Stupemiljøet raser mot svømmeforbundet: – Vi blir overlatt til oss selv

– Vi ønsker at norske stupere skal ha samme muligheter og rammevilkår som alle andre i forbundet, sier hovedtrener i Bergen Stupeklubb, Paul Thorsen.

De siste årene har Norges Svømmeforbund (NSF) nemlig kuttet støtten til stuputvalget i eget forbund fra 450.000 kroner til 250.000 kroner. Det finnes ingen lønnet landslagstrener i stup. Ei heller en lønnet landslagssjef eller landslagskoordinator.

Konflikten går ut på følgende: I 2016 vedtok svømmeforbundet sin virksomhetsplan for de neste årene. Der står det at stuping har en definert toppidrettssatsing i svømmeforbundet. Nå mener altså stupeklubben i Bergen at denne satsingen ikke blir tatt på alvor.

– Vi blir overlatt til oss selv

I AdO Arena i Bergen, går Caroline Sofie Kupka (15) opp trappene til timeterstårnet. Hun tørker seg i håret med et håndkle, stiller seg opp og står på hendene, før hun slipper seg utfor kanten.

En salto senere, dukker hun smilende opp fra vannet. 15-åringen anslår at hun trener snaut 25 timer i uken. Hun er et av landets største talenter i stup, men hun føler hun likevel ikke blir tatt på samme alvor som svømmere på samme nivå.

– Jeg merker det er litt forskjell. Jeg vet ikke så mye om det. Jeg vet vi får mindre sponsing og mindre treningsturer, forteller hun.

På kanten følger pappa Peter Kupka med.

– Vi merker at vi blir overlatt til oss selv for å sikre faglig støtte, fysioterapi, treningstilbud, reiser og stipender. Det som skal til for å ta overgangen fra junior til senior, sier han.

– Vi mener at vi følger virksomhetsplanen for denne tingperioden slik den er tiltenkt, også for stup. Det er dessverre sånn at de mindre grenene har hatt en negativ utvikling i medlemsantall og utøvere som konkurrerer. Vi har satset på klubbutvikling, instruktørutdannelse for stupskolen, som er et viktig inntak til klubbene. I tillegg har vi satset på trenerutdanning i stup. Det er kompetansen de trenger for å løfte ungene og barna som ønsker å satse på stup, til et nasjonalt eller internasjonalt nivå, sier svømmepresident Cato Bratbakk.

NRK har spurt Svømmeforbundet hvor mye penger de bruker på svømmelandslag kontra stuplandslag i løpet av et år, uten å få et konkret svar på dette.

Les hele svømmeforbundets svar nederst i saken.

Flere klubber støtter kritikken

Trener i Bergen Stupeklubb er Paul Thorsen. Han har vært i stupingen i en årrekke, og blant annet vært anleggsansvarlig for stup i 15 år.

– Den manglende økonomiske støtten får spesielt konsekvenser for dyktige juniorer som presterer på høyt internasjonalt nivå som skal ta overgangen til å prestere på seniornivå. Der trengs det massiv støtte til både reise, trening, oppfølging. Hvis de skal betale høye egenandeler, vil de kanskje slutte. Da mister vi de som potensielt kan bli gode seniorutøvere, sier Thorsen.

Under EM senior i 2018, endte Norge med en åttendeplass i synkronstup 3 meter og en sjetteplass i synkronstup 10 meter. Begge prestasjonene var det søstrene Anne Vilde og Helle Tuxen som stod for. Norge hadde fire deltagere i EM junior og tre deltagere i VM junior samme år.

Pr. 1. februar 2019 var det fire utøvere på seniorlandslag og åtte på juniorlandslag, opplyser landslagskoordinator Roy Terje Nygaard.

– Sånn jeg ser det, er våre sportslige resultater, både på junior- og seniornivå så høyt at jeg vil utfordre hvem som helst til å si hva som ikke er toppidrett i det. Men det medfører overhodet ingen tiltak fra forbundet i det hele tatt. Det er litt rart, sier Thorsen.

