Tåka lå tjukt rundt skiskytterarenaen i Oberhof før herrenes VM-sprint lørdag ettermiddag. Kun få minutter før start ble den endelige avgjørelsen tatt om at rennet skulle starte som planlagt.
Først ut var Johannes Thingnes Bø, av NRKs skiskytterkommentator Andreas Stabrun Smith utropt til «tidenes største VM-favoritt». Og da han kom inn til den første skytingen kom tåken sigende inn.
– Nå er det betydelig mer tåke enn da starten gikk, kommenterte NRKs skiskytterekspert Ola Lunde.
– Vi må være litt heldiggris i dag, sa skytetrener Siegfried Mazet like før start.
Både NRK-ekspert Ola Lunde og Mazet, mente Thingnes Bø hadde de verste forholdene av de første startende på første skytingen.
Han fikk én strafferunde, men også var heldig med to kanttreff.
– Hvordan var forholdene du fikk på første skyting?
– Det var grått, men det var jeg forberedt på. Det var som Siegfried sa på forhånd. Du må gå litt rolig inn, for du må mest sannsynlig holde pusten litt lenger enn vanlig for å faktisk prikke deg inn på det gråe du ser. Det var vanskelig, men jeg kom meg helskinnet gjennom, sier gullvinneren til NRK.
Se hvordan forholdene endret seg fra start til Thingnes Bøs første skyting:
Måtte holde igjen fra start
Thingnes Bø hadde som vanlig klart raskeste langrennstid, men i åpningen opp mot beryktede Birxsteig på den første runden holdt han uvant mye igjen og ledet «kun» med seks tideler etter 0,6 kilometer.
Til sammenligning ledet han for eksempel med 4,9 sekunder etter én kilometer på sprinten i Anterselva, etter nærmest identisk løpstid.
– Det ble jo perfekt til slutt. Jeg har tenkt masse på det og hvor mye is jeg kunne ha i magen opp Birxsteig. Jeg følte jeg holdt bra igjen og det viste seg å være en suksess på slutten, sier han.
På den siste runden avgjorde han nemlig gullkampen, med en runde som var 11,6 sekunder raskere enn den nest raskeste. Dermed valgte han også et motsatt løpsopplegg av hva de norske kvinnene gjorde på fredagens sprint, hvor de gikk hardt ut på de to første rundene, for så å tape mye i avslutningen.
– Hvordan er det å holde igjen der?
– Det er jo uvant. Du må alltid tilpasse deg etter hvilke krav som ligger i de forskjellige løypene. Her er kanskje den eneste plassen jeg føler at jeg må åpne rolig for å komme helskinnet gjennom.
Fikk med seg broren på pallen
Til slutt var det storebror Tarjei Bø som var nærmest å slå Thingnes Bø.
– Jeg tror det er en av de prestasjonene jeg er mest stolt av i hele karrieren min. Det var vanskelig å klare det. Både i dag og hele sesongen, sier Tarjei Bø.
Han kunne juble vilt etter å ha gått over målstreken til en andreplass, kun slått av lillebror Johannes Thingnes Bø.
– Jeg har bygget meg tilbake og så står jeg der og er 15 sekunder bak Johannes. Det er en seier i seg selv, sier han videre.
34-åringen hadde en trøblete start på sesongen og NRKs ekspert Ola Lunde var blant dem som mente han burde få en pause fra verdenscupen før jul.
– Du må satse på de som kan levere når det gjelder. Det har jeg sagt hele veien. Det er VM som teller. Det er da jeg skal være i form. Det var kanskje bare jeg som trodde på det, men det er nok at bare én tror på det, så lenge det er han som skal konkurrere, sier Bø, spurt om vrakeforslaget til Lunde.
– En trøblete sesong, men folk blir ikke kvitt meg, sier Bø med et smil til TV 2.
For gradvis har Bø kommet seg opp igjen blant de beste og lørdag var det bare lillebror Johannes Thingnes Bø som slo han på VM-sprinten i Oberhof.
– Det var litt av en familiedag. Det løpet Tarjei gjør er jo utrolig sterkt. Han gjør jo et perfekt løp, faktisk, med ti treff og en knallbra sisterunde. Jeg er faktisk ganske god som klarer å slå han i dag, for det han gjorde var helt rått, sier Thingnes Bø om broren.
– Han (Tarjei Bø) skal jage deg på jaktstarten?
– Ja, det skal han. Det er den verste fienden jeg kunne hatt bak, sier Thingnes Bø.
Med feilfri skyting og en imponerende sisterunde endte Bø 14,8 sekunder bak Thingnes Bø.
Storebror Bø hadde tredje beste langrennstid, 38,9 sekunder bak lillebror og var nest raskest på den siste runden.
Lægreid gråt for bronse
Sturla Holm Lægreid ble nummer tre, 39,9 sekunder bak, mens Johannes Dale sørget for firedobbelt norsk – slik det også ble på VM-sprinten i 2009.
Lægreid hadde startnummer seks og måtte vente lenge på Dale, som kom med startnummer 70.
Da det var klart at medaljen var sikret, kom Lægreid med et stort jubelbrøl, før han måtte ta til tårene.
– Det var nervepirrende. Jeg turte ikke å la følelsene få slipp før jeg var sikker på at det skulle bli pall. Det betyr mye, sier han til NRK, mens han tørker tårene.
– Det var tungt på den siste runden. Jeg hadde et lite håp, men man tør ikke å håpe noe før det faktisk er noe, sier han videre.
Lægreid ledet etter den første skytingen og var bare 6,7 sekunder bak ut fra andre skyting, men på den siste runden tapte han 33,2 sekunder.
– Hvordan var sekunderingene på den siste runden?
– Det var mørkt. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører. Da var det litt demotiverende, spesielt når du føler deg tung. Hadde jeg visst at alle tapte like mye, så hadde jeg kanskje vært litt mer glad til sinns og pushet litt mer. Det kjentes veldig tungt da jeg gikk på den siste runden og fikk sekunderinger om at jeg tapte altfor mye, sier Lægreid.