Snøbrettkøyraren frå Kongsberg struttar av energi før OL-sesongen. No går alt hans veg.
– Det er heilt rått å vere meg om dagen. Livet leikar og eg har det moro kvar einaste dag, seier Sivertzen.
Men det var på ingen måte sjølvsagt for eit år sidan. Tvert imot. Ikkje ein gong han sjølv trudde på ei slik utvikling.
– Det stod nok dårlegare til med meg enn eg sa sjølv. Alt var veldig usikkert, seier han.
Infeksjon i hovudpulsåra
Det var i januar i fjor livet vart snudd opp-ned for Sivertzen. Ein infeksjon i ein stent i hovudpulsåra kosta han nesten livet.
– Nei, eg skulle vel ikkje ha overlevd. Ingen kunne svare meg på noko om eg hadde noko framtid, eller om kva som skulle skje, seier han.
Stenten som var problemet hadde redda han seks år tidlegare. Etter eit stygt fall under prøve-OL i 2009 hindra stenten ei blodåre i å kollapse.
Sju år etter heldt den same stenten på å ta frå snøbrettmiljøet deira største gledesspreiar.
– Visste ikkje kva som kom til å skje
– Det var fælt å vere Stian då. Då var det nok. Han visste ikkje kva som kom til å skje, om han fekk rørsla tilbake. Alt var utmattande, seier Helene Olafsen.
Stian var Olafsens beste ven og inspirasjonskjelde.
Så snudde det seg for Sivertzen, nærmast ut av ingenting. Brått var han på veg tilbake, og i mars i år deltok han i alle øvingane. Og like etterpå vann han ein konkurranse i Lofoten.
– Frå «eg veit ikkje om du greie å gå igjen» til der han er i dag på under eit år – det skulle eigentleg ikkje vore mogeleg, seier Helene Olafsen.
Vil bli minst like god som før
– Eg ønskjer ikkje å vere noko dårlegare enn det eg har vore før. Eg vi berre vise dei som er rundt meg at det går an, og få den same respekten tilbake.
Sivertzen har bronsen frå x-games i 2009 og frå VM i 2013.
Livsgløden og kroppen er iallfall tilbake i slag. Han er ikkje redd for å auke ambisjonane for neste sesong.
– Ingenting smakar betre enn ein OL-medalje, og eg trur eg har ein god sjanse til å ta det, seier han. I vinter fekk han tjuvtrene i OL-løypa i Pyeongchang.
– Ja, eg fekk prøve løypa såvidt, seier Stian Sivertzen.
Og ler hjarteleg igjen.