Det hele startet denne helgen. Da offentliggjorde den amerikanske eliteserien NWSL hvem som hadde fått plass på det de kalte «årets lag», og det besto altså av 11 spillere fra forskjellige lag.
Det høres kanskje ikke så overraskende ut at årets lag for kvinner i stor grad besto av spillere fra det amerikanske kvinnelandslaget, som vant VM-gull i sommer.
Likevel er det akkurat dette som har skapt fullt rabalder etter kåringen.
«Det blir ofte debatter rundt kåringer etter sesongen, men NWSLs 11 beste er på en annen planet når det kommer til det», skriver Sports Illustrated.
Det er nemlig ett problem:
De amerikanske verdensmesterene har knapt spilt seriefotball i år - og det skyldes en helt spesiell ordning.
Ta for eksempel USAs store stjerneskudd i VM, Rose Lavelle. Hun har bare spilt seks av 24 kamper for Washington Spirit, og scoret ett mål og hadde en målgivende. Likevel er hun på årets lag. Det samme gjelder langslagsspillerne Ali Krieger og Tobin Heath, som begge har spilt kun omtrent halvparten av årets kamper.
Lindsey Horan fikk 13 kamper, men scoret bare én gang. På andrelaget fikk Kelley O'Hara plass, selv om hun bare har vært på banen for laget sitt i fire kamper. Det samme gjaldt profilen Megan Rapinoe, som ikke spilte en eneste kamp før sjuende september.
– Kult med ramaskrik
Til og med spillerne selv reagerer på kåringen.
«Jeg trenger klarhet. Er både de 11 beste og de nest beste basert på serieprestasjonen? Hvis det stemmer, er det vanskelig å forstå», skriver Crystal Dunn på Twitter.
Landslagsprofilen Alex Morgan følger opp med: «Hæ»
– Flaut for NWSL, skriver North Carolina Courage-trener Paul Riley på Twitter.
«Disse kåringene vil bli sett på som en vits», mener Allie Long.
NRKs fotballekspert, Melissa Wiik, synes det er fint at mange stjerner sier klart ifra.
– Det er kult at det blir litt ramaskrik, for det betyr at man på skjerpe seg og følge bedre med senere for å ta riktige avgjørelser. Det kan føre til at kåringen blir tatt mer på alvor, og det er viktig for kvinnefotballen, påpeker Wiik.
NWSL opplyser at stemmene kom fra fans (20 prosent), eiere/direktører/trenere (20 prosent), media (20 prosent) og spillere (40 prosent), men Pro soccer usa skriver at bare fire av de 11 valgte spillerne var på utøvernes egen liste.
– Det høres jo ut som det er uklare retningslinjer, og utydelig hva man egentlig stemmer på også, mener Wiik.
Landslaget «eier» ligaspillere
Bakgrunnen for det hele handler om det spesielle systemet som er rundt det amerikanske kvinnelandslaget.
For siden det amerikanske fotballforbundet eier ligaen (NWSL), og også betaler lønna til USAs spillere, kan de dermed komme med sterke anbefalinger til hvordan de mener tiden til landslagsspillerne brukes best.
Landslaget samlet seg og hadde en felles oppkjøring til VM fra mai, og etter VM har de reist rundt i verden sammen i det de har kalt en gullfeirings-tour, og blant annet spilt flere privatlandskamper.
Det har gjort at landslagsspillerne knapt har fått tid til å spille seriefotball for klubbene sine.
Ifølge fotballnettstedet The 18 skal forbundet blant annet ha bedt Rose Lavelles trener om at hun skulle få hvile i en viktig seriekamp - et tema som var oppe også før VM og før den endelig troppen ble tatt ut.
Da endte flere klubber med å måtte la spillere de også selv betaler for være klare for USA fremfor seriespill.
– Jeg tror alle er skuffet, sa nevnte Riley, trener for årets seriemester, til The Equalizer.
– Vi dikterer ikke hva spillerne gjør fra dag til dag i klubbmiljøet sitt, men vi er innstilt på å samarbeide med dem for å sikre at helsen til spilleren kommer først og er prioritert, sier talsmann for fotballforbundet, Neil Buethe til Washington Post.
Systemet skiller seg fra hvordan man gjør det i Norge, hvor landslagssamlingene samkjøres med når det er seriespill. I USA mener man at ordningen er en av grunnene til landslagets suksess, fordi den gjør at landslagsspillerne får trent mer sammen.
– Det er stor forskjell fra Norge, hvor klubbene har det største ansvaret selv og må gjøre jobben med spillerne. Da blir prioriteringene annerledes. Men det kan sikkert være fordeler ved at landslaget «eier» spillerne også. Landslagsspillerne har for eksempel ropt høyt om likelønn, og når fotballforbundet eier ligaen kan det gi spillerne mer makt, sier Melissa Wiik.