Det er Øystein Brekke som har skrevet biografien om Johannessen. Han forteller at han har jobbet med boka over mange år, men at det ble fortgang i arbeidet etter Johannessens død.
Forfatter Øystein Brekke
- boka blir enda større og viktigere etter hans død. Det blir litt andelenes når han er borte, det var jo ikke det som var forutsetningen for å skrive boka, sier Brekke til NRK Sjakk.
Boka forteller historien om ”Svenis”, både i og utenfor sjakklokalene.
- Han var en frisk unggutt fra Mjøndalen, som var kjent for fotball og bandy, og det drev med ting som gutter flest. Han begynte også med sjakk i ung alder, og ble med i den lokale ”gubbeklubben” på Folkets hus i Mjøndalen.
Unge Johannessen vakte fort oppsikt i klubben, bl.a ved å spille blindsimultan mot flere av spillerne. Som 16-åring flyttet han til Oslo, og ble her fort landets unge kommende sjakkstjerne.
- Han var den første norske spilleren som svingte seg opp til et internasjonalt nivå, sier Brekke. – han spilte mange tøffe partier, og slo mange av de beste spillerne på 60-tallet. Han spilte mot verdensmestere på rekke og rad og satte seg i respekt.
Møysommelig arbeid
Brekke har brukt mye tid på biografien. Han har funnet stoff i gamle sjakkspalter og tidsskrifter både i inn og utland. Han har oppsøkt gamle klassekammerater, familie og sjakkspillere.
- Folk har stilt opp. Det har vært nesten rørende vil jeg si. Folk synes det har vært så hyggelig at den litt oversette sjakkstjernen fra Mjøndalen, Oslo Schakselskap og Norge får reist et monument på denne måten.
Svein Johannessen i kamp mot selveste Boris Spassky.
Boken forteller mange historier fra Johannessens liv, bl.a om da han og Ragnar Hoen dro på sjakktur til USA i 1960. Der skulle de besøke de kjente sjakklubbene i New York.
I Marshall Chess Club spilte de en stor lynturnering, hvor Johannessen under tvil fikk spille sammen med svært gode spillere. Til deres overraskelse vant Johannessen gruppen!
Dermed fikk folk den største respekt for de unge nordmennene, og fulgte deres sjakkariere nøye gjennom 60-tallet.
Brekker sier at markedet for sjakkbøker er litt begrenset i Norge, men at de foreløpige tilbakemeldingene på boken viser at den har bred apell.
- Her er det mye flott og instruktiv sjakk, men også en god historie. Men det at det kommer en bok på norsk om en norsk sjakkmester, det blir en del av den internasjonale sjakkulturen. Jeg har allerede blitt kontaktet av en fyr fra New York som har bestilt sju bøker.
