Kalvå tok til tårene av Johaugs hyllest: – Det treffer meg litt hardt

– Siden den dagen jeg fikk korona i Tour de Ski, har den dagen her vært målet mitt. At jeg klarte å ta medalje i dag, det er stort, sier Anne Kjersti Kalvå til NRK, mens hun rister nærmest uforstående på hodet etter VM-sølv på lørdagens tremil i Planica.

– Hvordan er det når drømmen går i oppfyllelse?

– Det er helt uvirkelig, egentlig. Jeg var bare klar til å gå ut i krigen i dag. Jeg følte meg bra fra start. Jeg klarte å gå billig i feltet. Jeg klarte å beholde roen da det nærmet seg slutten der, og jeg hadde så gode ski at jeg bare kunne kose meg den siste runden. Og så bestemte jeg meg for at «når jeg nærmer meg toppen, så må jeg prøve. Jeg må gi det en skikkelig sjanse».

30-åringen fra Lundamo gikk et perfekt taktisk løp, og sikret altså norsk sølv. Etter sølv i lagsprinten og gull i stafetten, tok Kalvå sin første individuelle VM-medalje.

«Nå må du skjerpe deg»

Og det til tross for at hun, som på den innledende fellesstarten med skibytte, snublet da hun skulle bytte ski midtveis i løpet.

– Jeg hadde et raskt skibytte, men jeg holdt på å rote det til igjen. Jeg stupte nesten fremover der, skiene lugget litt. Så jeg tenkte sånn «skal du rote det til igjen nå», liksom, sier hun til NRK

– Hva går gjennom hodet?

– «Nå må du skjerpe deg, du kan ikke holde på sånn her. Du kan ikke ødelegge nok et løp på en så enkel ting.» Men det gikk heldigvis bra, smiler hun.

Treneren: – Betyr veldig mye

På oppløpet ble hun presset kraftig av Frida Karlsson, men Norges beste klarte å holde unna.

– Jeg fryktet litt at jeg gikk litt tidlig der, for jeg fikk litt rekylen, men det gikk akkurat. Det er så stort, sier hun.

Med tre VM-medaljer, har Anne Kjersti Kalvå én gang for alle kvittet seg med stempelet som «søskenbarnet til Marit Bjørgen» og «samboeren til Didrik Tønseth».

– Jeg blir litt rørt, sier landslagstrener Stig Rune Kveen, som har fulgt Kalvå tett igjennom en sesong som startet ekstremt vanskelig.

– Dette betyr veldig mye for Anne Kjersti, fortsetter han, idet stemmen sprekker og han kjemper mot tårene.

Trodde ikke på VM-deltakelse

VM-innsatsen er nesten ufattelig etter måten treningssesongen startet på. For koronasykdommen Kalvå refererer til under året Tour de Ski, var en bagatell sammenlignet med da hun først opplevde sykdommen for et år siden.

Hun gikk glipp av OL i Beijing og var langt nede både fysisk og psykisk.

I et intervju med NRK før VM, fortalte hun om oppstartssamtalen hun hadde med de nye landslagstrenerne Kveen og Sjur Ole Svarstad i mai.

– De spurte jo det samme spørsmålet, hva er målet ditt for den sesongen her, og da klarte jeg nesten ikke å se at jeg kunne bli en god nok skiløper til å stå på start i et VM. Så jeg sa at det spørsmålet kan jeg ikke svare på nå, for jeg er ikke i stand til å trene, så det har nok skjedd litt på det halve året, konstaterte hun.

Fikk frokost av Johaug

– Det siste året har vært helt spinnvilt. Det er nesten så jeg er litt glad for det som skjedde før OL, for ellers er det ikke sikkert at dette hadde skjedd, sier hun etter sin tredje VM-medalje.

NRKs langrennsekspert Therese Johaug er mektig imponert av sin tidligere lagvenninne, og tenker tilbake på de triste dagene i Seiser Alm for et år siden, da Kalvå ble rammet av sykdom før OL.

– Hun var langt nede, i dårlig form, frustrert og fortvilet. Den oppreisingen hun har hatt i sommer og høst, den er vanvittig imponerende. Hun er dedikert, spør om råd, og hun får virkelig betalt her i dag, sier Johaug, som var sammen med Kalvå på OL-oppladning i Seiser Alm da hun ble syk.

– Jeg husker jeg gikk med frokost på rommet ditt i Seiser for nøyaktig ett år siden, og da var det ikke gledestårer fra noen av oss. Det at du får til dette løpet i dag, den oppreisinga, det har vært vanvittig tøft mentalt. Jeg er så imponert, sier Johaug til Kalvå.

Da kommer tårene.

– Jeg kjenner at det treffer meg litt hardt nå når Therese nevner den uka i Seiser. Hun kom med frokost på rommet til meg hver eneste dag. Vi utvekslet noen ord i døroppgangen, og nå, ett år senere, så står jeg her, og hun står der gravid og skal gifte seg. Det har vært et bra år for begge to, sier en rørt Kalvå.

– En fjern drøm

Treningssesongen gikk etter hvert så bra at Kalvå i fjor høst uttalte mål om gull i stafett og individuell medalje i Planica. Det klarte hun, altså.

– Jeg begynte å føle at kroppen fungerte bra, og at jeg hadde gode økter. Jeg følte at jeg hadde tatt steg, men at det skulle bli så bra, det var bare en fjern drøm, egentlig, innrømmer hun nå.

På tribunen satt Marit Bjørgen og så søskenbarnet innfri den fjerne drømmen.

– Jeg vet hvor langt nede hun var i våres, og det å få til dette i dette mesterskapet med to sølv og ett gull, det er helt fantastisk, sier Bjørgen til NRK, og avslører at hun trodde på en ny medalje til slekta før start.

– Det er artig å se, og det viser igjen at man bare må være tålmodig og holde ut. Idretten er brutal innimellom, men da smaker det utrolig godt når man lykkes, sier Bjørgen.

Suveren Andersson

Ebba Andersson var det imidlertid ingenting å gjøre med lørdag. 25-åringen fra Sollefteå innledet mesterskapet med å ta karrierens første individuelle VM-gull på 15-kilometeren. Etter en skuffende stafett torsdag, slo hun tilbake med et nytt gull.

I mål var hun 53 sekunder foran Kalvå.

Allerede etter 12 kilometer satte Andersson inn det første virkelige støtet. Da ble det strekk i feltet. De eneste som klarte å følge, var Kalvå, Niskanen og amerikanske Rosie Brennan.

Ved halvgått løp, hadde Andersson i praksis avgjort.

Fryktet hun gikk for tidlig

Kalvås strategi i gruppa bak, var klar; å bruke minst mulig krefter. På den siste stigningen giret Frida Karlsson om i front. Kalvå klistret seg i rygg.

– Nå må du slå på bryteren, brølte landslagstrener Stig Rune Kveen på siste sekundering, og da gjorde Kalvå det – og svarte med et kontrastøt i neste motbakke.

Kalvå fikk meter over en bakketopp og seg ifra på de gode skiene. På oppløpet fikk hun altså kamp av Frida Karlsson, men klarte å holde seg foran.