Solskjær trenger en kopi av seg selv

Det var akkurat dette Ole Gunnar Solskjær skulle unngå.

Manchester United er allerede under press etter de fire første ligakampene. De har tatt kun fem poeng og snublet mot Southampton, Crystal Palace og Wolves.

Det er slike resultater som kan skape tvil blant fans og presse om hvor vidt Solskjær bør trene United.

På overflaten virker den svake starten som en forlengelse av Uniteds kollaps mot slutten av forrige sesong. Men starten har ikke vært så dårlig som den ser ut.

Faktisk har United spilt rimelig bra.

Uvanlig effektive

På én måte har Solskjær fortjent litt uflaks nå.

Da nordmannen ble midlertidig trener for United i slutten av desember i fjor, begynte United en vanvittig resultatrekke som tre måneder senere ga ham jobben permanent. De spilte bra, men var også uvanlig effektive. Spissene scoret på alt.

Så Solskjær var god, men også noe heldig. Han fortjente ikke like mye ros som han fikk.

Nå er det motsatt. United har spilt bra, uten å få uttelling. I alle de fire ligakampene denne sesongen har de skapt de største sjansene, men vunnet kun én av dem.

Solskjær er god, men uheldig. Han fortjener ikke all kritikken han får.

Burde hatt 12 poeng

Grunnlaget for slike konklusjoner er statistiske modeller som ikke bare måler antallet avslutninger for hvert lag, men sjansene for at avslutningene går inn. Altså størrelsen på hver sjanse.

Disse modellene kalles «forventede mål», på engelsk expected goals (ofte forkortet til «xG»). En avslutning som nesten er garantert å gå i mål, gis verdien 0,99. Et skudd fra midtbanen får maksimalt en verdi på 0,01.

Så skyter du 10 centimeter fra mål, går gjerne ballen i mål 99 av hundre ganger. Skyter du fra midtbanen, går den kanskje inn én av hundre ganger, om ikke sjeldnere.

Det finnes mange versjoner av disse modellene, men verdiene de gir sjansene er som oftest ganske like. Så for å analysere United, kan vi bruke Infogol, en app som har en egen modell.

Infogol viser at United var veldig effektive i åpningskampen mot Chelsea. Uniteds totale verdi for forventede mål var 2,2, mens Chelseas var 1,32.

Så mens United vant 4–0, hadde et mer rettferdig resultat vært 2–1.

Men i de andre kampene har det vært motsatt. Borte mot Wolves spilte United 1–1, men skapte 1,30 forventede mål mot Wolves sine 0,35.

Så, hjemme mot Crystal Palace, skapte United 2,56 forventede mål og slapp til 0,72. Kvaliteten på sjansene burde gitt dem en klar seier, men United tapte 2–1.

Og for to uker siden skapte United dobbelt så store sjanser som Southampton, men spilte 1–1.

Ikke kyniske nok

Slår man sammen verdiene over disse fire kampene, finner man at United er et av lagene som har sluppet til færrest store sjanser i ligaen.

Det hører med til historien at United ikke har møtt de mest offensiv lagene i ligaen, kanskje med unntak av Chelsea. Men forsvaret, som har blitt styrket av signeringene Aaron Wan-Bissaka og Harry Maguire i løpet av sommeren, har fungert bra.

Det er fremover i banen at United har manglet noe de siste tre kampene.

– I de kampene har vi dominert og skapt massevis av sjanser. Men vi har ikke fått uttelling, vi har ikke vært kyniske nok foran mål, har Solskjær sagt.

Hva mangler United? Det hadde hjulpet om Paul Pogba ikke hadde skutt et straffespark rett på keeper i andre omgang mot Wolves. Og United hadde nok slått Palace om ikke Marcus Rashford hadde dundret en ny straffe i stolpen.

Men det er ikke bare fra krittmerket at United har slitt.

Trenger mer fra Rashford

Også fra åpent spill har de bommet mye. Omtrent en tredjedel av Uniteds avslutninger denne sesongen har truffet mål. Mot Palace hadde de 22 avslutninger – tre av dem traff mellom stengene.

Og Palace? De hadde fem avslutninger og scoret to mål.

Solskjær må få spissene i form, spesielt Rashford. Det 21-årige akademiproduktet er førstevalg som alenespiss nå som Romelu Lukaku er solgt til Inter og Anthony Martial er skadet.

Solskjær sier at han stadig trener innlegg og avslutninger med Rashford. Spissen er dyktig til å komme til avslutninger – han må bare omsette flere av dem.

Samtidig vet Solskjær at United også skaper store sjanser som ikke engang dukker opp i statistikkene.

De «enkle» målene

Flere ganger har nemlig United slått inn foran mål, uten at en spiss har luktet innlegget eller timet løpet riktig. En spiss med større målteft, som Solskjær selv var i sine glansdager, hadde luktet slike sjanser og avsluttet fra kloss hold.

– Vi har unge spillere og de må lære hvordan man scorer de enkle målene som jeg pleide å score. De teller like mye som alle de andre, har Solskjær sagt.

Dette er en utfordring til Rashford og Martial. Ifølge nettsiden The Athletic har duoen scoret kun ni ligamål innenfor femmeteren siden august 2016. I løpet av samme periode har Manchester Citys superspiss Sergio Agüero scoret 14 mål fra samme hold.

Fire av de seks topplagene i Premier League har minst én angriper som spesialiserer seg i å ta opp gode posisjoner inne i feltet.

City har Agüero og Raheem Sterling, Liverpool har Mohamed Salah, Tottenham har Harry Kane, og Arsenal har både Pierre-Emerick Aubameyang og Alexandre Lacazette. Mål fra kloss hold – headinger, returer, pasninger i nettet fra to meter – virker enkle, men de vinner kamper.

Solskjær trenger en måljeger som lukter slike sjanser. Han trenger en kopi av seg selv.

Spiller ikke som før

Håpet hans er at Rashford og Martial kan blir bedre på denne delen av spillet. Enn så lenge kan Solskjær trøste seg med at United sannsynligvis vil forbedre resultatene om de fortsetter å spille som de gjør.

Derfor gir han lite oppmerksomhet til dem som trekker linjer mellom prestasjonene nå og de i mai.

Mange har for eksempel nevnt at United ikke har vunnet borte i ligaen siden februar. Den rekken ville nok fortsatt om United hadde spilt som de gjorde før sommeren. Men før sommeren slet United med moralen og innstillingen. Laget var sykt.

Sjansene de skaper for øyeblikket, antyder at de er friskmeldte. Solskjær trenger bare at spillerne setter ballen i mål.

Og om noen kan lære bort den kunsten, så bør det jo være ham.