Hopp til innhold

Hva skjer med svensk skihopping?

I skisporet kniver de norske håpene med Charlotte Kalla og Marcus Hellner. I hoppbakken er det ren plankekjøring.

Tom Hilde og Anders Bardal

Tom Hilde og Anders Bardal bryterut i latter når de snakker om den 'store naboduellen' mellom Norge og Sverige.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

- Det store målet når vi drar til hoppbakken er å slå Sverige, sier Tom Hilde.

- Vi skal banke svenskene, sier Anders Bardal.

Og bryter ut i latter.

Se rennet i Midtstubakken klokken 15 lørdag!

Stor nivåforskjell

For det er ingen seriøs naboduell mellom Norge og Sverige i hoppbakken. Siden Jan Boklöw briljerte med sin V-stil på 80-tallet, har ikke svenskene hatt noe særlig å vise til.

Da de greide å stable sammen fire mann til laghopping i verdenscupen i fjor, endte svenskene på en soleklar sisteplass med 168 poeng. Norge ble nummer to med 960.

Les: Alt om VM-historien i normalbakke

Ukjente VM-deltagere

- Men det er jo to svensker, er det ikke? gliser Bardal.

Og joda, vi finner to svensker på deltagerlistene til VM-hoppingen i Holmenkollen: Fredrik Balkåsen og Carl Nordin.

Balkåsen har akkurat debutert i den individuelle verdenscupen, og har en 30.-plass som sin beste plassering.

Nordin har bare deltatt i den individuelle verdenscupen én gang, og endte da som nummer 59. Det skjedde for to år siden.

Hjelmkamera: Opplev hvordan det er å hoppe i Midtstubakken

Svenskene selv innrømmer at Norge bedriver hopping på et helt annet nivå.

- Norge er jo i en klasse for seg i hopping. Jeg kjenner ikke den lille fighten mellom oss direkte, sier Carl Nordin til NRK.

- Hvorfor får ikke svenskene det til i hopping?

- Det er et godt spørsmål. Hopping er en veldig liten idrett i sverige nå. Hvorfor, det vet jeg ikke, men det er synd. Jeg håper den blir større igjen, sier Nordin.

Trenger ikke nye utfordrere

Men svenskene får ikke mye medfølelse av Tom Hilde.

- Det er nok folk om beinet, om ikke vi skulle hatt noen svensker oppi der også, gliser nordmannen.

- Det er en stund siden sist en nordmann ble slått av en svenske i hoppbakken?

- Det tror jeg det er dumt å si, for det hender innimellom, sier Hilde noe hemmelighetsfullt.

Slått!

Hildes svar får NRK til å ta en grundigere titt på resultatlistene denne sesongen. Og kanskje var det ikke tilfeldig at Bardal var klar over at to svensker var med i VM.

I januar ble han nemlig slått av en av dem.

Bardal bommet totalt i Harrachov i starten av januar, og endte som nummer 35. Den svenske 21-åringen Balkåsen, som deltok i sitt andre individuelle verdenscuprenn i karrieren, ble nummer 30.

Og jammen greide ikke lagkameraten Carl Nordin å kvalifisere seg til selve rennet i Holmenkollen. Han ble nummer 40 i fredagens kvalifisering, og tok dermed den siste plassen i Midtstuen.

- Men heldigvis må vi gjøre tabber for å bli slått. Vi har greid å komme oss et stykke over dem, avslutter Hilde.

Les også: NRKs VM-quiz

Svenskene har bare én individuell VM-seier i hopp. Sjekk hele lista i boksene under!

Hopp normalbakke i OL og VM

Mesterskap

Gull

Nordmenn blant de seks beste

1924 Chamonix, Frankrike (OL):

Jacob Tullin Thams, Norge

Jacob Tullin Thams (gull),
Narve Bonna (sølv),
Thorleif Haug (nr 4),
Einar Landvik (nr 5)

1925 Johannisbad, Tsjekkoslovakia:

Wilhelm Dick, Tsjekkia

Henry Ljungmann (sølv)

1926 Lahti, Finland:

Jacob Tullin Thams, Norge

Jacob Tullin Thams (gulll),
Otto Aasen (sølv),
Georg Østerholt (bronse),
Johan Grøttumsbråten (nr 4),
Lars Høgvold (nr 6)

1927 Cortina, Italia:

Tore Edman, Sverige

 

1928 St. Moritz, Sveits (OL):

Alf Andersen, Norge

Alf Andersen (gull),
Sigmund Ruud (sølv)

1929 Zakopane, Polen:

Sigmund Ruud, Norge

Sigmund Ruud (gull),
Kristian Johansson (sølv),
Hans Kleppen (bronse),
Hans Vinjarengen ( nr 5),
Arne Busterud (nr 6)

