Fredag formiddag stuper han i Oslofjorden. Midt i august reknar han med å klatre i land på bryggja i Bergen.
– Eg har sett av sommarferien til det. Det er det sprøaste eg har prøvd på og det mest ekstreme eg har gjort, seier Rasmussen til NRK.
Distansen er til å bli sjøsjuk av. 700 kilometer er lengre enn han nokon gong har sumt før. I 2014 sumde han frå Oslo til Verdens ende på Tjøme, om lag 100 kilometer.
No er distansen sju gonger så lang, men han har delt opp turen i etappar.
– Eg tenkjer å symje cirka 20–25 kilometer om dagen. Men det er ein liten risiko, eg aner ikkje kva eg går til og har aldri gjort noko tilsvarande. Dette er utanfor komfortsona, seier han.
Eit slags eksperiment
Det er lite å seie på symjeferdigheitene. Tidlegare i år vann han symjekonkurransen Horten – Moss, tvers over Oslofjorden, for sjuande gong.
Han bruker ferien sin på prosjektet. Ved sida av symjinga jobbar han som personleg symjetrenar og psykolog. Han har skrive masteroppgåve om frykta for å mislykkast, og symjeturen i sommar er eit slags eksperiment i forlenginga av det.
– Den psykologiske biten er litt av greia. Eg er veldig interessert i dette, og det er dette eg jobbar med.
– Det er litt å tore å mislykkast òg. Korleis skal ein takle det? Korleis skal ein møte seg sjølv og andre. Eg er veldig interessert i dette med å få ut potensial mot frykta for å mislykkast.
Som hjelp på reisa har han ein følgjebåt med våtdrakter, medisinar, klede og anna nødvendig. Han skal bu i båten mellom etappane, og saman med legar og kiropraktorar skal han sørgje for at også den fysiske helsa er i orden.
– Det er jo ikkje sunt, eigentleg, seier han og ler høgt.
– Eg kjenner veldig godt etter undervegs, og det blir gradvis nedbryting. Du går frå å bli ganske klar for kamp, og på slutten er du heilt kake. Det er ikkje noko bra å gjere det til vanleg, seier Rasmussen.
Handlar om meir enn symjing
Sjølv omtaler han symjeturen rundt Noregs sørspiss som eit eventyr.
– Det handlar ikkje berre om å symje langt, men å få til større ting. Det er noko å vekse på. Eg får med meg ein del fine erfaringar, gode opplevingar og tilknyting til andre.
Men får han sett noko gjennom symjebrillene medan han kjempar mot bølgjene?
– Eg tek det veldig roleg, så eg ser korleis det ser ut rundt meg. Å liggje i vatnet, det er eit ganske stort nærvær i det. Du blir litt i bobla, og det handlar om å komme seg frå punkt til punkt.
– Tunga kan smuldre opp
Bjørn Soleng, generalsekretær i Noregs Symjeforbund, skildrar stuntet til Rasmussen som ei blanding av «galskap og stå-på-vilje». Han tviler likevel på at turen er gjennomførbar.
– Personleg trur eg ikkje at han klarer det. Det er så langt. Men viss det er nokon som skal klare det, så er det han, seier Soleng.
– Kva skjer med kroppen når du sym så langt i saltvatn?
– Eg har lese ein del internasjonale artiklar, og det er jo sjølvsagt ein fare for å bli forkjølt når du ligg så lenge i kaldvatn. Men eg er òg veldig spent på korleis det går med tunga hans i seks-åtte timar i saltvatn om dagen. Tunga kan smuldre.
– Smuldre opp?
–Ja. Sist eg leste det var da ein annan symjar opplevde noko liknande då han sumde seg gjennom kanalane i England. Men då var det både forureining og saltvatn, svarer han.
NRK-ekspert imponert
Tidlegare konkurransesymjar og NRKs symjeekspert, Aleksander Hetland, er full av lovord om Rasmussen.
– Det er jo rimeleg heftig og ambisiøst. Han har sprengt grenser før, så det er kult at han held fram med det, seier Hetland.
Han understrekar at det Rasmussen held på med er nærast ein annan idrett enn det han sjølv heldt på med.
– Eg kunne aldri gjort det. Eg var god på distansar og konkurransar som varte under eitt minutt, flirer Hetland.
– Eg synest det var gøy med detaljar og høg fart. Dette er det motsette. Det handlar om å halde det gåande. Men sjølv om det er ei anna greie, blir det ikkje mindre imponerande.