Uten en stadion med åtte baner er det over og ut for Bislett som arrangør av internasjonale friidrettsstevner.
- Dette er ingen god løsning. Jeg ser det som vanskelig at staten går inn med 250 millioner kroner, mente Tom Fremstad, umiddelbart etter at byrådsleder Erling Lae presenterte byrådsbeslutningen for nye Bislett stadion onsdag.
Fredag bankes planene gjennom i Oslo bystyre uavhengig av hvor mye staten er villig til å bidra med på sikt.
Byrådsleder Erling Lae mener Oslo Kommune nå har gjort sitt.
Samme dag avgjøres Bislett Games skjebne på et møte i Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i Paris.
Det spørs om de kjøper den framdriftsplanen som ble skissert i Oslo Rådhus onsdag. IAAF er klokkeklare på hva de forventer av standard.
Staten må bidra mer
Byrådet har for lengst vedtatt å bygge en ny stadion med åtte baner etter internasjonal standard.
Det fremmer bystyret nå.
- Oslo kommune går inn med 350 millioner, og vi mener vi har gjort vårt. Staten må ta resten av regningen. Kulturdepartementet har gitt signaler om 50 millioner. I tillegg trenger vi 50 millioner kroner hvert år i fire år. Vi kan ikke gå inn for noen mellomalternativer. Alternativet er nullalternativet; et byanlegg basert på dagens anlegg til 200 millioner som ikke har internasjonale standarder, sa byrådsleder Erling Lae da han la fram planene.
Det vil si ingen storstevner på Bislett i framtida. Totalregningen for et nytt Bislett etter internasjonale standarder er på 604 millioner kroner.
Da mener byråd for miljø og samferdsel, Hilde Barstad, at kalkylene er strippet ned til det forsvarlige for å tilfredsstille kravene til utøverne og tilskuerne.
I Bislett-saken er det mye som er mulig, mener Svein-Arne Hansen.
- Vi må gå i dialog med storting, regjering og idrettsorganisasjonene for å se hvordan vi kan komme fram til en økonomisk løsning for de resterende 200 millionene. Vi er kommet så langt som vi kan klare å komme, supplerte byråd Barstad.
Skeptisk
Fremstad i Bislettalliansen mente man måtte sette sin lit til at Riksantikvaren kunne komme med en billigere løsning som etterkom de internasjonale standardene.
Riksantikvaren er i gang med å utrede nok et alternativ.
I sju år har det haglet med forskjellige utbyggingsalternativer for Bislett. Ingen er så langt blitt noe av.
- Det er vår vurdering at det finnes krefter for å få dette til. Til sjuende og sist tror vi vel at ingen sier nei til dette, sa Fremstad.
Akkurat det har han sagt noen ganger.
Bislett-sjef og visepresident i Norges Fri-idrettsforbund, Svein Arne Hansen, var mer optimistisk.
- Det ser ut som vi får en stadion med en rimelig løsning. Jeg kan ikke se at staten kan si nei til dette. Vi må forsøke å overbevise politikerne om at vi trenger et anlegg. I den store sammenhengen er det ikke store penger det dreier seg om. Hadde dette dreid seg om fotball eller ski hadde det vært penger på bordet for lengst, mente Hansen.
Men er dette godt nok for deg å komme med til Paris fredag?
- Jeg får legge det fram slik som det ble sagt her. Jeg er glad for det byrådet la fram. Men det er for eksempel mulig at IAAF sier velkommen tilbake i 2006. I Bislett-saken er det mye som er mulig, mente Hansen.