1930 Oslo, Norge:

Gunnar Andersen, Norge

Gunnar Andersen (gull),
Reidar Andersen (sølv),
Sigmund Ruud (bronse),
Erling Nøkleby (nr 4),
Olaf Ulland (nr 6)

1931Oberhof, Tyskland:

Birger Ruud, Norge

Birger Ruud (gull),
Reidar Andersen (nr 4),
Kaare Wahlberg (nr 5),
Sigmund Ruud (nr 6)

1932 Lake Placid, USA (OL):

Birger Ruud, Norge

Birger Ruud (gull),
Hans Beck (sølv),
Kaare Wahlberg (bronse)

1933 Innsbruck, Østerrike:

Marcel Raymond, Sveits

 

1934 Sollefteå, Sverige:

Kristian Johansson, Norge

Kristian Johansson (gull),
Arne Hovde (sølv),
Trygve Edin (nr 6)

1935 Hote Tatra, Tsjekkoslovakia:

Birger Ruud, Norge

Birger Ruud (gull),
Reidar Andersen (sølv),
Alf Andersen (bronse), Thorstein Gundersen (nr 5)

1936 Garmisch-Partenkirchen, Tyskland (OL):

Birger Ruud, Norge

Birger Ruud (gull),
Reidar Andersen (bronse),
Kaare Wahlberg (nr 4)

1937 Chamonix, Frankrike:

Birger Ruud, Norge

Birger Ruud (gull),
Reidar Andersen (sølv),
Sigurd Sollid (bronse),
Sigurd Haanes (nr 4)

1938 Lahti, Finland:

Asbjørn Ruud, Norge

Asbjørn Ruud (gull),
Hilmar Myhra (bronse),
Reidar Andersen (nr 5),
Arnold Kongsgaard (nr 6)

1939 Zakopane, Polen:

Josef Bradl, Østerrike

Birger Ruud (sølv),
Arnold Kongsgaard (bronse),
Hilmar Myhra (nr 6)

1948 St. Moritz, Sveits (OL):

Petter Hugstedt, Norge

Petter Hugstedt (gull),
Birger Ruud (sølv),
Thorleif Schjelderup (bronse)

1950 Lake Placid, USA:

Hans Bjørnstad, Norge

Hans Bjørnstad (gull),
Arnfinn Bergmann (bronse), Christian Mohn (nr 4),
Torbjørn Falkanger (nr 5)

1952 Oslo, Norge (OL):

Arnfinn Bergmann, Norge

Arnfinn Bergmann (gull),
Torbjørn Falkanger (sølv),
Halvor Næss (nr 5),
Arne Hoel (nr 6)

1954 Falun, Sverige:

Matti Pietikäinen, Finland

Kjell Knarvik (nr 4),
Torbjørn Falkanger (nr 6)

1956 Cortina. Italia (OL):

Antti Hyvärinen, Finland

 

1958 Lahti, Finland:

Juhani Kärkinen, Finland

Asbjørn Osnes (nr 5)

1960 Squaw Valley, USA (OL):

Helmut Recknagel, DDR

Torbjørn Yggeseth (nr 5)

1962 Zakopane, Polen:

Toralf Engan, Norge

Toralf Engan (gull)

1964 Innsbruck, Østerrike (OL):

Veikko Kankkonen, Finland

Toralf Engan (sølv),
Torgeir Brandtzæg (bronse)

1966 Oslo, Norge:

Bjørn Wirkola, Norge

Bjørn Wirkola (gull)

1968 Grenoble, Frankrike (OL):

Jiri Raska, Tsjekkoslovakia

Bjørn Wirkola (nr 4)

1970 Vysoke Tatry, Tsjekkoslovakia:

Gari Napalkov, Sovjetunionen

Lars Grini (bronse)

1972 Sapporo, Japan (OL):

Yukio Kasaia, Japan

Ingolf Mork (nr 4)

1974 Falun, Sverige:

Hans-Georg Achenbach, DDR

 

1976 Innsbruck, Østerrike (OL):

Hans -Georg Achenbach, DDR

 

1978 Lahti, Finland:

Mathias Buse, DDR

 

1980 Lake Placid, USA (OL):

Anton Innauer, Østerrike

 

1982 Oslo, Norge:

Armin Kogler, Østerrike

Ole Bremseth (bronse)

1984 Sarajevo, Jugoslavia (OL):

Jens Weissflog, DDR

Rolf Åge Berg (nr 5)

1985 Seefeld, Østerrike:

Jens Weissflog, DDR

Per Bergerud (bronse)

