Stjerner lå strødd etter testløp i OL-høyde: – Skriv at det var fadese, jeg tar det med rak rygg!

– På denne samlingen har vi heist flagget og satt kursen mot OL. Det er første testing og læring med tanke på Beijing, sier allroundtrener Eirik Myhr Nossum.

Nervøse stjerner

Klokken er 08.15 fredag 6. september. Gradestokken viser fire til fem grader. Solen har såvidt begynt å titte frem over fjelltoppene. Et steinkast fra toppidrettssenteret i Font Romeu, som blant annet huset skiskytter-esset Martin Fourcade i hans ungdomsår, høres lyden av «piggen» på et par staver som treffer asfalten.

Didrik Tønseth går i rolig dobbeldans-takt opp veien et steinkast fra rulleskiløypene like ved. Han varmer opp før det som er blant allroundguttas høydepunkter denne samlingen – eller mareritt – det kommer naturligvis litt an på øynene som ser.

– Det var moro å sitte på frokosten og se nervøse gutter igjen. Det er deilig. Noen gikk overraskende bra, noen kjente høyden overraskende mye. Men det er mye læring å gå på «en karamell» også, sier Nossum.

Det er ikke en rolig langtur som står på trappene. Testløpet denne dagen på rundt 1850 meters høyde – med langt tynnere luft enn i lavlandet – er «første etappe» på veien mot OL i Beijing i 2022.

Flere av løperne på landslaget har lite eller ingen erfaring med å konkurrere i høyden. Sist gang et mesterskap gikk under slike forhold var vinter-OL i Salt Lake i USA i 2002. I Beijing skal langrennsløperne konkurrere på rundt 1750 meters høyde.

Allroundgutta er ikke i Font Romeu for å drive tradisjonell høydetrening, med rolig trening over minst tre uker og for å samle røde blodlegemer, men er der for å lære seg hvordan man skal konkurrere best mulig og optimalisere et løpsopplegg på denne høyden.

Derfor gikk ikke Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen, Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger bare med pulsbelte og fikk målt laktatverdier, men var også utstyrt med GPS-måler underveis i rulleski-løypa som målte 2,6 kilometer og ble gått seks ganger i det testløpet.

• Se TV-reportasjen i Sportsrevyen søndag kl 19.45 på NRK 1 eller i NRK TV

– I denne høyden blir det alvor

Etter en lang og god oppvarming står Tønseth og Klæbo klar for start klokken 08.37. Like før trønderduoen tar fatt på testløpet, ble sprintgutta ferdig med en prolog i sitt testløp. Sindre Bjørnestad Skar puster tungt og melder ganske høyt at «den høyden, den biter noe helt vilt!». Det får også Tønseth og Klæbo kjenne.

Løperne går med to og et halvt minutts mellomrom. Tønseth først. Med fasiten i hånd, og resultatene fra samtlige seks som gikk testløpet, kan man si at begge Byåsen-gutta gjør det greit. Tønseth ender imidlertid et godt stykke bak vinneren, men foran Klæbo, som for øvrig også kom brukbart fra det rent resultatmessig.

– Hardt. Jeg trodde jeg hadde funnet åpningsfarten. Det er en tøff løype også. Det er ikke noe hvileparti. Og i denne høyden blir det alvor, sier Didrik Tønseth, som svarer at han ikke har gått så høyt før og at det kjentes tungt.

– «Jækla» glad det er tre år til OL

Han legger til at man må passe seg for å ikke gå på en smell fordi det er så lite som skal til for at det bikker over.

– Og da er det ingen vei tilbake. Det er viktig at vi benytter muligheten til å prøve og feile som nå. Vi får to forsøk, og da kan man finne en måte som passer deg, sier Tønseth.

– Du er sliten fra du kommer opp første kneika. Da er det vondt. Det er ikke noe annet å si, beskriver Klæbo.

– Jeg må si jeg er «jækla» glad det er tre år til OL, hvis ikke så hadde jeg så vidt tatt poeng i dag hvis det var verdenscup.

– Det er det sykeste

Andre par ut er Hans Christer Holund og Niklas Dyrhaug. «Hvordan er nervene, er de utenpå?», spør Nossum de to veteranene.

Det går an å spore litt nervøsitet når de starter. For Dyrhaug er testløpet viktig på andre måter. Han har ikke fått lov til å trene hardt hele sesongoppkjøringen på grunn av sist sesongs skadeproblemer og påfølgende rehabilitering. Dette blir hans første ordentlige hardøkt.

– At man gjør dette frivillig, det er det sykeste, sier Dyrhaug etter at han kommer over «målstreken» til en tid som er som forventet med hans grunnlag, dersom man skal tolke trener Nossum.

Holund går fortere. Han er faktisk nest raskest denne dagen.

– Bare skriv at det var en fadese

Med Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby hjemme i Oslo, er det klart for siste par ut. Emil Iversen går først. Like bak starter Simen Hegstad Krüger. For trønderen blir det en knalltøff kamp med seg selv fra start. Han åpner så rolig som han kan og sprekker allerede etter en halv runde, ifølge ham selv.

– Bare skriv at det var en fadese, jeg tar det med rak rygg, sier Iversen liggende på gresset noen sekunder etter målgang.

– Blir ikke mer realistisk å satse på OL

Han havnet så i en ordveksling med Bjørnestad Skar. Sprinteren fulgte nøye med på hva som utspant seg i rulleskiløypene og er ofte romkompis med Iversen på tur.

– Du kan jo gjøre som du pleier, si at dette ikke betyr noe for vinteren, sier Skar med et glimt i øyet, vel vitende om at Iversen nylig gikk hardt ut mot løpere som er i sommerform under rulleskikonkurransene i juli og august.

– Problemet er at dette har alt med langrenn å gjøre, smeller det fra Iversen – kanskje litt frustrert – og følger opp med et utsagn bare en person som tenker svart-hvitt klarer.

– Det var nesten komisk. Men da vet jeg det. Det blir ikke mer realistisk å satse på OL etter dette, men det er heldigvis lenge til.

Det er mulig han kjente litt ekstra på nederlagsfølelsen fordi han «duellerte» med dagens suverene testløp-vinner.

De aller fleste i startområdet gjør store øyne allerede når Simen Hegstad Krüger fyker ut av startblokkene og forserer første tjue meterne av 16 kilometeren. Holund rister på hodet og melder at klubb- og landslagskompisen «allerede har tatt tre sekunder på meg» når Krüger klatrer den første motbakken...

Halvveis inn i Krügers testløp smiler Nossum. Det er få som kjenner Lyn-gutten bedre enn ham. «Jeg har aldri sett ham sprekke», sier han.

Landslagstreneren får helt rett.

Krüger regelrett herjer med de andre og klokker inn til 34 minutter og noen og tjue sekunder. Det er dagens soleklare bestetid.

– Brutalt. Det er lenge siden jeg har pushet så hardt. Selv om det bare er et testrenn, så var det konkurransenerver i dag morges. Jeg følte jeg klarte å løse det, og det er interessant å gå i sånn høyde. Jeg har ikke gjort det før, sier Krüger.