På det svarer president Bratbakk følgende:

– I denne treårsperioden har det ikke vært noen juniorer eller seniorer som har tatt medaljer i EM eller VM. Det har vært noen gode resultater. Når disse resultatene har oppstått, da har vi faktisk støttet de utøverne som har oppnådd dette. Ja, vi gir en god støtte til utøverne som hevder seg. Men igjen er det slik at det er klubbenes ansvar å ha gode treningsfasiliteter for utøverne som skal trene hver dag for å bli internasjonale topputøvere i stup.

NRK har vært kontakt med ledere i Bærum Stupeklubb, Kristiansand Stupeklubb, Oslo Stupeklubb, Stavanger Stupe Club og stupegruppa til Trondhjems Svømme- & Livredningsklubb. Alle mener det samme: At stuping blir bortprioritert eller prioritert under svømming i svømmeforbundet.

«Dramatiske konsekvenser»

Midt i konflikten står altså stuperne som ønsker å ta nye steg innen sin idrett. Blant dem er Caroline Sofie Kupka.

– Det er veldig kjipt. Stuping er egentlig en veldig morsom sport å se på. At de ikke vil satse på det, er ganske kjipt. Det går nok an å bli verdens beste stuper for det, smiler hun.

– I perioder har vi hatt bedre resultater enn svømmerne. Nå har vi noen talenter her som det er viktig at får mulighetene. Det ligger hos oss og idrettslederne å sikre at de får den muligheten, følger pappa Peter opp.

Nå frykter stupeklubben at svømmeforbundet kommer til å legge ned hele toppidrettssatsingen på forbundstinget i april. Nylig sendte stupeklubben et brev til forbundet hvor de krevde svar på en rekke spørsmål om hvordan toppidrettssatsingen ble ivaretatt.

Der stiller de blant annet spørsmål om «hvordan tenker NSF at Norge skal makte å få frem talentene innenfor stup i Norge, når man i praksis neglisjerer sin egen strategi?».

Videre skriver de at å legge ned toppidrettssatsingen vil få «dramatiske konsekvenser».

– Hvis det er en plikt å følge det dokumentet som tinget har vedtatt, så må jeg si at de ikke har fulgt det, sier trener Thorsen.

– Klubbene utvikler utøverne

Det hører naturligvis med til historien at det finnes langt flere svømmere enn stupere i Norge. Ifølge svømmeforbundet har 55 stupere betalt lisens så langt i år. Til sammenligning har rundt 3700 svømmere betalt lisens.

Mye av inntektene til svømmeforbundet er naturligvis knyttet til disse tallene. Her er svarene til svømmepresident Cato Bratbakk:

– Er du enig i at dere har kuttet i toppidrettssatsingen i stup?

– Nei, vi har kuttet i tilskuddet til grenen stup i stuputvalget. De hadde et budsjett på 450.000 da vi kom inn. De har fått et budsjett på 250.000 for å drive den aktiviteten med de utøverne som de har på juniorlandslaget, som ikke er veldig mange. Stupskole er en av de viktige innsatsene vi har gjort for å få til den satsingen som er ønskelig for å få flere barn og unge inn i stupklubbene.

– Man har jo utøvere som er på både junior- og seniorlandslag som ikke har en landslagstrener?

– Stuputvalget, som har organisert dette, de har en landslagskoordinator. De har ordnet det på den måten. Vi har jo ingen store, internasjonale utøvere som hevder seg i toppen i junior- eller seniormesterskap.

– Vil dere legge ned toppidrettssatsingen fremover?

– Neste periode blir det spennende å se. Hva er det stupmiljøet ønsker at forbundet skal legge vekt på når det gjelder bredde og elitesatsing? Vi alle ønsker at en stuper skal hevde seg både i EM og VM, ingenting ville vært hyggeligere. Det er sånn at man må ha en viss kapasitet og en viss aktivitetsmengde i en gren for at det tilflyter offentlige tilskudd. Vi har jobbet for at stuping skal bli så stort at de også får grentilskudd slik at vi kan satse enda mer på stup.