1987 Oberstdorf, Vest-Tyskland:

Jiri Parma, Tsjekkoslovakia

Vegard Opaas (bronse), Hroar Stjernen (nr 4)

1988 Calgary, Canada, (OL):

Matti Nykänen, Finland

 

1989 Lahti, Finland:

Jens Weissflog, DDR

Jon Inge Kjørum (nr 5)

1991 Val di Fiemme, Italia

Heinz Kutin, Østerrike

Kent Johanssen (sølv)

1992 Albertville, Frankrike (OL):

Ernst Vettori, Østerrike

 

1993 Falun, Sverige:

Masahiko Harada, Japan

1994 Lillehammer, Norge (OL)

Espen Bredesen, Norge

Espen Bredesen (gull),
Lasse Ottesen (sølv)

1995 Thunder Bay, Canada:

Takanobu Okabe, Japan

 

1997 Trondheim, Norge:

Janne Ahonen, Finland

 

1998 Nagano, Japan (OL):

Jani Soininen, Finland

 

1999 Ramsau, Østerrike:

Kazuyoshi Funaki, Japan

 

2001 Lahti, Finland:

Adam Malysz, Polen

 

2002 Salt Lake City, USA (OL):

Simon Ammann, Sveits

 

2003 Val di Fiemme, Italia

Adam Malysz, Polen

Tommy Ingebrigtsen (sølv)

2005 Oberstdorf, Tyskland:

Rok Benkovic, Slovenia

Bjørn Einar Romøren (nr 4)

2006 Torino, Italia (OL)

Lars Bystøl, Norge

Lars Bystøl (gull), Roar Ljøkelsøy (bronse)

2007 Sapporo, Japan:

Adam Malysz, Polen

Roar Ljøkelsøy (nr 4)

2009 Liberec, Tsjekkia:

Wolfgang Loitzl, Østerrike

 

2010 Vancouver, Canada, (OL):

Simon Ammann, Sveits

 

2011 Oslo, Norge

Thomas Morgenstern, Østerrike

Tom Hilde (nr 5)

Ekspander/minimer faktaboks

Hopp stor bakke i OL og VM

Mesterskap

Gull

Nordmenn blant de seks beste

1962 Zakopane, Polen:

Helmut Recknagel, DDR

Toralf Engan (nr 4)

1964 Innsbruck, Østerrike (OL):

Toralf Engan, Norge

Toralf Engan (gull), Torgeir Brandtzæg (bronse)

1966 Oslo, Norge:

Bjørn Wirkola, Norge

Bjørn Wirkola (gull),
Christoffer Selbekk (nr 5)

1968 Grenoble, Frankrike (OL):

Vladimir Belousov, Sovjetunionen

Lars Grini (bronse),
Bent Tomtum (nr 5)

1970 Vysoke Tatry, Tsjekkoslovakia:

Gari Napalkov, Sovjetunionen

 

1972 Sapporo, Japan (OL):

Wojciech Fortuna, Polen

 

1974 Falun, Sverige:

Hans-Georg Aschenbach DDR

 

1976 Innsbruck, Østerrike (OL):

Karl Schnabl, Østerrike

1978 Lahti, Finland:

Tapio Räisäinen, Finland

 

1980 Lake Placid, USA (OL):

Jouko Törmänen, Finland

Roger Ruud (r 6)

1982 Oslo, Norge:

Matti Nykänen, Finland

Olav Hansson (sølv),
Ole Bremseth (nr 5)

1984 Sarajevo, Jugoslavia (OL):

Matti Nykänen, Finland

 

1985 Seefeld, Østerrike:

Per Bergerud, Norge

Per Bergerud (gulll)

1987 Oberstdorf, Vest-Tyskland:

Andreas Felder, Østerrike

Vegard Opaas (sølv)

1988 Calgary, Canada, (OL):

Matti Nykänen, Finland

Erik Johnsen (sølv)

1989 Lahti, Finland:

Jari Puikkonen, Finland

 

1991 Val di Fiemme, Italia

Franci Petek, Jugoslavia

Rune Olijnyk (sølv)

1992 Albertville, Frankrike (OL):

Toni Nieminen, Finland

 

1993 Falun, Sverige:

Espen Bredesen, Norge

Espen Bredensen (gull), Helge Brendryen (nr 5)

1994 Lillehammer, Norge (OL)

Jens Weissflog, Tyskland

Espen Bredensen (sølv)

1995 Thunder Bay, Canada:

Tommy Ingebrigtsen, Norge

Tommy Ingebrigtsen (gull), Lasse Ottesen (nr 4)

