Skistad tror tøffe forhold ødela VM-sprinten: – Det verste som kunne skje

– Det blir en svensk maktdemonstrasjon i finalen. De norske orker rett og slett ikke, sa NRKs langrennskommentator Jann Post.

Drøyt ti sekunder etter at Jonna Sundling gikk inn til sitt tredje mesterskapsgull i sprint på rad kom Kristine Stavås Skistad inn til femteplass i VM-finalen i sprint. På plassen bak kom Tiril Udnes Weng.

– Det er surt nå, sier Skistad til NRK.

– Det verste som kunne skje

Hun var den av de norske løperne som så best ut gjennom dagen, men da de svenske stjernene skrudde opp farten i siste halvdel av finalen hadde hverken hun eller Tiril Udnes Weng mulighet til å holde følge.

– På dette føret er jeg ikke bedre. Jeg er litt for tung, foreløpig. Jeg har en jobb å gjøre, sier Skistad.

– Det ble tunge forhold, hvordan påvirket det løpet ditt?

– Uff, det var det verste som kunne skje for min del. Jeg prøvde å gjøre det beste ut av det, men de var rett og slett bedre. Spesielt når det blir så tungt føre og så hard løype, fastslår Skistad til NRK.

På spørsmål om at det ble firedobbelt svensk, svarer hun:

– Det er surt. Det er kjedelig. Jeg skal jobbe hardt de neste to årene for at det ikke skal skje i Trondheim. Man må bare bli bedre, rett og slett, sier Skistad.

– Blir du irritert?

– Hehe, njæ, nei, altså det er sykt seigt. De er jo de siste man vil bli slått av, så det er sykt seigt at det er fire foran. Det håper jeg ikke skjer igjen i mesterskap, sier en ærlig Skistad.

Weng: – Ble statist

Tiril Udnes Weng er ærlig på at hun ikke hadde mulighet til å kjempe om seieren.

– Jeg ble statist. Det er kjedelig når man først står i en finale og ikke har krefter, men jeg hadde ikke kjangs. Da er det på en måte greit. Jeg ga det jeg hadde.

– At det blir fire svensker først, er det greit?

– Nei, det er jo ikke det. Det er fire gode svensker og vi var forberedt på at det var de som ville bli vanskelige å slå i dag. De er gode, det er ikke mer å si enn det, sier hun.

Sundling vant foran lagvenninnene Emma Ribom, Maja Dahlqvist og Linn Svahn.

– De var bedre enn oss i dag. Det var forhåndsfavorittene som vant i dag, og så er vi samtidig fornøyd med at vi har to i finalen, selv om vi kommer til kort der, sier den norske treneren Sjur Ole Svarstad.

Skistad fikk revansjemulighet

VM-debuten til Skistad i 2019 endte med et mageplask i sprintsemifinalen i østerrikske Seefeld.

Fire år senere fikk hun muligheten til å revansjere det i Planica.

I en sprint som ble preget av tunge forhold og mange fall, holdt Skistad seg på beina og kom seg til finalen. Der tok hun teten tidlig, men i andre halvdel dro svenskene ifra og parkerte de to norske løperne.

Skistads trener Lage Sofienlund var skuffet, men fattet etter rennet.

– Det er surt. Når man er så tett på medaljer, så har man lyst på dem. Men Sverige er imponerende i dag. Det er på mange måter fair å bli slått når man blir slått slik som man gjør nå. Da er det bare å komme seg hjem til Konnerud og trene videre, sier han.

– Ut ifra grunnlaget mitt denne sesongen og hvor jeg kom fra, kunne vi aldri håpet på noe bedre enn det jeg gjorde i dag. Men jeg trodde kanskje jeg kunne klare litt bedre i dag, sier Skistad selv.

– Nonchalant og litt småarrogant

Skistad har denne sesongen fått sitt store gjennombrudd etter noen trøblete sesonger og tok i januar sin første verdenscupseier da hun i franske Les Rousses vant den siste klassisksprinten før VM.

Inn mot VM valgte Konnerud-løperen sin helt egen oppladning, hvor hun holdt seg sammen med trener Lage Sofienlund og klubbsatsingen på Konnerud fremfor kvinnelandslagets høydesamling i italienske Lavazé.

Tredjeplassen i VM-prologen viste at hun hadde klart å holde på den gode formen.

Skistad fortsatte de gode taktene i kvartfinalen. Sammen med svenske Maja Dahlqvist hadde hun full kontroll på resten og tok seg videre fra heatet.

– Litt nonchalant og litt småarrogant, akkurat slik Kristine Stavås Skistad er på sitt beste. Det der fikk hun billig, sa NRKs langrennskommentator Jann Post.

Også Tiril Udnes Weng tok seg enkelt videre, mens både Anna Svendsen og Lotta Udnes Weng røk ut i kvartfinalen.

Den første semifinalen kunne nærmest vært en finale og Skistad tok kommando fra tet. På oppløpet ble hun utfordret av både Emma Ribom og Jonna Sundling. Førstnevnte klarte å komme seg forbi, mens Skistad akkurat knep andreplassen og sikret seg en finaleplass.

Andreplass ble det også for Weng i den andre semifinalen og dermed var det fire svensker og to norske kvinner som skulle kjempe om medaljene i finalen. Det skulle vise seg å bli en svensk fest.