Stortalentene fryktet for sesongen – tårene trillet etter medaljeklemmen

– Jeg blir helt rørt. Vi ringte hverandre forrige helg og da var det sånn «er det denne sesongen vi skal være dårlige og ikke få det til». Vi var så redde begge to, forteller Andrea Rooth og tørker noen tårer.

20-åringen knuste sin egen personlige rekord og tok sølv på 400 meter hekk under NM, og ved målområdet var Henriette Jæger en av de første som gratulerte med en stor klem.

– Mye av grunnen til at jeg dro hit er fordi jeg får veldig mye inspirasjon av å se andre gjøre det bra, møte vennene mine og bare være i miljøet. Det er skikkelig gøy at Andrea gjør det så bra, sier Jæger, som i siste liten bestemte seg for å delta i kulestøt under helgens NM.

– For to uker siden hadde jeg korona og nettopp fått en strekk i leggen. Oppladningen har vært litt tung, forklarer Rooth.

Den siste tiden har virkelig vært preget av skader, trøbbel og usikkerhet for de to mangekamptalentene, som har konkurrert mot hverandre og vært venninner i mange år allerede.

– Var nok litt i sjokk

Jæger kunne sikret seg en OL-plass i fjor sommer, men snublet i en hekk og brakk benet i det avgjørende stevnet. Siden det har hun ikke konkurrert.

– Det brakk opp igjen rundt jul, og da tok det enda lengre tid og jeg var tilbake i mars/april, så ble jeg syk, for jeg var kjempeopptatt av å hente igjen trening. Men kroppen var ikke på lag i det hele tatt. Nå står jeg her litt småskadet fortsatt, men ting ser mer positivt ut nå, mener 18-åringen.

Hun innrømmer at det har vært vanskelig å sitte hjemme og se mål eller mål forsvinne.

– Det har vært mye tøffere mentalt enn jeg hadde trodd, men jeg tror at hvis jeg kommer igjennom dette her, så blir jeg veldig sterk av det, sier Jæger.

Foten er bra igjen, men nå er det hamstringen som er problemet for utøveren som tok NM-gull på både 200 og 400 meter i 2020.

– Benet var nok litt i sjokk av å komme i gang med all treningen jeg ville. Da sa det nok ifra at det var for mye, erkjenner hun.

– Hvordan er det å måtte være tålmodig når man er så talentfull som deg?

– Jeg er nok den mest utålmodige personen som finnes, så akkurat det har vært den største utfordringen, å holde tilbake. Det er nok også grunnen til at skaden har kommet. Jeg har virkelig fått satt meg på prøve, svarer Jæger leende, og forteller at mamma og trener Unn Merete Jæger har jobbet hardt for å holde henne igjen.

Spennende mål

Men nå ser det altså lysere ut for både Jæger og Rooth. Sistnevnte tok også gullet på 100 meter hekk, og er ikke i tvil om at venninnen også slår kraftig tilbake.

– Med den hjernen der og holdningen hun har til alt, og en så positiv gledesspreder..... Jeg tror hun klarer alt hun vil i verden, roser Andrea Rooth.

– Jeg blir rørt selv av dette. De har hatt det tungt, det har de begge. Så det er ålreit at de har hatt hverandre, at de har snakket masse sammen og hatt støtte i tunge tider, sier pappa Vegard Rooth.

Nå har de begge satt seg nye mål for sesongen – en sesong de begge fryktet kunne gå nærmest i vasken.

– Det er U20-VM om seks uker og målet er virkelig å komme dit og gjøre det bra. Det er litt av grunnen til at jeg ikke stiller på flere øvelser i NM også, for ikke ta risiko, forklarer Henriette Jæger.

– Jeg hadde utelukket EM på 400 meter hekk, men nå er den døra åpen igjen. Det har jeg veldig lyst til, innrømmer Andrea Rooth.