1997 Trondheim, Norge:

Masahiko Harada, Japan

Roar Ljøkelsøy (nr 6)

1998 Nagano, Japan (OL):

Kazuyoshi Funaki, Japan

 

1999 Ramsau, Østerrike:

Martin Schmitt, Tyskland

 

2001 Lahti, Finland:

Martin Schmitt, Tyskland

 

2002 Salt Lake City, USA (OL):

Simon Ammann, Sveits

 

2003 Val di Fiemme, Italia

Adam Malysz, Polen

Tommy Ingebrigtsen (nr 4)

2005 Oberstdorf, Tyskland:

Janne Ahonen, Finland

Roar Ljøkelsøy (sølv),
Lars Bystøl (nr 4)

2006 Torino, Italia (OL)

Thomas Morgenstern, Østerrike

Lars Bystøl (bronse),
Roar Ljøkelsøy (nr 4)

2007 Sapporo, Japan:

Simon Ammann, Sveits

Roar Ljøkelsøy (bronse)

2009 Liberec, Tsjekkia:

Andreas Kuettel, Sveits

Anders Jacobsen (bronse), Anders Bardal (nr 5)

2010 Vancouver, Canada, (OL):

Simon Ammann, Sveits

 

2011 Oslo, Norge

Gregor Schlierenzauer, Østerrike

 

Ekspander/minimer faktaboks

Siste nytt

  • Lyn vant etter kjempetabbe

    Lyn tok sesongens første seier da LSK Kvinner ble slått 1–0 i Toppserien fredag kveld.

    Kampens eneste scoring kom etter en fæl tabbe fra LSKs forsvarsspiller Camilla Huseby. Hun spilte ballen rett i beina til Lyns Jenny Røsholm Olsen, som vippet ballen over keeper og i mål.

    Lyn står dermed med fire poeng på fire kamper, mens LSK Kvinner står med to seirer og to tap etter fire runder.

    Toppserien i fotball 2024: Portretter av Lyn
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Zuccarello vil spille ishockey-VM for Norge

    Mats Zuccarello åpner for å spille årets ishockey-VM for Norge «om han blir tatt ut på laget».

    Minnesota Wild er ikke med i årets NHL-sluttspill. Derfor er kalenderen fri for landslagsoppdrag for nordmannen. Han har ikke spilt VM for Norge siden i Russland i 2016.

    – Det er lenge siden han har kunnet representere landslaget og har lyst til det nå, bekrefter Zuccarello-agent Kevin Skabo til nitten.no fredag ettermiddag.

    Zuccarello spilte og scoret da det ble tap for Seattle Kraken i sesongens siste kamp i grunnspillet for Minnesota Wild. De var aldri skikkelig med i kampen om en plass i sluttspillet.

    Under fredagens pressekonferanse kom han ifølge journalisten Michael Russo med følgende melding som Russo har lagt på X.

    – Han sa at han spiller for Norge i VM om han kommer med på laget, skriver Russo.

    (NTB)

    NHL: Minnesota Wild at Tampa Bay Lightning
    Foto: Kim Klement Neitzel / Reuters
  • Kastet opp før renn – nå legger NM-vinneren opp 

    Landslagsalpinist Markus Nordgård Fossland (25) avslutter karrieren. Han sier følelsen av å risikere livet, samt vedvarende skadeproblemer, ligger bak.

    – Jeg er lettet. Jeg er sinnssykt lettet, sier Fossland til NRK etter å ha fortalt alle at han er ferdig som toppalpinist.

    – Vet du hva du skal nå?

    – Nei! Det er klart det er skummelt, men det er også sinnssykt spennende, svarer han.

    Fossland, som nylig tok NM-gull i super-G, forteller på Instagram at det er hovedsakelig tilbakevendende problemer med ryggen som utgjør en viktig del av beslutningen om å gi seg. Smertene har han hatt i seks år.

    Deretter peker han på at risikoen han tar ved å sette utfor verdens mest krevende alpinløyper også har blitt en stor belastning. 25-åringen sier perspektivet hans rundt dette har endret seg det siste året.

    – Det å kjøre verdenscuprenn i fartsdisiplinene medfører en risiko. Det trodde jeg at jeg var OK med. Å erfare at jeg ikke kan akseptere denne risikoen har vært smertefullt, frustrerende og sjokkerende, skriver Fossland – og fortsetter:

    – Å kaste opp før flesteparten av rennene i år, og følelsen av å sette livet på spill hver helg, har vært tøft. Det å oppdage at jeg ikke gir hundre prosent på renndager, har vært enda tøffere.

    (NTB / NRK)

    World cup alpint utfor Kvitfjell
    Foto: Erik Johansen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal