– Langrenn er den minst glamorøse, minst eksplosive og minst underholdende av alle de store olympiske idrettene. Det er utrolig krevende - en skikkelig sovepille, skriver han, riktignok med et glimt i øyet, i en artikkel i New York Times.
– Så hvorfor holder noen på med det, og hvorfor i all verden skulle noen se på det, spør han.
I Norge samler vinter-OL svært mange seere hver eneste gang, og det er spesielt langrenn som interesserer TV-publikum.
USA sender hele 242 utøvere til OL i Pyeongchang, og kommer til å være representert i 97 av de 102 øvelsene i vinterlekene. Også i langrenn, der landet stiller med sterke utøvere som Jessica Diggins og Kikkan Randall.
– Jeg aner ikke hva amerikanere flest tenker om langrenn. Dette var bare ment som en morsom artikkel basert på mitt eget perspektiv, skriver Anderson i en e-post til NRK.
Faksimile: New Tork Times.
– En overlevelsesteknikk
Interessen for langrenn i USA er nemlig minimal.
– For en outsider virker langrenn mindre som en sport, men mer som en overlevelsesteknikk, en absolutt siste utvei, skriver Sam Anderson i kommentaren.
– De lengste rennene holder på i over to timer. Til og med de beste innen denne idretten kommer ikke opp i høyere hastigheter enn det som er tillatt i gater der barn leker.
Han avslutter likevel kommentaren med en liten kjærlighetserklæring:
– Med mindre jeg skulle overleve en «snow disaster», så skal jeg aldri stå på ski igjen. Jeg vet ikke hvorfor disse menneskene er der ute, og bruker sine liv til denne spesielle formen for selvmord. Men velsigne dem, for at de holder hjulene i gang, og se på når de går.
– Jeg har fått noen reaksjoner fra langrennsentusiaster som mener jeg ikke har peiling. Og det er helt fair, sier Anderson til NRK.
Espen Bjervig, som er markeds- og administrasjonssjef i Norges Skiforbund, tror skribentens opplevelse av langrennssporten handler om en kulturforskjell.
– Cricket og amerikansk fotball er jo ikke så stort i Norge. Han kjenner nok ikke til profilene, stilartene, konkurranseprogrammene eller har gått så mye på ski selv. Hvis man ikke har forståelse for idretten, er det vanskelig å bli glad i den, sier Bjervig.
Markedssjefen ser heller ikke hastighetspoenget til Anderson.
– Da kunne man ikke sett på maraton, heller, sier Bjervig, før han legger til med et smil:
– Jeg tar han gjerne med på et skirenn, så kanskje han vil like det bedre.
Skribenten er ikke imponert over Marit Bjørgen og de andre langrennsstjernene.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixMest populært i Norge
Det norske folk ser uansett mest fram til å følge Marit Bjørgen, Johannes Høsflot Klæbo og resten av langrennsløperne under vinter-OL i Sør-Korea, ifølge en fersk undersøkelse levert av Ipsos på oppdrag for Riks-TV.
Ingen av TV-idrettene kunne måle seg med langrenn. Hele 65 prosent svarte at de helst ville se denne idretten under OL.
Skiskyting med 57 prosent og alpint med 37 prosent var de øvrige idrettene som fulgte på TV-pallen.
Hos den yngre garde, de fra 18 til 29 år, er tallene noe lavere. Her svarer 59 prosent langrenn, 42 prosent skiskyting og 28 prosent alpint.
Det er også denne aldersgruppen som har høyest score på idrettene snowboard (23 prosent), freestyle (15 prosent) og hockey (13 prosent).
