Norges Skiforbund oppnevnte utvalg har gravd i månedsvis. Torsdag presenterer de sine funn.
Hovedspørsmålet, som oppstod etter at TV2 avslørte bruk av astmamedisin blant skiløpere uten astmadiagnose: Opererer Norges Skiforbund og norske langrennsløpere i en medisinsk gråsone eller ikke?
I arbeidet med å undersøke norsk langrenn har utvalget sett utover landegrensene. Det svenske langrennslandslagets trener, Per Andersson, sier til NRK at svenskene har blitt intervjuet av granskingsutvalget.
– Vi har stilt opp og svart på spørsmålene deres. Nå venter vi på rapporten, og utfallet av denne, sier Andersson, som tidligere har uttalt at han er mot den økte medisineringen i skisporten.
Vil ha internasjonal astma-debatt
Andersson håper den norske rapporten blir plukket opp i utlandet – og gjerne tatt et steg videre.
– Det vi synes er viktig, er at rapporten gir grunn til å gå videre internasjonalt, for å se på hvordan vi håndterer medisinering og om det finnes noe vi kan forbedre sammen, i fellesskap. Der tror jeg styrken til et slikt dokument ligger, sier Andersson.
Etter det NRK erfarer har utvalget sett på forhold som strekker seg tilbake til og med 2012. Det er uklart hvorfor akkurat dette har blitt satt som en grense.
Landslagslege for det finske landslaget, Maarit Valtonen, sier at verken hun eller andre i det finske landslaget har blitt formelt intervjuet granskingsutvalget.
Hun mener skisporten må jobbe for å skape bedre helsevern for topputøverne, og unngå langvarige mén som følge av overivrig medisinbruk.
– Det er et faktum at langrennsutøvere på høyt nivå utsetter lunge- og luftsystemene for stor påkjenning. Derfor må vi som leger og forskere jobbe for å forstå denne påvirkningen enda bedre, og finne en måte å komme luftveisproblemer i forkjøpet, sier Valtonen til NRK.
Tror ikke på «mye kritikk»
Tidligere landslagslege i både friidrett, langrenn og padling, Thor-Øistein Endsjø, har tidligere uttalt til VG at han ga friske, norske OL-utøvere astmamedisin allerede i 1984.
Han tror ikke medisineringsrapporten vil peke på store, vedvarende problemer i norsk langrenn.
– Jeg tror ikke det blir mye kritikk i rapporten. Jeg tror den vil se på hvilket system vi har for diagnosesetting i dag, behandlingen det medisinske personellet har gitt og til dels hvordan utøverne har utført dette. Det vil kanskje bli noe om skjerping av rutiner, og så videre, men det er det, sier Endsjø.