage inn selskapene til arbeidsdepartementet. Når klagene er mottatt blir så godt som alle saker løst på en effektiv måte, skriver Qatar i e-posten.

De understreker også at de fleste selskapene i Qatar følger loven.

– Hundretusenvis av arbeidere og deres familier har tjent på reformene som gir arbeiderne bedre rettigheter, bedre helsestandard, bedre boforhold, enklere tilgang til rettssystemet og høyere lønn.